Kronikk

Kneblet av kommunen

  • Arne Jensen

Dessverre er ikke Bodø og Rana kommuner alene når det gjelder ulovlig å innskrenke den enkelte ansattes rett til å ytre seg som enkeltperson, ifølge Arne Jensen. Her fra Bodø rådhus. BODØ KOMMUNE

Når kommuneleger refses for å ytre seg offentlig om sykehjemsdekningen i egen kommune, vitner det om dårlig forståelse for kjernen i årets grunnlovsjubileum.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norske kommuners forsøk på å kneble egne ansatte brer om seg, i lys av en nesten religiøs tilbedelse av informasjons— eller kommunikasjonsreglementer. Dette er dokumenter som i stor grad handler om å unngå motstemmer og kritikk. Her er to aktuelle eksempler:

Arne Jensen

I et åpent brev til leder for komiteen for levekår i Bodø kommune, publisert som leserinnlegg i Avisa Nordland (AN) 21. august, advarte fastlege og avdelingslege ved rehabiliteringsavdelingen i Bodø kommune, Mari Kristin Johansen, mot konsekvensene av det hun mener er mangel på sykehjemsplasser i kommunen. I et intervju med samme avis 30. august utdypet hun sine synspunkter. I en e-post til Avisa Nordland sier rådmann Rolf Kåre Jensen i Bodø at "saken er tatt opp med legen gjennom helseleder, og der er kommunens regler for mediekommunikasjon klargjort". I begge tilfeller viser altså kommunenes representanter til informasjonsreglementene. Ifølge Rana Blad 28. desember har sykehjemslege Bjørn Lichtwarck mottatt en skriftlig advarsel fra Rana kommune, fordi han to ganger, gjennom Rana Blad, skal ha gitt uttrykk for synspunkter på den kommunale budsjettbehandlingen. Første gang var 25. oktober i fjor, da han ble intervjuet i avisen. I tillegg hadde han et leserbrev på trykk i avisen 3. desember. Rana Blad skriver at "begge ytringene handlet om konsekvensene for de eldre, hvis det politiske flertallet valgte å legge ned sykehjemsplasser".

På villspor

For å ta det enkle først: Bodø og Rana kommuner er etter mitt syn åpenbart på villspor hva gjelder det juridiske grunnlaget for sine reaksjoner. Ytringsfriheten er slått fast i den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 10 og i den norske grunnlovens §100. I Grunnloven er kjerneformuleringen denne: "Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilken som helst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser." For ordens skyld: Grunnloven er en brukslov, den handler om mer enn festtaler.

Norske kommuners forsøk på å kneble egne ansatte brer om seg, i lys av en nesten religiøs tilbedelse av informasjons— eller kommunikasjonsreglementene

Paragrafen ble revidert i 2004. Revisjonen bygget på Ytringsfrihetskommisjonens utredning (NOU 1999:27), punkt 6.2.4.1:

"Hensynet til allmennheten er generelt en omstendighet som taler for stor ytringsfrihet for ansatte. Særlig er det viktig å ha for øye at kvaliteten på den offentlige debatt forringes når de som jobber konkret med de aktuelle sakene ikke får eller vil delta i ordskiftet – ikke minst gjelder dette offentlig ansatte."

Det kan tenkes begrensninger i de ansattes adgang til å uttale seg offentlige om forhold som berører eget arbeidsområde, men det vil primært gjelde personer som jobber som sekretariat for eller på annen måte tett opp mot politisk ledelse på de respektive områder.

Støtte fra Sivilombudet

Spørsmålet om offentlig ansattes ytringsfrihet knyttet til egen arbeidsplass har vært oppe i en rekke saker de siste årene, blant annet hos Sivilombudet. Ombudet har generelt uttalt følgende om forholdet mellom ansattes ytringsfrihet og lojalitetsplikten:

"Det rettslige utgangspunkt er således at tilsatte i offentlig forvaltning, som andre privatpersoner, har alminnelig ytringsfrihet. Dette er normalt klart i forhold til å ytre seg om forhold som ikke har tilknytning til eget arbeid. Som utgangspunkt gjelder imidlertid ytringsfriheten også forhold som hører inn under arbeidsområdet og berører forholdet til arbeidsgiveren. Offentlig tilsatte har et vidt spillerom – både i form og innhold – for offentlig å gi uttrykk for sin mening, også om forholdene på sin arbeidsplass. (…)

Arbeidsgivers styringsrett gir ikke noen generell adgang til å regulere tilsattes ytringer, herunder gi etterfølgende tilrettevisning. (…) Dersom den tilsatte uttaler seg som privatperson, har arbeidsgiveren som utgangspunkt imidlertid ingen hjemmel i styringsretten for å begrense den tilsattes ytringer."

Reglement med bibelsk status

Det er etter mitt syn helt åpenbart at Rana og Bodø kommuner ville tape en eventuell rettslig strid med vedkommende leger, dersom dette ble satt på spissen, gitt dagens rettstilstand i Norge og internasjonalt. Rådmenn og ordførere viser til kommunens retningslinjer og at disse må følges. Nei, det må de ikke, dersom de samme retningslinjene bryter med Grunnloven og internasjonale konvensjoner. Vel er informasjonsreglementet i mange norske kommuner gitt nesten bibelsk status, men juridisk holder det nødvendigvis ikke. Kommunen kan regulere hvem som skal uttale seg på vegne av kommunen, men ikke ulovlig innskrenke den enkeltes rett til å uttale seg som enkeltperson.

Mer bekymringsfullt enn det juridiske er den mangelen på politisk gangsyn og demokratisk forståelse som rådmenn og ordførere synes å være plaget av. I et åpent, demokratisk samfunn er det en styrke at ulike syn kommer til uttrykk, ikke minst fra personer med faglig innsikt. Dessverre er ikke Rana og Bodø kommuner alene.

Kommunalministeren bør reagere

Dette handler ikke bare om de ansattes rettigheter, det handler minst like mye om allmennheten og publikums behov for innsikt i flest mulig faglig funderte synspunkter på politiske prosesser. Politikere og rådmenn som ikke har forstått det, bør følge særlig nøye med på det kommende grunnlovsjubileet. Det bør være et og annet å lære. Personlig vil jeg utfordre kommunalminister Jan Tore Sanner (H) til å benytte anledningen og iverksette tiltak for å sørge for at norske kommuner i større grad enn i dag følger elementære demokratiske spilleregler for ansattes ytringsfrihet. Hvis ikke, vil mange norske offentlig ansatte oppleve at det klinger hult av grunnlovsjubileet.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Folk er redde for å bli misforstått, latterliggjort eller fremstå som rasistiske - så de sier ikke det de mener

  2. KRONIKK

    Krenkelse er subjektivt. Følelsen alene kan ikke styre hva lærere eller andre kan snakke om

  3. MENINGER

    «Når det så tydelig stilles spørsmål om praksis av friheten til å ytre seg, er det riktig å reagere med gjennomgang av rutiner »

  4. DEBATT

    Bør man innføre ytringsforbud mot personer eller organisasjoner som har syn man ikke liker?

  5. KRONIKK

    Ytringsfrihet: Det frie Norge og det skremte Danmark

  6. KULTUR

    Nettavisen-journalistene sier unnskyld til Noman Mubashir