Kronikk

Må pappa tvinges i permisjon? | Halrynjo, Kitterød og Østbakken

  • Sigtona Halrynjo
  • Ragni Hege Kitterød
  • Kjersti Misje Østbakken

Et interessant mønster tegnet seg i intervjuene vi gjorde med fedre, skriver tre forskere i den pågående debatten om tredelt foreldrepermisjon. ILLUSTRASJONSFOTO: NataliaL / Shutterstock / NTB scanpix

Pappa tar ofte foreldrepermisjon på en annen måte enn mor.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Innføringen av tredelt foreldrepermisjon har skapt debatt både blant foreldre og i politiske miljøer. Det finnes mange hensyn å ta når regelverket for foreldrepermisjon skal utformes, og når et par bestemmer hvordan de skal organisere permisjonstiden sin.

I en debatt som preges mye av enkeltpersoners historier, er det imidlertid viktig å få frem hva forskningen sier om foreldrepermisjon.

Fra venstre: Kjersti Misje Østbakken, Sigtona Halrynjo og Ragni Hege Kitterød. Privat

Vi har i flere år forsket på foreldrepermisjon og hvordan permisjonsregelverket påvirker familie- og arbeidsliv. Vi har analysert registerdata om permisjonsadferden til mange tusen par og gjort dybdeintervjuer med fedre som har tatt mye permisjon, nøyaktig fylt opp fedrekvoten, tatt lite permisjon eller ingen permisjon. Her er fem viktige poenger fra forskningen:

1. Fedre flest tar nøyaktig så mye permisjon som de blir tildelt.

Tallenes tale er klar: Ønsker vi at fedre skal ta foreldrepermisjon, må en del av permisjonstiden forbeholdes far. Det store flertallet av fedre tar akkurat så mye permisjon som regelverket legger opp til. Når den lovfestede fedrekvoten økes, øker fedrenes permisjonstid like mye.

Da fedrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker i 2014, sank fedrenes gjennomsnittlige permisjonsuttak tilsvarende. Forskningen gir derfor få holdepunkter for å anta at fordelingen av foreldrepermisjonen vil bli mer likestilt av seg selv med tiden.

Hør fersk episode om fedrekvoten fra podcasten Forklart:

2. Den tredelte kvoten er egentlig en skjev todeling.

Det kan nesten kalles misvisende å snakke om en tredeling av foreldrepengeordningen. De fleste par praktiserer en skjev todeling: Far tar fedrekvoten, mor tar sin del og hele fellesperioden, altså den perioden som foreldrene kan fordele som de vil.

Den norske foreldrepengeordningen er både fleksibel og raus. En betydelig del av permisjonen kan deles mellom foreldrene som de selv ønsker, de kan ta gradert permisjon frem til barnet er tre år, og både mor og far kan ta ett års ulønnet permisjon i tillegg til foreldrepengeperioden. Man kan også spe på med ferie.

Når det gjelder den betalte permisjonen, kan foreldre velge 49 uker med 100 prosent kompensasjon eller 59 uker med 80 prosent kompensasjon. Selv en kompensasjonsgrad på 80 prosent ligger over nivået i andre land, som Sverige.

Fedrene vi har intervjuet, setter pris på og benytter fleksibiliteten i ordningen. Samtidig trekker de frem at fleksibiliteten også kan bidra til mindre likestilling i arbeidslivet.

Flere forteller at fars permisjon tilpasses på en måte som gjør at han ikke blir hengende etter på jobben, for eksempel ved å legge permisjonen til rolige perioder, ta permisjon i flere bolker eller på deltid. Far tar dermed ofte foreldrepermisjon på en annen måte enn mor.

Les også

«Hva kan vi forvente av en tredelt foreldrepermisjon?»

3. Fedre som tar lite permisjon, ser behovet for mindre fleksibilitet.

Et interessant mønster tegnet seg i intervjuene med fedre. Fedrene som ikke hadde tatt ut full fedrekvote, var overraskende positive til at det skulle være en kvote for far. Flere av dem tok til orde for at en enda større del av foreldrepermisjonen skal forbeholdes far. Basert på egne erfaringer mente de at «mer tvang» og mindre fleksibilitet var nødvendig for at flere fedre skulle ta permisjon «på ordentlig».

Så lenge det var mulig å tilpasse permisjonen slik at det ikke merkes på jobben, gjorde de det. Samtidig var de overraskende bevisste på dilemmaene med at mors permisjon fikk langt større konsekvenser på jobb enn fars.

Fedre som tok full kvote, argumenterte for at øremerket permisjon for far gir tyngde i forhandlinger med arbeidsgiveren og med partneren. Noen ønsket også et sterkere press på fedre for å ta hele kvoten, slik at dette blir en selvfølge på alle arbeidsplasser.

Les også

«Hvorfor tar far kun fedrekvoten? Det er ikke fordi han er mann.»

4. Permisjonstiden gir gode opplevelser for far og barn.

Våre intervjuer med fedre som hadde tatt full fedrekvote eller mer, viste at fedrene opplevde permisjonstiden som verdifull og som et privilegium. De ble bedre kjent med barnet sitt, lærte å ta selvstendig ansvar hjemme, fikk mer selvtillit som fedre og fikk bedre forståelse for mors situasjon.

Lignende fortellinger finnes i tidligere studier både i Norge og andre land. Fedrene i vår studie var dessuten, på tvers av bakgrunn, svært opptatt av selvstendig tilknytning mellom far og barn i barnets første leveår. Tidlig tilknytning fremstår som en viktig del av farsrollen.

5. Arbeidsgiverne har et ansvar for å få permisjonen til å fungere.

Både fedre og mødre har rett på foreldrepermisjon. Arbeidsgivere har plikt til å tilrettelegge for den og å skaffe en vikar. Dette kan ofte være vanskelig og strevsomt. Vi hører stadig at fedrekvoten passer dårlig for både far og arbeidsgiver.

Samtidig hører vi sjelden om mødre som rett og slett ikke får til å ta permisjon på grunn av krav fra jobben, selv om mange kvinner også har jobber hvor permisjonsavvikling kan være krevende. Er kvinner virkelig så mye lettere å unnvære på arbeidsplassen?

Les også

«Barnas beste er ikke polarisering mellom pupp og pappa»

Menn med innvandrerbakgrunn rammes

Debatten om tredelt foreldrepermisjon har brakt frem flere historier om par som har fått vanskeligheter med permisjonsavviklingen sin. Disse er det viktig å høre på.

Samtidig er foreldrepermisjonen også et velferdsgode knyttet til politisk vedtatte mål om blant annet mer likestilling i familie- og arbeidslivet og en styrket relasjon mellom far og barn. Derfor er det viktig også å ta hensyn til hva forskningen sier om hvordan regelverket for foreldrepermisjon påvirker foreldrenes valg.

Ettersom ordningen med 15 ukers fedrekvote er såpass fersk, er det for tidlig å si noe om akkurat denne reformens mer langsiktige virkninger på likestillingen i arbeidslivet og hjemme.

Det er dessuten grunn til å håpe at debatten om tredeling av permisjonen ikke fullstendig drukner andre viktige diskusjoner om permisjonsreglene.

Blant annet er det flere fedre som ikke får ta fedrekvoten fordi far ikke har selvstendig opptjeningsrett.

Dette rammer blant annet mange menn med innvandrerbakgrunn. Slike spørsmål bør også løftes frem i debatten om et best mulig system for foreldrepermisjon.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Foreldrepermisjon
  2. Pappaperm
  3. Likestilling

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Et forsvar for tredelt foreldrepermisjon

  2. DEBATT

    Forskning avliver mytene om virkningene av en større pappakvote

  3. SID

    Regjeringen burde skrote hele fedrekvoten

  4. NORGE

    KrF til kamp mot dagens pappaperm: – Bør fjerne fedrekvoten på sikt

  5. DEBATT

    Fedre om foreldrepermisjon: Barnas beste er ikke polarisering mellom pupp og pappa

  6. POLITIKK

    Solberg-regjeringen stoppet lovforslag som kunne fjernet fedrekvote-felle