Kronikk

Vår feminisme

Ron Chapple Stock

  • Istedenfor å dyrke uenighet, bør muslimske og ikke-muslimske kvinner stå sammen for å takle reelle problemer,

IFFIT QURESHI privat

JAVARIA TANVEER Borgen, Ørn E.

Fazila Mahmood Øhman Rolf

Ambreen Pervez Riaz Wasim

Nazia Perveen

Vi er norske kvinner. Vi er norsk-muslimske kvinner som er stolte av å leve i Norge, i en liberal rettsstat og nyte godt av dens rettigheter og frihet, og av utdannings— og jobbmessige muligheter. Men likevel er det frustrerende at dagens frie og demokratiske Norge, som vi beundrer og elsker, har begrenset oss til hijab-bruken.

Med og uten hijab

Vi er kvinner med hijab og uten hijab. Vi er «norske kvinner» med muslimsk tro. Vi er kvinner med drømmer, bekymringer og håp som alle andre kvinner. Vi er ambisiøse og ønsker å oppnå gode kvalifikasjoner og en god jobb. Vi drømmer blant annet om et kjærlighetsekteskap og godt oppdratte barn.

Retten til bruk av hijab er viktig for oss, også for mange av oss som selv ikke bruker hijab. Det forbauser oss at et lite stykke tøy står sentralt for mye av debatten rundt muslimske kvinners velvære og fremtid. Uavhengig av alder, bakgrunn eller sosial klasse er vi lei av å bli fremstilt som underdanige og dumme, og av å bli redusert til spørsmålet om hijab.

Hvis noen kvinner ønsker å kle av seg, skal andre få lov til kle på seg. Kan det være så enkelt og banalt? Kan det være at vi er like opptatt av spørsmål om utdanning, arbeid, velferd og miljø?

Rett til selvbestemmelse

Helt sentralt i vår kamp er retten til selvbestemmelse, og tanken om at vi selv skal definere våre krav. Enhver kvinne har rett til å bestemme over sin egen kropp, og det innebærer også hvordan hun ønsker å kle seg. Når en muslimsk kvinne ut fra sin egen overbevisning velger å bruke et hodeplagg som et religiøst påbud, blir hun utestengt fra det norske samfunnslivet. Hvor langt har kvinnekampen kommet? Er samfunnet prinsippfast liberalt i møte med oss?

Utdannede kvinner

Faktum er at dagens muslimske kvinner med hijab tar høyere utdanning, gjør karrière i yrkeslivet som Dalia Mogahed, den hijab-bærende rådgiveren til Barack Obama. Statistisk sentralbyrås statistikk fra 2009 viser at 80 prosent av minoritetsjenter fra Oslo øst fullfører videregående skole, mens landsgjennomsnittet er 69 prosent.

Vi skulle samtidig ønske at norske politikere lærte noe av Barack Obama, som fokuserer på hijaben som ressurs for det amerikanske samfunnet og slår fast at USA vil straffeforfølge dem som nekter muslimske kvinner å bære hijab.

Besettelse

Feministen Naomi Wolf, som selv har jødisk bakgrunn, er lei av denne besettelsen mange har med hijaben og hvordan muslimer kler seg. Hvorfor kan ikke folk bare akseptere hvordan muslimske kvinner kler seg og «get over it»? spør hun.

Når feminisme reduseres til å kle av seg, og integrering til ateisme, skjules undertrykkingen bak en maske av frigjøringsretorikk. Konsekvensen av denne konstruerte motsetningen er at muslimske kvinners valgfrihet begrenses. Majoriteten krever at de skal ta av hijaben og «fornorskes», og gi opp både sin muslimske og sin kvinnelige identitet. Men hvis vi skal frigjøres, må det skje på våre egne premisser. Vi vil selv definere hva feminisme er for oss.

Rettigheter fra 800-tallet

Islam ga allerede på 800-tallet kvinnen mange rettigheter som kvinner i vår del av verden innbitt har kjempet seg til i løpet av 1900-tallet og frem til i dag. Våre forbilder er feminister som profetens kone Khadija, som var forretningskvinne og profetens arbeidsgiver. Ikke minst sufismens pionér Rabia Al Adawiya, som underviste menn på 700-tallet.

For ikke å nevne iranske Mousavis kone, Zahra Rahnavard, som ble kåret til verdens tredje mektigste menneske av Foreign Policy nylig. Hun bærer stolt sin hijab og har skrevet bok om det religiøse plagget, samtidig som hun er en selvstendig kvinne med politisk og akademisk karrière.

Kvinnelige lærde

I boken Al-Muhaddithat, Women scholars in Islam av M.A. Nadwi, kommer det frem at det var over 8000 kvinnelige muftier, shayks, kvinnelige lærde for 1400 år siden, og det var mens Norge var i mørke og kvinner hverken kunne lese eller skrive.

Istedenfor å dyrke uenighet og vende seg mot et hodetørkle, bør muslimske og ikke-muslimske kvinner samles for å takle reelle problemer som sex- og motepress i skolen. Ifølge statistikk blir 13-14000 ungdommer smittet hvert år av chlamydia, som kan påvirke fruktbarheten.

Vi bør også ha fokus på anoreksi blant jentebarn. Helt fra barndommen blir jenter oppdratt til å leke med Barbie-dukker og får forbilder med langt hår, store blå øyne og en patologisk slank kropp.

Samle kreftene

Hva med å samle kreftene mot pornoindustri eller prostitusjonsmarkedet? Eller at muslimske og ikke-muslimske feminister kan samarbeide for høyere lønn i tradisjonelle kvinneyrker og flere kvinnelige ledere? Vi deltar gjerne.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Barneekteskap, æresdrap og kvinners rettigheter. Den feministiske likestillingskampen i islam skjer nå.

  2. SID

    Det bør være rom for å kle seg i nikab i Norge

  3. DEBATT

    Islamkritikk skal forsvares – men ikke muslimhat | Nancy Herz

  4. SID

    Vi er de muslimske tilslørte feministene – og vår tid begynner nå!

  5. SID

    Min venn definerer seg ikke som feminist. Han er nok ikke alene om det.

  6. A-MAGASINET

    Alle mener noe om hijaben. Vi har spurt 50 norske kvinner hvordan det er å bruke et av vår tids mest kontroversielle plagg.