Kronikk

Gjenåpningen av Baneheia-saken: Det må bli full hovedforhandling

  • Cato Schiøtz
    Cato Schiøtz
    Advokat i advokatfirmaet Glittertind

Viggo Kristiansen sitter som forvaringsdømt på Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum. Han har snart sonet hele straffen på 21 år. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Vil saken bli vesentlig dårligere opplyst to tiår etter drapene? Jeg tror ikke det.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gjenopptakelseskommisjonen vedtok 18. februar å gjenåpne Agder lagmannsretts dom av 13. februar 2002 mot Viggo Kristiansen, best kjent som Baneheia-saken.

Avgjørelsen ble avsagt under dissens, tre mot to. Kommisjonens leder, Siv Hallgren, tilhørte mindretallet. Det er derfor rimelig å anta at kommisjonens sekretariat innstilte på avslag, men at kommisjonens flertall vurderte saken annerledes.

Både flertallet og mindretallet har hatt usedvanlig grundig saksbehandling og meget detaljerte drøftelser av faktum og jus. Avgjørelsen er på 369 sider. Det har vært avholdt i alt 15 møter i sakens anledning, hvorav mange heldagsmøter.

Det rettslige hovedspørsmålet

Gjenåpning til gunst for domfelte skal i henhold til straffeprosessloven § 391 nr. 3 skje «når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes frem et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse».

I tillegg til å vurdere nye omstendigheter eller bevis skal kommisjonen også vurdere det øvrige bevisbildet som forelå for den dømmende rett, altså bevis som ikke påvirkes av nye omstendigheter eller nye bevis. Det skal foretas en samlet vurdering av det nye og det gamle.

Dommen fra 2002 er basert på en jurykjennelse uten begrunnelse

Uttrykket «synes egnet til å føre til frifinnelse» innebærer at det må være en rimelig mulighet for frifinnelse. Det kreves ikke sannsynlighetsovervekt, det vil si at påtalemyndighetens strenge bevisbyrde er oppfylt og at vi er overbevist om skyldspørsmålet.

Dommen fra 2002 er basert på en jurykjennelse uten begrunnelse. Det er således diskutabelt hvilke bevis som juryen la mest vekt på, og hva de mente var mindre relevant.

Dette illustrerer til fulle betenkelighetene ved den tidligere juryordningen. I dag er heldigvis reglene endret, slik at vi nå får en begrunnet avgjørelse av skyldspørsmålet i lagmannsretten.

Hovedpunkter om lovanvendelsen

Både flertallet og mindretallet er prisverdig klare på tre viktige punkter.

1. Den grunnleggende riktige problemstillingen er presisert.

Hvilken bevisverdi har de enkelte opprinnelige viktige bevis i dag? Dette danner grunnlaget for kommisjonens samlede vurdering av alle bevis.

På dette punktet har tidligere avgjørelser fra kommisjonens side ikke bare vært uklare, men også direkte gale. Kommisjonen har drøftet om det enkelte bevis var egnet til frifinnelse. Med andre ord har den foretatt en isolert vurdering av beviset opp mot lovens kriterium – istedenfor å foreta en samlet avsluttende helhetsvurdering basert på dagens bevisverdi av hvert enkelt bevis.

2. Både flertallet og mindretallet understreker betydningen av det øvrige bevisbildet.

Hvilken betydning har det for avgjørelsen av gjenåpningsvurderingen? I andre avgjørelser fra kommisjonen har dette viktige punktet regelmessig vært underkommunisert. Kommisjonen har i for stor grad utelukkende drøftet betydningen av nye omstendigheter eller nye bevis uten å drøfte det øvrige bevisbildet som tilleggsmoment.

Cato Schiøtz har mer enn 40 års fartstid som advokat, og har tidligere arbeidet med flere saker som er blitt gjenopptatt. Foto: Siri Øverland Eriksen

I det øvrige bevismaterialet kan man finne bevis som opprinnelig ikke ble tillagt vekt, fordi det er blitt «overkjørt» av andre bevis. Ofte tekniske bevis, men som får stor betydning når tidligere sentrale bevis blir svekket. Og motsatt – vi kan her finne «gamle bevis» som gjør at betydningen av nye bevis blir mindre i totalvurderingen.

3. Både flertallet og mindretallet foretar en samlet drøftelse av hele bevissituasjonen.

Vi får en redegjørelse for hvilke momenter som inngår i totalskjønnet, og hvor sterke de enkelte momenter er for henholdsvis Kristiansens skyld og uskyld.

I tidligere avgjørelser har kommisjonens helhetsvurdering begrenset seg til én setning. Det er blitt postulert at kommisjonens avgjørelse er basert på en helhetsvurdering – uten noen nærmere begrunnelse eller detaljer. Det er ikke tilfredsstillende å avspise denne helt avgjørende totalvurderingen med én enkelt setning.

Nærmere om uenigheten i kommisjonen

Flertallet og mindretallet vurderer flere viktige forhold forskjellig.

1. Medlemmene vurderer ikke betydningen av DNA-beviset likt.

Under hovedforhandlingen for Agder lagmannsrett ga lagmannen i sin rettsbelæring uttrykk for at det måtte være to gjerningsmenn. Lagmannens rettsbelæring gjengis av Agderposten 5. februar 2002:

«Basert på de rettsoppnevnte sakkyndige må man regne med å ha sikre biologiske bevis for at det var to gjerningsmenn i Baneheia, sa Nes-Hansen.»

Dette er en så sterk føring at det sannsynligvis er blitt tillagt stor vekt av juryen. Og hvis det var to gjerningsmenn: Hvem var da den andre? Det er mer enn et retorisk spørsmål.

Her ble to jenter brutalt drept for 21 år siden. Nå vil den ene av de dømte gjerningsmennene få sin sak vurdert på nytt. Foto: Jan T. Espedal

Flertallet i kommisjonen mener at nye sakkyndige rapporter viser at DNA-beviset samlet sett ikke gir grunnlag for å fastslå at ugjerningene ble begått av en eller flere gjerningsmenn. Verdien av dette beviset er således vesentlig endret.

Mindretallet er uenige i dette og mener at DNA-beviset ikke er vesentlig endret i forhold til lagmannsrettens dom – i hvert fall ikke som en del av det samlede bevismaterialet.

2. Det er uenighet om betydningen av mobiltelefonbevis.

Flertallet mener at de tekniske undersøkelsene representerer bevis som tilsier at Kristiansen er uskyldig – og at det således her foreligger et direkte motbevis: Kristiansens mobilbruk på drapstidspunktet skjedde fra et sted som ikke kunne være drapsstedet i det tidsrommet ugjerningene skal ha funnet sted.

Mindretallet mener derimot at dette beviset ikke er vesentlig endret.

3. Kommisjonen er uenig om vurderingen av troverdigheten til Jan Helge Andersens forklaring sett opp mot Kristiansens forklaring.

Her skiller medlemmene virkelig lag.

Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring i 2002. Mer enn 20 år etter drapene på Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen i 2000 ble saken mot Kristiansen besluttet gjenopptatt. Foto: NTB

Flertallet mener at det gjennom nye bevis er dokumentert klare uregelmessigheter ved politiforklaringene til Jan Helge Andersen, blant annet gjennom bruk av ledende spørsmål.

I tillegg er det fremlagt en ny sakkyndig rapport fra avhørsekspert Gisli Gudjonsson av 9. juli 2012. Den maner til en betydelig grad av forsiktighet med hensyn til å legge Andersens forklaring til grunn.

Denne oppfatningen deler ikke kommisjonens mindretall.

Hvis det var to gjerningsmenn: Hvem var da den andre? Det er mer enn et retorisk spørsmål.

4. Kommisjonens medlemmer er uenige om vurderingen av det øvrige bevisbildet.

Dette er meget interessant.

Flertallet mener det øvrige bevisbildet (bevis hvor det ikke foreligger nye omstendigheter eller nye bevis) støtter anførselen om at Kristiansen må være uskyldig.

Mindretallet er uenig også i dette. Det fremhever en rekke momenter ved det øvrige bevisbildet, herunder Kristiansens modus og forklaringer som støtteargumenter for den fellende dommen.

5. Flertallet og mindretallet foretar en helt forskjellig samlet vurdering av om vilkårene for gjenåpning er til stede.

Dette følger logisk av medlemmenes ulike syn på vurderingen av de sentrale bevis, som vi har sett ovenfor – og er det sentrale oppsummeringspunktet.

Hva nå?

Påtalemyndigheten skal nå ta stilling til om det skal avholdes en fullstendig ny hovedforhandling eller bare et kort rettsmøte, hvor det nedlegges påstand om frifinnelse.

Dette valget må være lett: Det må bli en ny full hovedforhandling. Ingen av partene er tjent med at man ikke får en ny gjennomgang av sakens beviseligheter.

Det har gått ca. 20 år siden drapene fant sted. Vil saken nå bli vesentlig dårligere opplyst? Jeg tror ikke det.

Forholdet er kanskje heller det motsatte: Den tekniske utviklingen har ført til at vurderingen av både DNA-beviset og mobiltelefonbeviset i dag vil være basert på en større teknisk innsikt enn da saken var oppe for Agder lagmannsrett.

Valget må være lett: Det må bli en ny full hovedforhandling.

Og hva blir det sannsynlige utfallet av en ny hovedforhandling?

Det fremstår som helt åpent. Det må være riktig å legge til grunn at argumentet om at DNA-beviset som tilsier at det må være to gjerningsmenn, er svekket. Og mobiltelefonbeviset står i alle fall ikke svakere enn under hovedforhandlingen. Dette styrker i større grad forsvarets sak enn aktoratets.

Spørsmålet er imidlertid om dette er tilstrekkelig for frifinnelse. Hvis vi forutsetter at Andersens forklaring blir ansett som meget troverdig, og at den bekreftes av sakens øvrige beviseligheter, kan resultatet av en ny hovedforhandling bli det samme som i 2002.

På dette siste punktet har mindretallet fremhevet omstendigheter som med all sannsynlighet kommer til å stå sentralt under en ny hovedforhandling, som Kristiansens bakgrunn, hans personlighet og tidligere modus.

Forsvarernes sterkeste kort er rimeligvis fraværet av direkte bevis som knytter Kristiansen til drapet. Det avgjørende blir om lagmannsretten mener at påtalemyndighetens strenge bevisbyrde – alle forhold sett under ett – er oppfylt.

Uansett sakens videre skjebne: Det er gledelig at både kommisjonens flertall og mindretall har vurdert spørsmålet om gjenåpning på et fritt grunnlag og uten å skjele hen til tidligere avslag.

Begge vota reflekterer evne og vilje til å vurdere saken med nye øyne. Dette er viktig for vurderingen av kommisjonens videre arbeid med andre kontroversielle gjenåpningssaker.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    DNA, kameratens troverdighet, SMSer og basestasjoner. Derfor blir saken gjenopptatt.

  2. Les også

    Saken hans gjenopptas. Det betyr ikke at Viggo Kristiansen automatisk vil bli frifunnet.

Les mer om

  1. Baneheia-saken gjenopptas
  2. Baneheia
  3. Gjenopptakelseskommisjonen
  4. Rettssikkerhet
  5. Drap