Kronikk

Det haster med ny etterretningslov | Karsten Friis og Vegard Valther Hansen

  • Karsten Friis
    Seniorrådgiver, Norsk Utenrikspolitisk Institutt
  • Vegard Valther Hansen
    Seniorrådgiver, Norsk Utenrikspolitisk Institutt

Etterretningstjenestens hovedkvarter på Lutvann utenfor Oslo. Torgeir Haugaard / Forsvaret

Uten et oppdatert lovverk kan Norge risikere å bli et slags hackerparadis.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stortinget behandler i disse dager et utkast til ny lov for utenlandsetterretningen.

Etterretningstjenesten opererer i dag etter en lov fra 1998. Da var det bare rundt en million brukere av internett, og næringsliv og bedrifter var i liten grad koblet sammen eller digitalisert. I dag er situasjonen en helt annen.

Tre milliarder mennesker er på nett, digitaliseringen er blitt en like viktig bærebjelke for stater og internasjonalt næringsliv som elektrisitet. Uten dette stanser samfunnet opp – og dette er bare begynnelsen.

Arena for skjult maktkamp

Omveltningene vi har foran oss, omtales ofte som «den fjerde industrielle revolusjon». Det digitale blir mer selvstendig og selvlærende, sensorer, digitale systemer og fysiske løsninger kobles sammen til en symbiose som kan respondere raskt og effektivt ved behov. Og datamengden vokser raskt.

Globalt er mer data produsert de siste to årene enn totalt gjennom hele menneskehetens historie. Dette har sørget for enorme muligheter til innovasjon og vekst, men er også blitt til en arena for skjult maktkamp mellom stater.

Karsten Friis og Vegard Valther Hansen er seniorrådgivere ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi). Christopher Olssøn

Data stjeles både fra bedrifter og offentlig sektor. Både private selskaper, som Hydro, og statlige foretak, som Helse sør-øst, har opplevd omfattende angrep og digital sabotasje av et omfang som gir tap i hundremillionerklassen.

Særlig Russland og Kina har aktivt brukt det digitale rom som en arena for maktkamp. Det samles informasjon, det stjeles, det rekognoseres og av og til utføres det sabotasjeangrep. Russland har slått ut det ukrainske strømnettet to ganger ved hjelp av digitale våpen. USA har funnet både russisk og kinesisk skadevare i sine strømnett og kraftverk.

Norge vil bli berørt

USA har allerede gått offentlig ut og sagt at de vil svare på slike pågående angrep med selv å bli mer offensive.

De vil ikke lenger sitte passive og vente på å bli angrepet. I stedet vil de møte motstanderen i deres egne nettverk, slik at angriperen tvinges til å bruke ressurser på å forsvare seg. USA har så langt vært en digital trendsetter internasjonalt. Om det fortsatt er slik, kan vi forvente et langt tøffere klima på nettet, der systemer tas ut og angripes stadig oftere.

Fordi de ulike angriperne alltid går via en rekke servere i ulike land, vil også Norge bli berørt.

Vi vil, enten vi vil det eller ikke, bli en del av den globale, digitale maktkampen. Det er i en slik kontekst at norsk etterretning er nødt til å ha de verktøyene som trengs for å kunne gjøre det oppdraget de er pålagt av Stortinget: å bidra til å beskytte oss.

I denne omgang handler det om utenlandsetterretningen. De må kunne finne ut av hvem og hvordan vi angripes utenfra, hvordan andre land angripes via norske servere, og varsle norske myndigheter når det skjer.

Må ha tilstrekkelig beskyttelse

Norsk kritisk infrastruktur, som stadig blir mer digital, må ha tilstrekkelig beskyttelse. I en eventuell politisk konflikt kan også vi bli utsatt for press via digitale angrep. Vi kan anta at det er nettopp der det vil begynne, ikke i det militære domenet.

I høringene på Stortinget om den nye loven har både medieorganisasjoner og menneskerettighetsorganer kommentert hvordan loven kan og bør bli enda bedre med hensyn til personvern og journalisters kildebeskyttelse. Dette er selvsagt en viktig del av det, men vi må ikke glemme at det er utenlandsk etterretning det er snakk om.

Hovedkvarteret til Politiets sikkerhetstjeneste i Nydalen i Oslo. Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

Etterretningstjenesten har altså ikke lov til, eller interesse av, å samle etterretning om norske borgere i Norge. Fokuset er utelukkende på utlandet.

Det vil altså være en unntaksvis situasjon at noe trafikk- eller metadata fra nordmenn vil være en del av etterretningstjenestens analyser. I slike tilfeller skal det godkjennes av en domstol, slik politiet gjør det i dag. I det store bildet er dette en begrenset utfordring.

Nedkjølingseffekten er subjektiv

Kritikerne er også bekymret for en såkalt nedkjølingseffekt, altså at nordmenn skal bli mer forsiktige med hva de skriver på nett fordi de er redde for at etterretningstjenesten skal fange det opp. Men e-tjenesten skal altså ikke fange opp hva folk skriver på nett. De kan fange opp at det er kommunikasjon mellom en norsk og en utenlandsk aktør, men ikke hva som skrives. Og det er altså den utenlandske aktøren som er interessen deres, ikke den norske.

Nedkjøling er en subjektiv følelse. Amerikanske filmer, der det fremstilles at CIA kan lese alles nettaktivitet når de vil og hvor de vil, bidrar trolig vel så mye til folks holdning som tørre fakta om norske lover og regler. At folk flest frivillig deler enorme mengder persondata med utenlandske kommersielle selskap som lever av å selge dataene videre, gjør det hele noe absurd.

Etterretningstjenestens hovedkvarter på Lutvann. Torgeir Haugaard / Forsvaret

Etterretningstjenesten må forholde seg til norske lover og forskrifter, den styres og kontrolleres av Forsvarsdepartementet, den kontrolleres av et særskilt utvalg som rapporterer til Stortinget (EOS-utvalget) og tjenestens tilgang til tilrettelagt informasjon skal nå også godkjennes og kontrolleres av en domstol.

Facebook er ikke i nærheten av noe slikt. Likevel er det den norske stat, gjennom e-tjenesten, som skal skape en eventuell nedkjøling?

Les også

Dramatisk oppgjør mellom Norges hemmelige tjenester: PST og E-tjenesten er dypt uenige om ny spionlov.

Ny etterretningslov må vedtas

Det er helt nødvendig at utenlandsetterretningen gis verktøy til å fange opp de utenlandske digitale trusselaktørene, gitt den fremadskridende teknologiske og sikkerhetspolitiske utviklingen. Alternativet er svært urovekkende.

Uten et oppdatert lovverk kan Norge risikere å bli et sort hull – et slags hackerparadis – et digitalt Cayman Islands som utenlandske trusselaktører kan utnytte i sin globale maktkamp, blant annet ved å gjennomføre digitale angrep fra norsk infrastruktur og servere. I tillegg vil vi være et enkelt offer for land som vil oss vondt.

Det påligger derfor Stortinget et særskilt ansvar i å vedta en ny lov for utenlandsetterretningen som svarer på disse utfordringene. Hvis ikke en ny e-lov blir vedtatt, kan vi ikke se at Etterretningstjenesten vil være i stand til å løse sine pålagte oppdrag. Dette ansvaret bør Stortinget være seg bevisst.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Etterretning
  2. Digitalisering
  3. Skadevare

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Forsvarsministerens budskap er det samme som i fjor – men nå er det sant.

  2. SID

    La myndighetene overvåke. Skal personvernet gå foran min og rikets sikkerhet?

  3. NORGE

    Etterretningssjefen om russisk spionasje: – Vi har ikke de verktøyene vi trenger

  4. SID

    Vi har tatt første skritt på veien til et overvåkingssamfunn

  5. NORGE

    De kom til Oslo som fredelige diplomater. I virkeligheten er de tilknyttet russisk etterretning.

  6. A-MAGASINET

    Denne Hitler-signaturen skulle koste over 10.000 nordmenn livet