Kronikk

Osloskolens skjevheter - en kamp i motvind

  • 67 lærere og andre ansatte ved Bjørnholt videregående skole, Søndre Nordstrand, Oslo
    Se nederst i saken for alle navnene.

Annelene Rør (f.v), Tore Flø Brekke og Ingvild Storaker Kilander er blant de 67 lærerne og øvrige ansatte som har signert denne kronikken . Foto: Privat

Osloskolen, slik den styres i dag – etter økonomiske resultater i et fritt marked, bidrar til å forsterke forskjellene. Vi håper politikerne kan endre systemet før trykket blir for høyt.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

5. mars 2018 deltok lektor ved Ulsrud videregående skole, Simon Malkenes, på Dagsnytt Atten. Der åpnet han et vindu inn til en skoletime i en av hans klasser.

For oss på Bjørnholt videregående skole var utsikten han beskrev kjent, og vi kjenner oss godt igjen i utfordringene Malkenes skisserte. Ikke som følge av håpløse elever, men på grunn av et kart som ikke passer med terrenget.

Les også

LES OGSÅ: Bjørnholt videregående skole innfører adgangskontroll for elever og ansatte

Debatten som Malkenes forsøkte å løfte, har dessverre havnet i skyggen av andre – også viktige – tema, som ytringsfrihet i Osloskolen, voldelige elever og Opplæringslovens nye mobbeparagraf. Mange paralleller kan trekkes mellom disse temaene, men dette innleggets formål er først og fremst å belyse det vi oppfattet at Malkenes forsøkte å ta tak i på Dagsnytt Atten: et system som ikke er tilpasset virkeligheten.

Vi mener Osloskolen særlig har to grunnleggende problemer knyttet til ressursfordeling og læringsmiljø:

PROBLEM 1:

For det første fører det karakterbaserte inntaket til at elevene med de beste karakterene står helt fritt til å velge den skolen de vil, mens elevene med svake karakterer må ta til takke med skolen som deres karaktersnitt kvalifiserer dem til.

33 primærsøkere til 130 plasser

Bjørnholt videregående skole er en skole som kjenner dette systemets slagside veldig godt. For skoleåret 2018/19 har vi fått tildelt 130 studieplasser for VG1 studiespesialisering.

Problemet er at vi, pr. 3. mars 2018, hadde 33 primærsøkere, altså elever som har Bjørnholt videregående skole som sitt førstevalg. Det betyr at kun 33 av 130 i realiteten vil oppleve fritt skolevalg, mens de resterende 97 står uten andre valg enn å ta imot den plassen de får.

«Opphopningsplass»

Vi vet at skoler med sentrumsnær beliggenhet naturlig får flere søkere. Det betyr at disse skolene kan velge og vrake blant de sterkeste elevene, mens andre skoler, som eksempelvis Bjørnholt og Ulsrud vgs., blir opphopningsplass for de mest sårbare og umotiverte elevene.

Det er ikke noe galt i ønsket om å belønne elever som arbeider hardt og gjør det godt på skolen, men la oss være ærlige: At alle elever i Norge har lik rett på utdanning betyr ikke at de har like muligheter til å gjøre det bra. Mange elever sliter med så krevende psykososiale utfordringer at andre, helt grunnleggende behov må dekkes først.

De som kommer med betydelige mangler etter grunnskolen

Kompetansekravene i videregående opplæring bygger på at elevene først har gjennomført en vellykket 10-årig grunnskoleopplæring i Norge. Elever som kommer inn med betydelige mangler i denne grunnopplæringen, står overfor særdeles krevende faglige utfordringer som må takles før de kan starte på den videregående opplæringen.

Jo flere sårbare og umotiverte elever som samles i et klasserom, desto vanskeligere blir det å tilrettelegge undervisningen og forhindre frafall. Det blir veldig vanskelig for læreren å skulle ivareta klassens lovfestede rett til opplæring samtidig som han/hun har eneansvaret for alle de sårbare, umotiverte og tidvis utagerende elevenes behov.

Dette er også økonomisk utfordrende fordi disse elevene krever ekstra oppfølging av et kostbart støtteapparat

PROBLEM 2:

Det andre problemet med Osloskolen vi ønsker å peke på, er stykkprisfinansieringen av elever i kombinasjon med telledatoer.

Mister elever – og penger – underveis

Når finansieringen fra kommunen følger elevene slik den gjør i dag, fører dette til at skolenes økonomi blir stadig dårligere etter hvert som elever faller ut i løpet av skoleåret.

Bjørnholt videregående skole starter eksempelvis skoleåret med x antall elever og det dannes klasser i fellesfag og programfag med disse elevene. I starten av skoleåret mister vi elever som har stått på venteliste hos andre skoler, og som etter hvert får studieplass der. Klassene reduseres, men siden det koster like mye å undervise en klasse på 21 elever som 30 elever, bruker vi mer penger pr. elev enn skoler som får fylt sine klasserom.

I løpet av skoleåret mister vi i tillegg, av ulike årsaker, stadig flere elever. I skoleåret 2017/2018 har så langt rundt 100 elever sluttet på skolen vår. Hver av disse elevene «har med seg» ca. 100.000 kroner.

Eksakt hvor mye penger skolen taper, avhenger av når eleven forsvinner. Det er tre telledatoer i løpet av året, og for hver telledato reduseres budsjettet. Det økonomiske tapet kommer selv om vi ikke har mulighet til å spare inn på lønnsutgifter i løpet av skoleåret. Det er hverken ønskelig eller praktisk å slå sammen klasser eller legge ned fag underveis i skoleåret. Isteden må vi fullføre planen med utgifter som overstiger inntektene, med den konsekvens at vi må spare inn underskuddet neste halvår.

Negativ spiral

For skoler som har ressurssterke elever som mestrer skolehverdagen, ofte ved hjelp av ressurssterke foreldre, er dette er et ubetydelig problem. Problemet er betydelig større for elever med vesentlige lærevansker, psykososiale utfordringer, utfordrende hjemmemiljø eller en familieøkonomi som krever at elevene bruker fritiden på arbeid for å bidra med penger til husholdningen.

Disse tingene henger ofte sammen, og øker sannsynligheten for frafall i løpet av skoleåret. Ekstra utfordrende er det når stykkprisfinansieringen kombineres med det karakterbaserte inntaket.

De mest vanskeligstilte elevene, med størst sannsynlighet for å falle fra og som krever ekstra oppfølging, samles dermed på enkeltskoler som, på grunn av lave søkertall og høyt frafall, i utgangspunktet har dårlig økonomi.

Når disse elevene faller ut av utdanningsløpet fordi skolen ikke har nok ressurser å sette inn for å hjelpe dem gjennom, taper skolen finansiering og får enda dårligere økonomi. Da har skolen færre ressurser å sette inn for å hjelpe sine resterende elever, og slik trekkes skolen inn i en negativ spiral. Vårt håp er at de ansvarlige snart kan ende spiralen.

Alle taper

Dette er ikke kritikk av egen ledelse, men av systemet.

Alle taper når elever ikke lærer det de skal lære og i verste fall dropper ut fra skolen fordi de mangler støtten og tilretteleggingen de både har krav på og behov for. Elevene frarøves sin utdanning, arbeidsplasser går tapt og samfunnet mister medborgere med best mulig forutsetninger for å bli blant dem som bidrar med mer enn han/hun koster.

Alle ønsker å mestre, men innenfor dagens system er ikke dette mulig. Vi vet at sannsynligheten for å lykkes videre i livet øker i takt med antall år på skolen. Da må vi gi våre barn like muligheter gjennom lik kvalitet på utdanningen.

Men når Osloskolen over lang tid har vært organisert slik at de sterkeste elevene samles på enkeltskoler med god økonomi, mens sårbare elever samles på skoler med stadig dårligere økonomi, skaper vi en trykkoker som for alvor har begynt å slå sprekker. Osloskolen, slik den styres i dag – etter økonomiske resultater i et fritt marked, bidrar til å øke segregeringen og forsterke forskjellene. Vi håper politikerne kan endre systemet før trykket blir for høyt.

En innstendig bønn om forandring fra lærere og andre ansatte ved Bjørnholt videregående skole:

Aina Rognstad, Alevtina Polyakova, Amina Nur, Ana M. Hoyos, Anette Nodeland Elvetun, Anne Sagbakken, Annelene Rør, Audun Øksendal, Aziz Ahmed Sethi, Bashkim Idrizi, Birgitte Lie, David Sviland, Eirik Sanne Hardersen, Eivind Sælid, Elisabeth K. Ekeberg, Elvira Delic, Erik Hegseth Sesseng, Frank Wange Fosse, Hassan Ahmed Hassan, Helene Hognestad Petersen, Ingebjørg Eikenes, Ingvild Storaker Kilander, Ismail Saif Gul, Jacqueline Zuleta, Jamal Ahmed Abdi, Jan Vaaland Johannessen, Jeanne Terjesen, John Riise, Juan Arango, Kari Myrvang, Kathrine Græsdal, Kjetil Austvoll-Dahlgren, Kyrre Breien, Lars Johansson, Laurent Desavis, Mahmood Ahmad, Maria Mortensen, Maria Vazquez Gonzalez, Marianne Tangen Bråthen, Marianne Hjulstad, Marianne Hoel Sørlie, Marie Eide Lien, Marte Rimstad Berntsen, Martin Foyn Bjerknes, May-Brit Kreutzer Lomsø, Morten Bentsen, Peter Marcinkowski, Philip Schnekenburger, Qasim Butt, Radisa Bukejlovic, Ritchie Cavander-Cole, Rizwan Ali Mohammad, Rolf Wiggo Sandnes, Runa Forbord, Sigrid Grimnes, Simen H. Askeland, Siri Salkjelsvik, Snorre Haabeth, Sondre Sandberg, Stian André Hansen, Tina Deehr Johannesen, Tore Flø Brekke, Torkel E. Degnæs, Øyvind Sandve, Jane Tobiassen, Ola Dyrhaug Eggen og Rune Christensen.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Ulsrud-saken
  3. Debatt

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Problemskoler kan få millioner ekstra - prestisjeskoler mindre

  2. OSLOBY

    Lærere advarer: I Oslo kan få elever i klassen gi problemer for skolen

  3. OSLOBY

    De mest populære skolene har fått mest penger i Oslo. Nå vil byrådet vrake ordningen.

  4. DEBATT

    Les hvorfor Lærerprofesjonens etiske råd stiller seg bak lærer Simon Malkenes

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 27. mai

  6. OSLOBY

    Alle vil segregerte Oslo-skoler til livs – stor uenighet om hvordan