Vi som varslet mot Trond Giske, blir fortsatt jaktet på av pressen. Vi får ikke fred. | Anonym

En av varslerne i Arbeiderpartiet mener pressen får servert usanne påstander. – De har fått disse fra et sted, skriver vedkommende. Bildet er fra pressekonferansen med partileder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng etter sentralstyremøtet der varslingene mot nestleder Trond Giske ble behandlet.

Journalister fra mange redaksjoner presenterer til stadighet usanne og til dels vanvittige påstander. De har fått disse fra et sted.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Jeg skriver dette fordi Aftenposten har stilt meg følgende spørsmål, nå et halvt år etter jeg varslet:

  • Spilte Hadia noen rolle i dine overveielser og utforming av varselet?
  • Visste Hadia om ditt varsel før du leverte det inn?
  • Hvilken relasjon hadde du til Hadia og de andre varslerne før du varslet?

Jeg har fått lignende spørsmål fra nær alle de største redaksjonene i landet. Disse har kommet ukentlig siden jeg varslet. Bakgrunnen for at redaksjonene tar kontakt, er at de har kilder som oppgir å vite at det finnes en sammenheng mellom varslene som må avsløres.

Jeg svarer dem på bakgrunn av mitt eget varsel og forklarer at det ikke stemmer. Forklart det har jeg også gjort denne gang. Men uansett hva jeg sier, føles det som ikke å bli trodd. For Aftenposten vil, som de andre redaksjonene, ha svar likevel, og mitt ønske om ikke å bidra til enda en ny sak om dette, blir som vanlig ikke respektert.

Null kontroll

Alle de største redaksjonene har fått navnet mitt oppgitt. Det føles som å ha null kontroll over noe veldig privat. Det er andre som bestemmer at jeg ikke får avslutte dette kapittelet. Hvem «de» er, som snakker om meg, får jeg ikke vite. Men mitt inntrykk etter å ha snakket med journalister, er at kildene de refererer, jobber på vegne av noen. Det føles ubehagelig og utrygt.

Noen som tydeligvis ikke ønsker meg eller andre som har varslet vel, snakker om meg til mediene og er årsaken til at jeg ikke får være i fred. Jeg har ikke selv valgt å opplyse dem som kontakter meg, om at jeg er varsler. Jeg har ikke gitt tillatelse til at noe om mitt varsel skal spres. De vet likevel hvem jeg er og hva jeg har varslet om. Jeg får aldri vite hvem de er og hva de egentlig forteller.

Påstand om hevn

En av hovedpåstandene som presenteres, er at disse kildene mener å vite at Hadia Tajik og Marianne Marthinsen står bak varslingene mot Trond Giske. Det skal være hevn for at Trond Giske overtok som finanspolitisk talsperson etter Marianne Marthinsen. Det blir påstått at de som har varslet, har planlagt dette sammen med dem.

Kildene forteller, ifølge mediene, at varslene er helt eller delvis usanne.

Hvordan disse kildene er i besittelse av en slik informasjon, er visst ikke like interessant å grave i for mediene. Men å få vite av journalister at det skal være opptil flere personer med innsidekunnskap om de anonyme varslene, at de har lekket navnene på alle sammen og jobber aktivt for å lage mediesaker mot varslere og andre, føles som et overgrep.

Sårende og utmattende

De farer med løgn, og det er forferdelig sårende. Men mest av alt er det utmattende at det aldri tar slutt.

Det som ikke passer inn i konspirasjonsteorien, og derfor ikke blir trukket inn, er alle de andre sakene om seksuell trakassering eller dårlig oppførsel. Slik Sunniva Andreassen fra Troms har fortalt om, prestestudinen, skuespillerne, en tidligere ansatt i departementet, Fafo-servitøren, eller andre som har fortalt. Enten som varslere eller anonymt i mediene.

Grunnen er denne; det finnes ingen konspirasjon.

Min beslutning, og min alene

Det som derimot stemmer, er at jeg hadde aldri våget å varsle alene. Varselet mitt ble utløst av å få vite at andre hadde varslet, men det var ikke noe jeg har planlagt på forhånd eller sammen med andre. Det var min beslutning – og min alene.

Jeg varslet fordi det var riktig. Ikke for å hevne at noen har mistet et verv.

Jeg kjenner riktignok både Hadia og Marianne, slik jeg kjenner mange i partiet etter flere års medlemskap. Ingen av dem har bedt meg varsle eller forsøkt å påvirke meg til det. Men jeg kjenner dem godt nok til å vite at de aldri ville bedt noen gjøre noe slikt, bedt noen lyve eller risikere jobb og karrièrefremtid for deres skyld. Det tror jeg svært få ville bedt andre å gjøre for seg.

Jeg har lært at som varsler er jeg fritt vilt

Jeg har spurt journalister om de selv mener konspirasjonsteorien høres sannsynlig ut? Svaret er alltid det samme; de hemmelige kildene deres mener det. Jeg har for lengst lært at det holder for mediene. Jeg har også lært at man som varsler er fritt vilt.

En annen påstand er at varslingene skal være «sentrale eller Oslo-baserte». Det tror jeg er galt.

Men at de fleste som har våget å varsle, kommer fra andre miljøer enn det som kjennetegnes som «maktbasen til Trond Giske», er kanskje ikke så unaturlig. Jeg tror ærlig talt ikke det ville vært like lett å varsle om man tilhørte det miljøet. Hvis det ikke har kommet noen varslinger fra Trøndelag, betyr ikke det at det ikke finnes noe å varsle om.

En fare for at terskelen for å varsle er blitt høyere

Uansett så har mange kvinner i dette partiet både sett og hørt om varslerjakten.

Trond Giske har selv sagt at han ikke kan avvise at det vil komme flere varslinger mot ham. Men om det skulle finnes flere saker, er det en fare for at denne prosessen har gjort terskelen for å varsle langt høyere. Flere har sagt at de aldri ville vurdert å varsle om noe etter å ha sett hva jeg og andre er blitt utsatt for.

Line Oma ble møtt med stående applaus i Oslo Ap da hun gikk på talerstolen etter at hun sto frem som varsler. Hun risikerer heldigvis ikke annet enn å bli møtt med den respekten hun fortjener.

I Trøndelag Ap er det han det ble varslet mot, som fikk den stående applausen. Det er ikke et tolkningsspørsmål, det er klar tale.

Vi har et ansvar for dem som kommer etter oss

Det å varsle var for meg et spørsmål om samvittighet. Vi har et ansvar for dem som kommer etter oss og det samfunnet vi vil ha. Jeg har ikke løyet eller latt meg organisere for andres maktkamp.

Så stemmer det at noen av oss, langt fra alle, vet om hverandres historier. Og jeg er så lei meg for å vite at mennesker jeg er glad i, har opplevd noe de syns var vanskelig og har holdt det for seg selv. Jeg vet selv på kroppen hva det koster. Det er også vondt å se hvordan denne varslingsjakten påvirker dem, for jeg vet hvordan den påvirker meg.

Noen av oss har møttes for første gang etter vi varslet. Det er godt å ha noen å kunne snakke med om noe så vanskelig. Særlig den evige jakten fra pressen er en utmattende erfaring vi deler, men gjerne skulle vært foruten. Det er naturligvis ikke så mange andre vi kan snakke med dette om. De fleste vi kjenner og jobber med, vet det naturligvis ikke. Men at opplevelsen min er mindre verdt eller del av et komplott fordi noen kjenner hverandre, er en ubegripelig påstand uten hold.

Slutt å spre løgner

Når folk i partiet ber om ro og ønsker at dette skal være over, kan jeg garantere at ingen ønsker seg det mer enn vi som har varslet. Men så lenge aktive kilder fortsetter å spre konspirasjonsteorier overfor mediene, så fortsetter sakene å komme. Da få hverken vi eller partiet ro, men det syns jeg vi alle fortjener snart. Så dette er min bønn; slutt å spre løgner. La varslere få være i fred. Og medier; slutt å kontakte oss på vegne av kildene som spinner dere.

Til slutt vi jeg si at jeg syns det var modig å si ifra når tiden vi levde i plutselig åpnet for det. Metoo-kampanjen kjentes som en døråpner til det utenkelige, den fjerner skam og flytter skyld. Metoo har vært et gode for kvinner og menn over hele verden. Den er ikke et påskudd for hevn og maktkamp, den var utløsende for at det ble varslet mot menn i de fleste politiske partier, mot noen kvinner og i nært sagt alle bransjer.

Hilsen en varsler.

Aftenposten kjenner artikkelforfatterens identitet.

Hadia Tajik og Marianne Marthinsen er gjort kjent med innholdet i denne teksten.