Kronikk: Trump sitter nok til 2020 | Jan Arild Snoen

Trump har foreløpig oppnådd ganske lite, med to viktige unntak for innvandringspolitikken og godkjenning av en konservativ høyesterettsdommer, skriver USA-kjenner Jan Arild Snoen. Her er presidenten fotografert mandag denne uken – som har vært preget av debatten rundt republikanernes helsereform.

Det er lite sannsynlig at Trump blir felt i en riksrettssak. Men livet kan kanskje bli så surt for ham at han kaster kortene.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.
Trump har foreløpig oppnådd ganske lite, med to viktige unntak for innvandringspolitikken og godkjenning av en konservativ høyesterettsdommer, skriver USA-kjenner Jan Arild Snoen. Her er presidenten fotografert mandag denne uken – som har vært preget av debatten rundt republikanernes helsereform.

Straks etter at Donald Trump ble innsatt som president den 20. januar, begynte spekulasjonene om hvorvidt han faktisk kommer til å sitte ut perioden. Trump er uvanlig lite populær. Det var han også da han ble valgt, men Hillary Clinton var enda mer upopulær i vippestatene, selv om hun fikk flere stemmer på landsbasis.

Vanligvis øker populariteten til den valgte i månedene frem til innsettelsen. Han får en slags startbonus ved at mange som tvilte på ham, gir ham en sjanse. Det skjedde også med George W. Bush, selv etter et valg i 2000 som mange demokrater mente ble stjålet fra dem.

Men Trump fikk en svært beskjeden «bonus», og siden har det sklidd ytterligere utforbakke, slik at det nå er omkring 38 prosent som mener han gjør en god jobb. Det er uvanlig lavt etter fem måneder i vervet.



Russerproblemene

Men den utløsende årsaken til spekulasjonene om Trumps fremtid er juridisk: Hans medarbeidere etterforskes for samarbeid med russerne i valgkampen. Etter hvert har spørsmålet om han hindrer etterforskningen blitt en mer alvorlig trussel. Som med Nixon er det «not the crime, but the cover-up» som skaper mest problemer.

Trump sparket FBI-sjefen James Comey, og mye tyder på at det var for å hindre etterforskningen. I hvert fall er dette blant de spørsmålene som spesialetterforsker Robert Mueller, oppnevnt av justisdepartementet, nå ser på.

Det har ryktes at Trump kan komme til å svare med å sparke Mueller, noe som virkelig vil sette lojaliteten til republikanerne i Kongressen på prøve. Det var da Nixon sparket spesialetterforsker Archibald Cox at det virkelig begynte å rakne for ham.

Riksrett er en politisk sak, ikke juridisk

Analysene av det juridiske grunnlaget for å fjerne Trump gjennom riksrett er, og vil være, sterkt preget av ståstedet til den som vurderer dette. Fornuftige mennesker vil kunne finne argumenter i begge retninger, og vi må ta høyde for at ny informasjon kan fremkomme. Men i bunn og grunn er riksrett et politisk spørsmål. Og da er vi tilbake til Trumps egen popularitet.

Det trengs et flertall i Representantenes hus for å åpne en riksrettssak. Dersom demokratene får et slikt flertall i november neste år, er det svært sannsynlig at de setter i gang prosessen. Ikke bare det: Det er sannsynlig at kravet om riksrett blir kjernen i deres valgkamp neste høst, sammen med motstand mot republikanernes helsereform, dersom den blir vedtatt.

For å bli avsatt gjennom riksrett, trengs to tredelers flertall i Senatet. Det er nesten utenkelig at republikanerne skal være med på noe slikt dersom ikke Trump fremstår som en så stor møllerstein rundt partiets hals, og en direkte trussel mot senatorenes egen politiske fremtid, at dette fremstår som det minst dårlige alternativet.

Redselen for Trump-lojalister

En betydelig del av Trumps velgere er svært mistroiske til de etablerte republikanerne, og dersom det ser ut til at establishment har dolket Trump i ryggen, kan så mange forlate partiet at det blir vanskelig å vinne valg i lang tid fremover. Det er riktignok tegn til at også denne gruppen av dem som sterkt støtter Trump krymper, men denne utviklingen må ha kommet lenger for at partiet skal tørre å utfordre dem.

Allerede i nominasjonen foran mellomvalget neste år vil vi trolig se mange oppgjør mellom Trump-lojale og mer moderate republikanere. Et skremmeskudd kom nylig, der en Trump-lojalist nesten klarte å slå ut den etablerte favoritten i primærvalget foran høstens guvernørvalg i Virginia.

Manglende handlekraft

Samlet sett peker dette mot at det skal svært mye til for at Trump blir felt gjennom riksrett. Forsvinner han ut før, vil det snarere skyldes at han mistrives i rollen. Han har allerede fortalt at han synes arbeidet er hardere enn forventet, og at det er vanskeligere å få gjennom politikk enn han trodde. Så langt er det først og fremst domstolene som har stilt seg i veien.

Men også hans eget parti i Kongressen er en snublestein, selv om de foreløpig har opptrådt ganske lojalt, med unntak av synet på Russland, der Senatet har lovfestet Obamas sanksjoner.

Trump trodde at helsereform skulle være enkelt. Her er han og partiet i en knipe. Enten får de ikke vedtatt noe, etter å ha gjort avviklingen av Obamacare til sin fanesak siden 2010, og fremstår som svake og handlingslammede. Eller så vedtar de noe som de overhodet ikke har klart å selge til det amerikanske folk.

En rekke målinger viser at bare omkring en fjerdedel av velgerne støtter deres helsereform. Blir den vedtatt, kommer demokratene til å mobilisere rundt denne saken frem mot valget neste høst.

Da er spillet snudd fra 2010. Den gang hadde republikanerne stor suksess med å drive valgkamp mot reformen som ble vedtatt tidligere på året og feide en stor gruppe demokrater, ikke minst moderate som hadde latt seg presse til å stemme for Obamacare, ut av Kongressen.

Blir det noe moro?

Trump har foreløpig oppnådd ganske lite, med to viktige unntak for innvandringspolitikken, der tilstrømningen av nye ulovlige innvandrere har gått kraftig ned, og godkjenningen av konservative Neil Gorsuch til Høyesterett. Vi kunne også ta med at børsen har reagert positivt, men aksjekursene har nå flatet ut, og utviklingen videre er uviss.

Skjebnen, ikke bare til helsereformen, men også til de store lovede infrastrukturinvesteringene og skattereformen er usikker.

Demokratene må vinne 24 seter i Representantenes hus for å sikre seg flertall. Meningsmålingene, for det de er verdt, tyder på at dette så vidt kan være innen rekkevidde. Fire suppleringsvalg til Kongressen er avholdt. Republikanerne har forsvart sitt sete i alle, men med til dels kraftig redusert flertall, så disse valgene gir håp for begge partier.

Skulle demokratene vinne flertall i Huset neste år, vil de blokkere det aller meste Trump kommer med de neste to årene. I stedet vil Trump bli opptatt med den pågående riksrettssaken.

Da blir det rett og slett ikke noe moro å være president.

Men mest sannsynlig sitter Trump ut 2020 - minst.