Den endeløse jakten på drømmekroppen | Tore Austad
Vi kjøper ideen om at en finere kropp vil gjøre oss lykkeligere og sunnere. Men det er ikke nødvendigvis sant.
I disse tider strømmer folk til treningssentrene for å starte et hardkjør uten like for å få sommerkroppen. Det er nærmest blitt en forventning i samfunnet i dag om at vi må få en slankere og mer veltrimmet midje for å bli fornøyde med oss selv.
Vi ser modeller som poserer på Instagram med flat mage, spraytan, markerte armer og sprettrumpe, og vi starter å sammenligne oss med dem. Dette er en urettferdig sammenligning, for det vi ser, er ikke realiteten.
Vi ser en glorifisert versjon av kroppsidealet som har gått gjennom en rekke filtre og blitt photoshoppet til perfeksjon.
Denne perfeksjonismen skaper et falskt bilde av virkeligheten, hvor vi tror at vi også må se «perfekt» ut for å føle oss vel. Vi kjøper ideen om at en finere kropp vil gjøre oss lykkeligere og sunnere. Men det er ikke nødvendigvis sant.
Medaljens bakside
For å få «drømmekroppen» kreves det ofte at man trener flere harde økter pr. uke (både styrke og kondisjon) og følger en streng diett for å oppnå en lavere fettprosent og/eller mer markerte muskler.
Å ha for lite kroppsfett kommer derimot ikke uten problemer. Det kan blant annet ha negativ effekt på hjertehelsen vår.
En studie viser at kroppsbyggere før konkurranse ofte lider av unormalt lav hjerterytme, som kan lede til blant annet svimmelhet, bevisstløshet og i verste fall, hjertestans (Rossow m.fl. 2013).
For lite fett i kosten eller for lite kroppsfett kan også føre til at hjernen din ikke får nok essensielle fettsyrer som kreves for normal hjernefunksjon. Dette kan blant annet føre til konsentrasjonsvansker, irritabilitet og humørsvingninger. Med andre ord, du blir ikke særlig morsom å ha med å gjøre.
Emma Linnea Larsen: Det er for mye åpenhet om komplekser. I venninnegjengen har vi tatt grep.
Akutt eller kronisk utmattelse
Å ha for lav fettprosent kan også føre til at energinivået ditt blir svært lavt, da kroppen din ikke har reservelagre med kroppsfett den kan bruke som energi.
Om du i tillegg spiser lite karbohydrater, er dette oppskriften på utmattelse, enten akutt eller kronisk.
Mange kan derfor bli fristet til å overleve på koffein eller andre stimulerende midler for å presse seg gjennom treningsøktene.
Kvinner med for lav fettprosent kan få problemer med tilstrekkelig utskillelse av østrogen, som kan gå ut over fertilitet. Menn kan få lavere testosteronnivåer, og spermkvaliteten kan bli lavere.
I tillegg vil både menn og kvinner få usunne høye nivåer av sulthormonet ghrelin, som gjør at de er konstant sultne og ofte går opp svært raskt i vekt igjen etter de har slanket seg. Denne raske opp- og nedgangen i vekt er hverken fornuftig eller sunn.
«Sukker gir ikke lenger barna hull i tennene. Det gir valker, uren hud og bilringer. Når gikk det galt?»
Mat bør gi oss glede
Mange som trener for å få en finere kropp, kan også utvikle et vanskelig forhold til mat, og det å ta sunne matvalg er for en hel del forbundet med stress og ukomfortable situasjoner.
Telling av kalorier via apper og lignende kan bli en slags avhengighet, der vi ikke lenger klarer å ha et avslappet forhold til mat.
Mat bør gi oss glede, det bør ikke være noe vi stresser over.
Trening er utvilsomt positivt for helsen i moderate mengder. Men faktum er at trening i seg selv ikke vil få deg i bedre form hvis du ikke får nok hvile mellom øktene.
Det er under hvile at kroppen din tilpasser seg treningen, bygger muskler og blir sterkere. For mye trening uten tilstrekkelig hvile over tid kan faktisk virke negativt på helsen.
Det kan blant annet lede til sykdom, skader, utbrenthet og en nedsatt prestasjonsevne, både fysisk og mentalt (Budgett 1990).
Faresignalene
En god indikator på om du trener for hardt og/eller for mye, er når treningen ikke lenger gir overskudd og du blir mer sliten etter treningen enn du var før. Hvis du i tillegg ikke klarer å komme deg gjennom en treningsøkt uten energidrikker eller «pre-workouts», er sjansen stor for at du presser deg for hardt.
Helsedirektoratet anbefaler 150 minutter fysisk aktivitet med lav til moderat intensitet pr. uke for å få en optimal helseeffekt, alternativt 75 minutter ukentlig med høyere intensitet.
For at kroppen din skal få nok tid til restitusjon, bør det gå minst 48 timer mellom øktene. Altså bør styrketrening begrenses til to-tre økter pr. uke for mosjonister.
Å trene mer enn dette vil ikke nødvendigvis gi en proporsjonalt bedre effekt og er igjen avhengig av tilstrekkelig matinntak og restitusjon mellom øktene.
«Less is more»
I selvbiografien sin skriver Usain Bolt at han alltid har vært lat og stått over mange treningsøkter. Likevel er han verdens raskeste mann.
Kanskje hemmeligheten er ikke å trene for mye, men heller spare kreftene til når det virkelig gjelder? Som det gamle ordtaket sier: «Less is more».
Mange tror at de vil bli lykkeligere om de får en finere kropp. For noen vil nok dette stemme. Men andre, uansett hvor godt trent de er, blir aldri fornøyd med seg selv.
De vil alltid sammenligne seg med andre og forvente mer av seg selv. Men det perfekte eksisterer ikke. Med andre ord: I jakten på det perfekte blir vi aldri gode nok.
Jeg oppfordrer deg til å gi slipp på perfeksjonismen.
Tillat deg selv å stå over en treningsøkt. Tillat deg en utskeielse eller to i hverdagen. Det skader deg neppe like mye som du kanskje skulle tro.
Spør deg selv i stedet: Når er det jeg gjør det bra nok? Sikt på å gjøre det sunne valget 80 prosent av tiden, og ikke bry deg om de siste 20.
Oppskriften på god helse
Hvis du klarer å si til deg selv at det du gjør, er bra nok, føles trening ikke lenger som et jag og noe du må gjøre.
Du vil trolig også tillate deg selv litt flere gleder på matfronten og ikke bli for streng mot deg selv. Da blir mat noe du kan se frem til, og nyte. Trening blir noe som kan gi deg glede, avkobling og velvære.
Lærer du å glede deg over selve aktiviteten, oppstår livslang og indre motivasjon.
Som et resultat blir trening en naturlig del av livet ditt, fordi det gir deg glede og velvære. Det, ikke drømmekroppen, bør være oppskriften på god helse.
«Magnus» (20) kan trene til han kaster opp – bare for å fortsette
Referanser:
Rossow, L. M., Fukuda, D. H., Fahs, C. A., Loenneke, J. P., & Stout, J. R. (2013). Natural bodybuilding competition preparation and recovery: a 12-month case study. International Journal of Sports Physiology and Performance, 8(5), 582–592.
Budgett, R. (1990). Overtraining syndrome. British Journal of Sports Medicine, 24(4), 231–236.
