Kronikk

Bekjempelse av høyreekstrem terror krever andre metoder enn forebygging av negative holdninger hos folk flest | Torkel Brekke

  • Torkel Brekke
    Senter for ekstremismeforskning (C-REX), Universitetet i Oslo

Antimuslimske holdninger hos befolkningen krever debatt og tiltak på egne premisser, og ikke fordi de muligens kan fungere som forutsetning for eller årsak til terror under gitte omstendigheter, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser Al Noor-moskeen i Bærum. Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Det er ikke gitt at vi er kvitt terrortrusselen selv om vi skulle klare å bli kvitt antimuslimske holdninger i befolkningen generelt.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I kjølvannet av terrorangrepet mot moskeen i Bærum er det naturlig at det kommer debatter om antimuslimske holdninger og om arbeidet mot høyreekstrem terror. HL-senterets undersøkelse fra 2017 viser utbredt negative holdninger til muslimer i den norske befolkningen. Dette er bekymringsfullt. Psykologisk forskning peker på helsemessige konsekvenser av opplevd diskriminering.

Torkel Brekke er forsker ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX), Universitetet i Oslo.

Samtidig er det flere av spørsmålene som stilles etter terrorangrepet som ikke har enkle svar. Er det slik at det blir mer antimuslimske holdninger i befolkningen i Norge? Hva med Europa for øvrig? Og hva er sammenhengen mellom holdninger i befolkningen og terrorangrep av den typen vi så i Bærum?

Artikkelen «Utviklingen i synet på innvandrere og innvandring i Norge» fra 2017 av Ottar og Tale Hellevik ser på holdninger over et langt tidsrom, fra 1993–2015. Her finner man at trenden går i positiv retning.

De sentrale faktorene som gjør at den norske befolkningen ser ut til å bli mer positive til innvandrere generelt og muslimer spesielt, er at eldre generasjoner skiftes ut med nye generasjoner som er mer positive, og at befolkningen ellers blir mer positiv.

Høyere utdanningsnivå og mer kontakt med innvandrere trekker holdningene i positiv retning.

Holdningene i Europa varierer

Oppfatninger om muslimer og andre minoriteter varierer sterkt fra land til land i Europa. I nord og vest er folk mer positive enn i sør og øst. I Hellas mener 54 prosent av de spurte at det er veldig viktig å være kristen for å være ordentlig gresk, mens i Sverige er det bare 7 prosent som mener folk må være kristne for å være ordentlig svenske.

I en undersøkelse fra 2018 av Pew Research Centre sier over 90 prosent av befolkningen i de skandinaviske landene at de ville akseptere en muslim som nabo. HL-senterets norske undersøkelse fra 2017 gir imidlertid et annet inntrykk. Der svarer 26 prosent at de enten ville mislike sterkt eller mislike litt å få muslimer som nabo.

Ikke-muslimske europeere som selv kjenner en muslim, har betydelig mindre fordommer enn dem som ikke kjenner noen.

Pew Research Centre viste at effekten av personlig kontakt er stor for 15 land i Vest-Europa, inkludert Norge. Den norske artikkelen nevnt over pekte i samme retning. Det kan derfor se ut til at det er hold i den gamle sosialpsykologiske antagelsen om at personlig kontakt kan bidra til å bryte ned negative oppfatninger om mennesker som tilhører andre grupper.

Les også

Disse skal ha inspirert mannen bak moskéangrepet i Bærum

Endring i synet på tilhørighet

For å skjønne antimuslimske holdninger i Norge og Europa, må man se på endringer i hvordan innvandring forstås og omtales. På 1950- og 60-tallet ble innvandreres identitet i stor grad forstått etter landbakgrunn, men fra slutten av 1970-tallet endret dette seg.

Endringene hadde blant annet å gjøre med internasjonal politikk, hvor den iranske revolusjon i 1979 markerte en viktig i omdreining i å forstå islam som et sivilisatorisk motstykke til Europa.

Dette forsterket seg fra 1980-tallet, slik at man snart så innvandrere fra muslimske land først og fremst som muslimer heller enn pakistanere, tyrkere osv. Det var dermed kanskje ikke primært en demografisk endring, altså selve innvandringen, som dannet den viktigste forutsetning for antimuslimske holdninger, men en endring i hvordan man tenkte og snakket om innvandreres tilhørighet.

Islam og Vesten på kollisjonskurs?

Medier og forskning har vært sentrale i denne endringen. Allerede tidlig på 1990-tallet hevdet Samuel P. Huntington at verden kunne deles inn i en håndfull sivilisasjoner definert etter religion, og at islam og Vesten var på kollisjonskurs.

Teorien hadde mager forankring i data og ble kritisert av andre forskere, men betydde likevel mye for fortellinger om konflikt mellom sivilisasjoner. Angrepet mot USA i 2001 hadde stor betydning i å sette fart i fortellingen om sivilisasjoner på kollisjonskurs. Senere jihadistisk terror i Europa har også bidratt til negative holdninger til muslimer.

Les også

Ny teknologi skal skille dem som planlegger et terrorangrep, fra dem som «kun» ytrer hat.

Opplever identiteten truet

Antimuslimske holdninger handler også om at en del europeere opplever sin identitet som truet av innvandring fra muslimske land. En slik følelse trenger ikke rot i realiteter for å spire og gro.

I en sofistikert bok fra 2016 om antimuslimske holdninger i Frankrike, viser Adida, Laitin og Valfort at en stor del av holdningene bygger på irrasjonelle fordommer og antagelser om trusler mot fransk kultur.

I Polen er det utbredt negative holdninger mot muslimer til tross for at den muslimske minoriteten i landet er ekstremt liten.

Det ser altså ut til at man kan få antimuslimske holdninger nærmest uten muslimer, og mange forskere har påpekt at det ofte er vanskelig eller umulig å skille antimuslimske holdninger fra rasisme generelt

Noen kristne, hinduer og sikher som ser ut som muslimer, utsettes for antimuslimsk hets, mens muslimer som ikke ser muslimske ut, rapporterer gjerne at de ikke opplever slike negative holdninger. Holdninger handler dermed i noen grad om hva folk tror er muslimske trekk ved personer eller grupper, og dette kan selvsagt variere og endre seg.

Negative holdninger og terror

Så til det vanskelige spørsmålet om mulige sammenhenger mellom negative holdninger i befolkningen og høyreekstreme terrorangrep mot muslimer. Det er ikke unaturlig at mange snakker om terrorangrepet i Bærum som en konsekvens av utbredt og voksende fiendtlighet i samfunnet. Angrepet er dypt opprørende, og man leter etter svar.

Det er imidlertid ikke noen enkel sammenheng mellom slik terror og holdningene i en befolkning.

Antimuslimske holdninger hos befolkningen som helhet er et problem som må tas på alvor. Men slike holdninger krever debatt og tiltak på egne premisser, og ikke fordi de muligens kan fungere som forutsetning for eller årsak til terror under gitte omstendigheter. Slike eventuelle sammenhenger er krevende å forstå og kartlegge, og det er ikke gitt at vi er kvitt terrortrusselen fra høyreekstreme selv om vi skulle klare å redusere eller bli kvitt antimuslimske holdninger i befolkningen generelt.

Bekjempelse av høyreekstrem terror krever ganske andre metoder enn forebygging av negative holdninger hos folk flest, og i den videre debatten kan det være hensiktsmessig å holde de to fenomenene – holdninger og terror – fra hverandre.

  • Les også:
  1. Les også

    Dette vet vi, og dette vet vi ikke om moskéskytingen i Bærum

  2. Les også

    «Gud, jeg håper han får et solid drapstall». Slik reagerte nettforumet under angrepet på moskéen.

  3. Les også

    Dette fant FBI hjemme hos en ivrig leser av Anders Behring Breivik. Terrorister inspirerer hverandre, mener eksperter

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Islam
  2. Muslimer
  3. Terror
  4. Høyreekstremisme
  5. Angrepet på al-Noor-moskeen

Relevante artikler

  1. NORGE

    PST med ny trusselvurdering: Mulig at norske høyreekstreme vil prøve å gjennomføre terrorangrep det neste året

  2. NORGE

    Integreringsbarometeret: Dette gjør nordmenn skeptiske til muslimer

  3. NORGE

    Oslo-politiet: Anmeldt hatkrim mot muslimer doblet på fire år

  4. DEBATT

    Dette er lokale ugjerninger, men de er ikke sjelden drevet av globalt hat

  5. DEBATT

    Negative holdninger til muslimer må bekjempes. Det er hverken svartmaling eller skjønnmaling.

  6. KRONIKK

    Ti punkter for å motarbeide muslimhat