Kronikk

Russland er på randen av nervesammenbrudd | Jelizaveta Aleksandrova-Zorina

  • Jelizaveta Aleksandrovna-Zorina
    russisk forfatter og journalist

Nå når Russland er nedsenket i en landsomfattende depressiv psykose, finner russerne avkobling i TV, vodka, narkotika og krig. Landet ligger på topp i Europa når det gjelder dødelighet, skriver Jelizaveta Aleksandrova-Zorina. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: AP photo / NTB Scanpix

Verdens største land har sunket ned i en myr av mismot.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Russland ønsker ikke opposisjonen å være opposisjon. Borgerne ønsker ikke å være samfunnsborgere. De lider av et offerkompleks og tror at ingenting avhenger av dem, at de ikke er i stand til å endre noe som helst.

«Slik har det alltid vært,» sier de med en unnskyldende mine – og skriver slik under på sin egen manglende handlekraft som samfunnsborgere.

Kollapsen i 90-årene, de håpløse, dystre «nullårene», og nå Putin-styrets jernhånd, med avlyste valg, gjennomkorrupt byråkrati, mediemonopol, politiske rettssaker og et faktisk forbud mot protestdemonstrasjoner, har ført til at russerne nå føler seg totalt hjelpeløse overfor staten.

140 millioner mennesker har sunket ned i en søvngjengertilstand, de har nesten mistet overlevelsesinstinktet.

De hater myndighetene, men har en patologisk frykt for forandring. De føler seg forsvarsløse og urettferdig behandlet, men kan ikke fordra rettighetsforkjempere.

De hater byråkratene og regjeringen, men forsvarer at staten blander seg inn og bestemmer på alle livets områder.

De er redd for politiet, men ønsker at politiets kontroll i landet må styrkes.

De føler at de blir bedratt, men tror på det de hører på tv.

Les også

Mens vestlige politikere ble traktert med russisk kaviar til titusenvis av kroner og luksusturer, kastet regimet kritikerne i fengsel

Politisk hjernevask

Den amerikanske psykologen Martin Seligman har beskrevet et fenomen som kalles «lært hjelpeløshet». Han utsatte to grupper med hunder for elektriske støt: Hundene i den første gruppen kunne skru av strømmen ved å trykke snuten mot et panel, mens hundene i den andre gruppen ikke kunne kontrollere støtene.

Kronikkforfatter Jelizaveta Aleksandrova-Zorina er russisk forfatter og journalist. Foto: Ira Poljarnaja

Hundene ble deretter plassert sammen i en innhegning omringet av et lavt gjerde, og igjen ble de utsatt for støt. Hundene fra den første gruppen hoppet over gjerdet for å komme unna ubehaget, men hundene fra den andre gruppen foretok seg ikke noe som helst. Det russiske folk er blitt som denne andre gruppen med hunder.

Når det ikke finnes grunner til å elske sitt eget land, kan man hate nabolandene.

Når du er ute av stand til å endre ditt eget liv, kan du alltids ødelegge andres. I Russland er det et skarpt skille mellom folket og statens anliggender.

Den lille herskende klassen disponerer landets ressurser som om det var deres private eiendom. I tillegg forsøker man å erstatte folks følelse av egen verdighet, som nå blir trampet ned i sølen, med nasjonal stolthet, og i stedet for kamp for egne rettigheter blir man tilbudt krig.

Propagandamakerne i Kreml har øyensynlig forstått den gåtefulle russiske sjelen. De har klart å forene manipulasjonsteknologi og nasjonale stereotyper.

Les også

50-årslaget til Moskvas rikeste gikk helt galt. Alt startet da oligarken parkerte en Mercedes Maybach foran den røde løperen.

De fordømtes patriotisme

Hjernevasken i vårt land som gjelder utenrikspolitikk, preges av motsetningen «vårt eget – det fremmede»: «vi – de andre», «patrioter – landsforrædere», «Russland–Europa». Derfor blir informasjon om korrupsjon og om milliardformuene til Putins venner oppfattet som «løgner fra utenlandske agenter» av den jevne borger.

Når noen tar til orde for at den politiske kursen må endres, blir det straks kalt «proamerikanske utsagn». Appeller om å få slutt på krigen i Ukraina blir betraktet som «antirussiske uttalelser».

Nå når Russland er nedsenket i en landsomfattende depressiv psykose, finner russerne avkobling i TV, vodka, narkotika og krig.

Landet ligger på topp i Europa når det gjelder dødelighet, på verdensbasis har de bare Afghanistan og 16 afrikanske land foran seg. Hver tredje russiske mann dør før oppnådd pensjonsalder. Åtte prosent av russerne lever under fattigdomsgrensen. Og dét i et land som har 131 milliardærer og 180.000 dollarmillionærer.

Russerne føler seg totalt hjelpeløse overfor staten. 140 millioner mennesker har sunket ned i en søvngjengertilstand, de har nesten mistet overlevelsesinstinktet, mener Jelizaveta Aleksandrova-Zorina. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: AP photo / NTB Scanpix

Men dette hører vi ikke noe om i nyhetene. Hvorfor skulle vel de fordømte høre om skjebnen som venter dem? Trinnene på den sosiale stigen er revet bort.

Hvert år forsvinner byer og landsbyer fra russlandskartet, ungdommen har ingen fremtidsutsikter, de voksne har ikke arbeid, de gamle har ikke en pensjon de kan leve av. Ute i provinsen lever millioner uten innlagt vann og kloakk, i landsbyene står det skakke hus med utedo, akkurat som for hundrevis av år siden. Folk har ikke sentralfyring, men vedovner, innlagt gass er for mange av innbyggerne i dette «olje- og gassimperiet» en uoppnåelig dagdrøm.

Les også

Hvor mektig er egentlig Putin? Russiske opposisjonelle mener Vesten tar helt feil.

Propaganda som psykoterapi

Men sivilisasjonen har selvfølgelig gjort sitt inntog også på disse stedene: På hvert eneste hus rager en TV-paraboltallerken frem som et utstående øre. Og innbyggerne i fattigslige byer og utdøende landsbyer sitter klistret til skjermen og hører på statsvitere, økonomer og andre «eksperter» som forteller om hvordan hele verden hater russerne bare fordi de er russere.

Det eneste som gjenstår når man har forsonet seg med håpløsheten, er å sette sin lit til en falsk «patriotisme» og legge alle dem for hat, som de på toppen peker på, så man ikke skal gå fra vettet av fortvilelse, gru og gremmelse.

Propagandaen fra Kreml fungerer ikke bare som manipulasjon av den offentlige bevissthet, men som psykoterapi på nasjonalt nivå. Arbeidsløshet, krise, fattigdom? Vi er da en storslått nasjon! Har ikke økonomien tålt sanksjonene? Men hele verden frykter oss jo! Ligger vi på 91. plass, mellom Guatemala og Laos, i levestandard? Men Russland har jo en helt egen vei å gå!

I løpet av årene med Putins «stabilitet» har landet mottatt 3,5 trillioner oljedollar, men ingen aner hvem det er som har fått disse pengene inn på sine bankkonti, skriver Jelizaveta Aleksandrova-Zorina. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: REUTERS/Viktor Korotayev / NTB scanpix

I løpet av årene med Putins «stabilitet» har landet mottatt 3,5 trillioner oljedollar, men ingen aner hvem det er som har fått disse pengene inn på sine bankkonti. Putin har rundlurt alle sammen! Den fornedrede nasjonen, plyndret av sin egen «elite», har tydd til psykologisk kompensasjon gjennom imperialistisk ideologi og militaristisk retorikk.

Dette samfunnet kunne ikke vært bedre rustet til å ta imot autoritær ideologi, aggressive militaristiske kampanjer og nasjonalistiske ideer om hevn.

Kronikken er en forkortet versjon av et essay i Samtiden, som lanseres på Litteraturhuset 4. desember. Tema: revolusjon. Teksten er oversatt fra russisk av Marit Bjerkeng.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Russland
  2. Utenrikspolitikk
  3. Alkohol
  4. Vladimir Putin
  5. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Ikke tenk. Ikke snakk. Ikke nevn hans navn. Løkken av taushet trekker seg sammen i Putins Russland.

  2. VERDEN

    – Terroristene er knust, sa Putin om IS. Så gikk de hjemmelagde dronene til angrep.

  3. VERDEN

    For første gang skyter russere og amerikanere på hverandre i Syria. Det endte i blodbad.

  4. VERDEN

    Her kommer SuperPutin. Starten er en komplett fiasko.

  5. VERDEN

    Hvem vant egentlig annen verdenskrig? De to presidentene er ikke helt enige.

  6. VERDEN

    I sommer lovet Trump og Putin å bedre det historisk dårlige forholdet mellom de to landene. Nå er det blitt enda verre.