Regjeringskvartalet: En historisk rivetabbe
Riv Y-blokken, anbefaler evalueringskomiteen. Er det disse ekspertene Regjeringen bør lytte til? Kunst- og arkitekturkjennere i Europa reagerer med vantro på riveplanene.
Den statlige evalueringskomiteens begrunnelse for å rive Y-blokken er at den er uheldig i byrommet. Riving gjør det mulig å anlegge en park og eksponere andre historiske bygninger.
«Evalueringskomiteen mener derfor at det også ut fra en kulturminnevurdering som legger vekt på fremtidig bymessig kontekst, er belegg for å fjerne Y-blokken.»
Skummelt. Skal mulige fremtidige kvaliteter legitimere riving av bygninger i fredningsklasse?
Revet av Riksantikvaren
Vi kjenner gufset fra rivingen av restaurant Skansen i 1970. Lars Backer tegnet denne første norske funksjonalistiske bygningen i 1926, et pionérverk.
Hva var Skansens problem? Den var drøyt 40 år – ifølge arkitekt Lars Roede en alder der bygninger er særlig truet. Skansen var av betong, jern og glass, i en stil som ennå ikke var elsket. Og viktigst: Den lå i forterrenget til Akershus festning. Riksantikvaren var pådriver for rivingen, fordi bygningen forstyrret opplevelsen av nasjonalklenodiet. Hadde Skansen overlevd «midtlivskrisen», ville den garantert blitt fredet.
Parallellen til 46-årige Y-blokken er slående. Arkitekt Erling Viksjøs regjeringsbygninger er et modernistisk pionérverk av internasjonal verdi.
Y-blokkens påståtte problem er nå at den skjuler Trefoldighetskirken og Deichman, og at man i stedet ønsker en regjeringspark. En park hvis kvaliteter, bruk og berettigelse er omdiskutert. Uansett trumfer ingen park Y-blokkens verneverdi.
Vår Picasso
Oslos innbyggere visste knapt at de hadde en Picasso i bybildet. Manglende kunnskap åpner for vandalisme. Men nå vet vi.
Naturbetong ble patentert av Viksjø og ingeniør Jystad i 1955. Hensikten var å forskjønne betong som fasademateriale. Støpeformene ble fylt med velsortert grus, en slags natursteinsmur i miniatyr, før spesialsement ble injisert. Mønstrene som er sandblåst i betongoverflaten, avdekker steiner som inngår i den bærende konstruksjonen – kunst og konstruksjon er ett.
Naturbetongens unike muligheter var avgjørende for Picassos vederlagsfrie bidrag til regjeringsbygningene. Carl Nesjars første besøk hos Picasso i Frankrike 1957 har historisk sus.
Nesjar viste fotografier av eksperimenter i naturbetong. Picasso hoppet av begeistring, dette hadde han ventet på – hvilket materiale!
Møtet innledet et 17-årig samarbeid. Frem til Picassos død skapte de to kunstnerne 34 verk av naturbetong, i hovedsak frittstående skulpturer, blant annet i New York, Paris, Stockholm og Jerusalem.
Foruten regjeringsbygningene finnes kun to bygninger i verden med Picassos/Nesjars såkalte «Betograve»: Arkitektforeningen i Barcelona og et privat slott i Frankrike. Picasso sa ja til å utsmykke fasaden i Barcelona forutsatt at den ble utført av Nesjar i naturbetong.
«Fiskerne» på Y-blokken er det mest eksponerte av deres arkitekturkunst, et verk Picasso var spesielt fornøyd med. Oslo har en skatt.
Verden ser Y-blokken
Kunst— og arkitekturkjennere i Europa reagerer med vantro på riveplanene. I Barcelona er Picasso/Nesjar-verket en attraksjon som inngår i byvandringer. Mon tro om noen Oslo-guide har ledet turister til «Fiskerne»?
Har de fortalt den utrolige historien om Picassos skisser som fant veien til Høyblokken under dekknavn Pedersen? Det er på tide.
Den katalanske arkitektforeningen er sjokkert over at Regjeringen vil rive Y-blokken, deres søsterbygning. De skrev støtteerklæringer i 2013 og 2015. Hvis helheten mellom kunst og arkitektur i regjeringskvartalet blir ødelagt, mister også de en viktig historisk referanse.
Den norske UNESCO-kommisjonen avga 16. april 2015 en uttalelse om bevaring. Viksjø var inspirert av UNESCOs hovedkontor i Paris, en Y-blokk fra 1958.
Slik knyttes vår nordiske regjeringsbygning til FN og det internasjonale fredsarbeidet etter 2. verdenskrig. UNESCO er stolt av sin Y-blokk og håper Norge vil bli like stolt av sin.
Et modernistisk mesterverk
ICOMOS er UNESCOs rådgivende organ i spørsmål om verdensarv, samtidig arbeider de bredt med europeisk kulturminnevern. ICOMOS sendte 1. juni 2015 en internasjonal appell til Erna Solberg, med en grundig redegjørelse om Y-blokkens verdi. De fremhever at kunst og arkitektur i regjeringsbygningene er uadskillelig, og at anlegget er et modernistisk mesterverk i en norsk òg internasjonal kontekst.
Fortidsminneforeningen har nominert Y-blokken til den internasjonale kulturvernorganisasjonen Europa Nostras liste «The 7 Most Endangered Buildings 2016», Europas syv mest truede kulturminner. Resultatet kunngjøres på neste års kongress i Madrid.
På befaring i Y-blokken var det åpenbart at de utenlandske ekspertene fra Europa Nostra så de høye kvalitetene og undret seg over ideen om riving.
Visepresident og arkitekt John Sell sa til Aftenposten: «Det som slår meg etter å ha besøkt Y-blokken, er hvordan bygget føyer seg inn i omgivelsene på en fabelaktig måte. Ikke minst i forhold til kirken og bibliotekbygningen. De fungerer godt sammen. Samtidig er materialbruken, med denne sandblåste betongen helt unik, det er en fantastisk arkitektur.»
Nettopp! Stikk i strid med de statsoppnevnte ekspertene.
Nye premisser
Riving av Y-blokken vil sette Norge i vanry som kulturnasjon. Et bredt fagmiljø, arkitektskoler, kunst- og kulturinstitusjoner protesterer. Selv et lett kneblet byråkrati maner til omkamp. I høringsuttalelsen til parallelloppdraget påpeker Riksantikvaren at Y-blokken bør bevares, forutsatt sikring av Ring 1. Også Oslo kommunes fagetater Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten ønsker bevaring.
Dette har til nå sett ut til å prelle av på Regjeringen – er dét forsvarlig forvaltning?
To vesentlige forhold ble neglisjert da Regjeringen la premisser for nytt regjeringskvartal: Y-blokkens umistelige verdi og bymiljøets tålegrenser.
Tiden er inne for å revurdere. En park er ingen trøst for tapet av Y-blokken, slik plenen på Kontraskjæret aldri kan erstatte Skansen. Funkisbygningen forblir et pionérverk i historiebøkene, en rivesak fulgt av anger. Y-blokken må ikke lide samme skjebne.
