Vi vasker, smører og pynter oss med hudprodukter. Det går hardt utover miljøet.

  • Viktoria Holsvik
  • Jan Øivind Holm
  • Teresa Løvold Berents
Mange hudpleieprodukter kan faktisk virke mot sin hensikt. De kan ofte inneholde svært mange kjemikalier som strengt tatt ikke er nødvendige for å berike huden, skriver kronikkforfatterne.

Kjemikalier har konsekvenser. Også de man har i ansiktet.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

De aller fleste av oss bruker kosmetiske produkter i en eller annen form, enten det er sminke, kremer, parfyme eller tannkrem. Men produktvalget er ofte tilfeldig. Dette må endres. Vi må være klar over at alt det vi vasker, smører og pynter oss med, påvirker oss selv og miljøet.

Mange hudpleieprodukter kan faktisk virke mot sin hensikt. Ofte kan de inneholde svært mange kjemikalier som strengt tatt ikke er nødvendige for å berike huden.

Store fysiologiske skader

Flere av de minste kjemikaliene i kroppspleieprodukter vil kunne tas opp i kroppen via huden. Effekten disse har i kroppen, kan være mange. I tillegg havner kroppspleieproduktene til slutt i miljøet når vi vasker det av oss eller kaster det. Mange typer ansiktsrenser, dusjsåper og sjampoer inneholder mikroplast som polyetylen.

Etter bruk skylles produktene ned i avløpet og mye av mikroplasten havner derfor i havet. Mikroplasten spises og hopes opp i mikroorganismer, fisker og andre marine dyr. Der skaper den store fysiologiske skader. Mikroplasten kan også absorbere giftige stoffer fra miljøet. Disse overføres til blant annet dyr og mennesker.

Mange hundre tusen tonn mikroplast fra kosmetiske produkter har hopet seg opp i verdensmiljøet i løpet av de siste 50 årene. Dette bidrar til at våre økosystemer og matkjeder blir utsatt for alvorlig forurensing.

Vanskelig å bli kvitt hovedsynderen

Hovedsynderen er polyetylen, som er kjent for å være ekstra vanskelig å bli kvitt. Mange ingredienser i kosmetikk er også potensielt helseskadelige ved at de gir allergier og hudsykdommer.

Et eksempel er konserveringsmidler med de vanskelige betegnelsene methylchloro- og methylisothiazolinone. Disse kan gi alvorlige allergiske reaksjoner i huden. Et annet eksempel er parfymestoffet butylphenyl methylpropional, BMHCA. Det ble forbudt i EU tidligere i år, da det er påvist risiko for allergiutvikling.

Krever stor innsats å sette seg inn i konsekvensene

Forbrukere har krav på informasjon om produkter de kjøper. De skal da kunne ta et opplyst valg. Det finnes derfor en innholdsdeklarasjon på kosmetiske produkter som lister opp kjemikaliene som er brukt. Men denne innholdsdeklarasjonen er uforståelig for majoriteten av forbrukere. Den er fylt opp med avanserte kjemiske navn som bare høyt utdannede innen realfag kan forstå.

Dessuten er skriften på innholdsdeklarasjoner ofte svært liten, nærmest uleselig, for å gi plass til logo og annen layout på produktene.

For de få som klarer å lese innholdsdeklarasjonen, kreves det en stor innsats for å sette seg inn i konsekvensene av hvert kjemikalie. For det er heller ikke slik at en godt utdannet kjemiker kan titte på en lang innholdsdeklarasjon og automatisk ha kunnskapen om forskningen bak hvert stoff.

Enklere for forbrukere å ta opplyste valg

Det krever tid, interesse og tilgang til databaser. Det krever også kompetanse innen å søke opp, lese, forstå og være kritisk til forskningen man leser. Når hvermannsen står i butikken og ønsker å kjøpe en enkel sjampo som ofte inneholder et titall av ingredienser, er det ikke realistisk at denne innholdsdeklarasjonen er til noe som helst hjelp for at forbrukeren skal ta dette opplyste valget.

Samfunnet i dag er preget av økt tempo og effektivitet. Valgene i hverdagen skal derfor tas raskt. Produkter som er merket med svanemerket eller nøkkelhullsmerket, gjør det enklere for forbrukere å ta opplyste valg. Med ett øyekast kan forbrukeren se om produktet er trygt for miljøet og om det er sunt. Det samme burde gjelde for innholdsdeklarasjoner i kosmetiske produkter.

Myndighetene må ta tak

Det må innføres et påbud om konsekvensmerking. Enten i form av et enkelt fargekodet merke eller ved å innføre fargekodede ingredienser i innholdsdeklarasjonen. Da kan enhver forbruker med eller uten faglig bakgrunn, enkelt se om produktet inneholder stoffer som er miljøskadelige, eller helseskadelige.

Forbrukerne kunne også sett om produktet inneholder mikroplast eller allergener dersom de kjemiske navnene var etterfulgt av spesifikke symboler.

Samtlige forbrukere kunne da med ett øyekast se hovedkonsekvensene av kjemikaliene i produktet. Dette ville være et ufattelig enkelt og effektivt tiltak som hadde økt både kompetansen og bevisstheten til forbrukere. Ikke minst ville det økt tryggheten man har til hudprodukter man kjøper.

Produsenter må ta ansvar for konsekvenser av sine produkter og dine kjøp. Dette burde være en selvfølge. Ikke minst i et etisk perspektiv. Her må myndighetene ta tak.

Det må bli lovpålagt å merke kosmetiske produkter med kjemikaliers konsekvenser. Slik kan forbrukere ta bevisste og trygge valg som ikke skader miljøet, og som bidrar til god helse.