Ivanka Trump vil bli USAs første kvinnelige president. Kanskje er hun det allerede. | Arwa Mahdawi
I pappas fotspor?
Michael Wolffs eksplosive bok om Det hvite hus under Donald Trump avslører førstedatterens ambisjoner. Men hvorfor bry seg med en kjedelig valgprosess når hun allerede har så mye makt?
Ivanka Trump og Jared Kushner er et ganske flott par, er de ikke? Med et forbilledlig forhold. Mens andre par tilbringer kveldene med å spise middag og se på tv, ser det ut som Javanka knytter sine bånd ved å stikke hodene sammen over detaljerte strategiplaner for verdensherredømme. Ifølge Michael Wolffs nye bok, Fire and Fury: Inside the Trump White House, har Ivanka og Jared lagt klare planer for fremtiden.
Wolff skriver at paret har «inngått en resolutt avtale om at Ivanka skal få stille til presidentvalg før Jared ... Den første kvinnelige presidenten, reflekterte Ivanka, blir nok ikke Hillary Clinton; det blir Ivanka Trump».
En latterlig tanke?
Mange har ledd høyt av Ivankas tydelige politiske ambisjoner. Kan en kvinne som selger sandaler og legger ut motivasjonssitater på Instagram mens hun prøver seg litt som ubetalt praktikant i Det hvite hus, på alvor tro at hun fortjener verdens høyeste embete? Det er nesten like latterlig som tanken på at en realitystjerne uten politisk erfaring skal bli president! Ikke tale om!
Republikanernes strateg Rick Wilson sa for eksempel til CNN at «det er mye mer sannsynlig at Ivanka vil kjøre rundt i en Volvo ... og dra på besøk til mannen sin ved en straffeanstalt enn at hun en eller annen gang vil bli USAs president».
Selv om jeg gjerne skulle sett at Ivankas fremtid besto av Volvo-er og oransje kjeledresser fremfor Air Force One og Det hvite hus, er jeg ikke så sikker på at det blir tilfelle. Jeg tror rett og slett at førstedatteren har rett: om USA får en kvinnelig president i nærmeste fremtid, blir det Ivanka Trump. Det er til og med mulig å påstå at Ivanka allerede er USAs første kvinnelige president.
Harald Stanghelle om Trump senior: Bøllete, hårsår, selvopptatt, inkompetent og med tvilsom impulskontroll. Og i rute til å bli gjenvalgt som USAs president
Er i realiteten deltidspresident
Etter at hun kom inn i staben i Det hvite hus, i en stilling ingen helt ser ut til å forstå, har Ivanka skapt seg en fast plass som deltager på verdensarenaen. Hun fikk for eksempel være til stede under G20-møtene og diskuterte migrasjon fra Afrika med presidentene fra Kina, Russland og Tyrkia samt Angela Merkel og Theresa May.
Hun reiste til India for å være med og lede et globalt toppmøte om gründervirksomhet sammen med den indiske statsministeren Narendra Modi. Hun opprettet et fond for kvinnelige gründere sammen med Verdensbanken.
Hun er i realiteten deltidspresident, og nå ser det ut som hun sikter mot heltidsengasjement.
Bildet av Ivanka har kanskje et sukkersøtt skjær – den hengivne datteren, omsorgsfulle moren og kjærlige ektefellen – men hun har vist seg å være temmelig hensynsløs på vegne av egne ambisjoner og for å sikre at merkevaren hennes ikke skades av farens handlinger. Wolffs bok forteller at Steve Bannon anklaget Ivanka for jevnlig å lekke informasjon fra Det hvite hus for å sikre at hun selv og Jared tok seg bra ut, og Bannon ga henne kallenavnet «lekkasjedronningen». Det kan virke som han har rett.
7 lekkasjer fra bokbomben som Trump ville stoppe
Lekkasjedronning med ryktekontroll
Hver gang Trump gjør noe som kan skade datterens renommé blant de New York-liberale i Ivankas sosiale nettverk, dukker det opp informasjon fra mystiske kilder i mediene, som forteller hvordan Ivanka og Jared jobber tappert dag ut og dag inn for at alt skal bli bra. I fjor ble det for eksempel hyppig rapportert om hvilken avgjørende innsats Javanka gjorde for å stanse Trump fra å omstøte Obama-administrasjonens bestemmelser som beskytter rettighetene til LHBT-personer på arbeidsplassen.
Lekkasjedronningens ryktekontrollstrategi ser ut til å ha reddet merkevaren hennes fra å synke. Selv om Ivanka har begynt å få mye mer kritikk fra de liberale mediene nå enn det hun gjorde under Trumps presidentkampanje, virker det fremdeles som hun har støtte fra begge sider.
En meningsmåling utført av Politico/Morning Consult i juli i fjor, viste at 44 prosent av velgerne i USA ser positivt på Ivanka. Og en undersøkelse som ble publisert av YouGov på slutten av fjoråret, kunne fortelle at omdømmet til klesmerket hennes blant forbrukere som stemmer demokratisk, kontinuerlig har beveget seg i positiv retning siden slutten av våren 2017. Siden Ivankas klesmerke er sammenvevd med hennes personlige merkevare, kan det bety at tilliten blant demokratene er på vei opp.
Hva som helst kan skje
Hvis Ivanka stiller som kandidat ved presidentvalget, blir det trolig for republikanerne, og hun må gå bort fra sitt nåværende foregivende om mild progressivitet. Se bare på Storbritannia: det er en grunn til at de eneste to kvinnelige statsministrene de har hatt, begge har vært konservative. Det blir nok altfor mye for det britiske etablissementet å velge en kvinnelig leder som også er liberal.
I det mer religiøse, mindre tolerante USA, er det en enda større utfordring. Hillary Clinton fikk kanskje flest stemmer i 2016, men det store kvinnehatet rettet mot henne, gjorde det tydelig at det amerikanske etablissementet fremdeles finner det nesten umulig å svelge tanken om et statsoverhode som er kvinne. I hvert fall ikke en kvinne som er demokrat.
Men kanskje ikke Ivanka vil trenge å håndtere så kjedelige ting som demokratiske valg, slik Clinton måtte. Kanskje Trump, på sin typiske innovative måte, simpelthen endrer grunnloven og utnevner Ivanka til USAs keiserinne med en tweet klokken 3 om natten. Det er slett ikke umulig. Vi er tross alt helt i begynnelsen av et allerede utmattende 2018. I virkeligheten kan hva som helst hende.
Kronikken er først publisert i The Guardian. Oversatt av Inger Sverreson Holmes
