Kronikk

Terrorens andre tiår

  • Kjetil Stormark
Vi bør vokte oss vel for å overse en ny Anders Behring Breivik, skriver Kjetil Stormark.

Det er en reell fare for at vi får en ny Anders Behring Breivik. Likevel forskes det for lite på høyreekstremisme.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

2000-tallet var terrorens tiår. Terrorangrepene 11. september 2001 la viktige føringer for den videre utviklingen av internasjonal politikk. På kort sikt hadde «krigen mot terror» tilsynelatende gode rammer for å lykkes, en sterk internasjonal koalisjon, og de viktigste terrorlederne var på flukt. De fryktet den massive motreaksjonen som ville komme.

Kjetil Stormark.

Men underveis var det noe som sviktet. Mange av metodene og virkemidlene som skulle bekjempe terror har i stedet bidratt til radikalisering og nyrekruttering til terrorgrupper. Europeiske sikkerhets— og etterretningstjenester advarer mot faren for terrorangrep begått av personer som har deltatt i krigen i Syria. Risikoen er høyst reell.

Terroren vil fortsette

Scenarioet sikkerhetstjenestene advarer mot, har allerede begynt å skje i Sinai, der ytterliggående islamistiske grupperinger har fått hjelp av både elementer innenfor Hamas, av personer med krigserfaring fra Syria og fra avhoppere fra den egyptiske hæren. Det viser kildeopplysninger som Hate Speech International har publisert de siste månedene.

De blodige terrorangrepene og attentatene som vi hittil har sett i Kairo og andre deler av Egypt, vil trolig fortsette. Samtidig er nabolandet Libya blitt en frihavn for mange ekstremister, som benytter landet som base for våpensmugling og andre lyssky transaksjoner. Også Jemen og Somalia, ytterligere to stater uten en sterk sentralmakt, er områder der terrorgrupper opererer.

Foreldresamtaler fungerer ikke

I Norge og i andre europeiske land sliter myndighetene med å finne en god oppskrift for å forebygge radikalisering. Modellen som ble brukt mot Boot Boys og Vigrid i Norge på begynnelsen av 2000-tallet, med bekymringssamtaler med foreldre, fungerer ikke like godt lenger. Det er det mange grunner til. Kultur- og språkgapet mellom et etnisk hvitt politi og den muslimske innvandrerbefolkningen er en. En annen er at radikaliseringen av i hovedsak unge muslimske menn også kan tolkes som et slags opprør mot foreldregenerasjonen. Det gjør det vanskeligere å påvirke via nettopp foreldrene.

I England har politiet oppfordret muslimske mødre til å spionere på sine sønners aktivitet på Facebook og andre sosiale medier. Kampanjen prøver å forebygge rekruttering av ytterligere britiske muslimer til krigen i Syria, men er blitt møtt med hard kritikk. Det nytter ikke at politiet lover ikke å dele informasjonen med sikkerhetstjenesten MI5 og e-tjenesten MI6.

Vanskeligere å forebygge terrorangrep

Militante islamister utgjør i dag den største sikkerhetsrisikoen i Europa, gitt det store antallet som har dratt til Syria. Al-Qaida har tidligere gjennomført terrorangrep som har kostet flere tusen menneskeliv. Derfor er det ikke urimelig at radikaliseringstendensene gir grunn til bekymring. Trusselen er høyst reell. Det gjelder selv om Osama bin Laden er tatt av dage av amerikanske spesialstyrker. Et slående paradoks er at det i dag er langt vanskeligere å følge med på militante islamister, fordi den sentrale ledelsen i Al-Qaida er svekket. Ulike grupper følger nå ulike strategier når det gjelder metodebruk og valg av angrepsmål. Derfor er det blitt vanskeligere å forebygge terrorangrep.

Samtidig er det avgjørende at vi ikke glemmer trusselen fra ytre høyre. Det er høyreekstreme som har stått bak de mest alvorlige og politisk motiverte voldshandlingene i Norge etter krigen. Det var en høyreekstrem terrorist som alene bidro til å utsette Norge for det mest alvorlige angrepet siden 2. verdenskrig.

PST med feil virkelighetsbilde

I sin trusselvurdering for 2011 mente Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at «de høyre- og venstreekstreme miljøene (...) heller ikke i 2011 (ville) utgjøre en alvorlig trussel for det norske samfunnet.» I en av hovedkonklusjonene la PST til at «et høyere aktivitetsnivå blant enkelte islamfiendtlige grupper kan føre til økt polarisering og uro, spesielt i og rundt markeringer og demonstrasjoner.» Spranget fra dette virkelighetsbildet til angrepene som kostet 77 mennesker livet, var stort.

Få forsker på ekstremisme

Vi bør ikke gjøre den samme feilen om igjen. Men mye tyder på at det er akkurat det vi er i ferd med å gjøre. Det er nesten ingen som forsker på høyreekstremisme, skrev Thomas Hegghammer fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i en kronikk på Forskningsrådets nettsider i januar. Årsaken er svikt i finansieringssystemet. FFI arbeider med å dokumentere høyreekstrem vold, som ofte har som kjennetegn at den er mer hverdagspreget, men langt større i kvantitativt omfang enn de oppsiktsvekkende terrorangrepene begått av militante islamister.

Hat på alvorlig fremmarsj

Til tross for flere alvorlige voldsepisoder og drap, herunder Hadelandsdrapene i 1981 og drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i 2001, er det ytterliggående høyre i Norge i dag en engere krets. Men det er farlig å undervurdere enkeltpersoners «voldspotensial.» Det skjer langt mer bekymringsfulle ting andre steder i Europa, spesielt i Hellas og Ungarn, der hatet for alvor er på fremmarsj.

Samtidig har flere høyreekstreme partier og aktører signalisert støtte til Russland i konfrontasjonen med Vesten på grunn av Ukraina. Høyreekstreme krefter har tradisjonelt stått sterkt i Øst-Europa og Russland. Ytterligere rekruttering til militante islamistiske miljøer på grunn av krigen i Syria kan dessuten bidra til en motreaksjon på høyre fløy. En pol blir ofte møtt av en motpol.

Mer krevende enn før

Et stadig mer komplekst trusselbilde har gjort det vesentlig mer krevende å avdekke og forebygge terrorplaner enn før. Ensomme ulver, såkalte «soloterrorister», gjør det ikke enklere. I PSTs trusselvurdering for 2014 heter det at høyreekstremister i Norge «i liten grad» utgjør en trussel for Norge. Det stemmer nok, ut ifra foreliggende faktaopplysninger. Men samtidig har PST vesentlige kapasitetsutfordringer når det gjelder å fange opp nye trusler på et tidlig nok tidspunkt. Vi bør vokte oss vel for å overse en ny Anders Behring Breivik.

Les mer om

  1. Kronikk