Kronikk

Tre utfordringer til Oslos nye biskop | Einar Gelius

  • Einar Gelius, sogneprest og forfatter

Kari Veiteberg innsettes som ny biskop i Oslo den 17. desember. Hun blir ønsket velkommen av sogneprest Einar Gelius, som samtidig har tre utfordringer til henne. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Utnevnelsen av Kari Veiteberg gir håp om at et grått, ensartet og kjedelig bispekollegium kan bli et spennende forum for teologisk debatt og kreativitet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Om ikke lenge innsettes Kari Veiteberg som ny biskop i Oslo bispedømme. Det blir en gledens dag i Oslo. Mange har sett frem til forandring, nytenkning og raushet i kirkens ledelse i Oslo. For det første er det bra at hovedstaden får sin første kvinnelige biskop, men det er også viktig at bispekollegiet nå får en teolog fra Universitetets teologiske fakultet. Det er lenge siden sist. Det gir håp om at et grått, ensartet og kjedelig bispekollegium kan bli et spennende forum for teologisk debatt og kreativitet.

Oslos nye biskop: «Tiggerne er en gave til oss, vi er heldige som har fått dem i gatene våre»

Fra mitt ståsted, etter å ha jobbet i kirken i 30 år (halvparten av tiden i Oslo), ser jeg noen klare utfordringer som både Oslos nye biskop og kirken står overfor. Mitt håp er at den nye biskopen vil være i stand til å gripe fatt i disse utfordringene.

1. Et teologisk oppgjør med synd og skyld

Kirken har i altfor lang tid påført utallige mennesker både lidelser og sorg ved å skape dårlig samvittighet og skyldfølelse. Forkynnelsen om synd og skyld har ødelagt mange. Ja, det er som den svenske filmskaperen, Kay Pollak, sier: «Kirken har funnet på synden for å holde mennesker nede. Kirkens prat om synd har vært en katastrofe for vår egen selvfølelse og vårt egenverd. Når vi gjentar dette mantraet at vi er født i synd, blir vi mennesker som føler skyld. Og kjenner jeg skyld, kan jeg ikke elske meg selv. Da kan jeg heller ikke elske andre mennesker», sier Pollak.

Forkynnelsen om synd og skyld har ødelagt mange.

Sentralt i kirkens fortolkning av historiene om Jesus fra Nasaret er troen på at Jesus døde for våre synder. En av kollegene til Oslos nye biskop har sagt det slik: «Det var for deg, og det var for meg Jesus døde, for at vi skulle slippe å være forlatt av Gud.»

Men hva slags gudsbilde og menneskesyn er det slike fortolkninger gir uttrykk for?

Det kan i hvert fall ikke være det gudsbildet Jesus har vist oss. For han sier jo at «Guds rike er inni dere». Med andre ord: Gud er en kraft i oss som aldri har forlatt oss. Eller som kollega Helge Hognestad sier: «Vi trenger ikke en redningsmann fra et fall som aldri har funnet sted …. Nåden og tilgivelsen har alltid vært der …. De tilhører Guds skaperkraft.»

Om ikke synd og skyld har vært nok, så har jammen kirken også påført mange mennesker skamfølelse.

Og hva slags menneskesyn er det som lyser til oss fra selveste juleevangeliet? Jo, at vi mennesker har «Guds velbehag».

Vi trenger med andre ord nytenkning og nytolkning rundt disse undertrykkende ordene «synd» og «skyld» som har ødelagt så mange menneskeliv.

2. Fri oss fra skammen!

Om ikke synd og skyld har vært nok, så har jammen kirken også påført mange mennesker skamfølelse. Skammen kan oppleves mer smertefull enn skyld, og den gjør oss også mer utsatt for psykiske lidelser.

Disse tre var med til siste slutt i kampen om å bli ny Oslo-biskop.

I kirkelig sammenheng er skammen ofte blitt forbundet med seksualiteten. Og kirken har fra første stund inntatt en moraliserende holdning til seksualitet, selv om det ikke finnes noe bibelsk grunnlag for å gjøre det.

Man kan saktens spørre hvorfor det ble slik. Kanskje biskopene tidlig innså at det å moralisere over seksuell adferd og dermed skape frykt, skyld og skam hos menneskene, var et viktig verktøy for å kontrollere dem?

Til tider kan man få inntrykk av at det bare er oppførsel relatert til seksualitet som står på kirkens etiske agenda. Også i våre dager blir eksempelvis prester spurt om både samliv og samlivsformer ved ansettelse.

Jesus snudde skammen til livsmot og håp for de menneskene han møtte.


Da jeg i 2010 ga ut boken Sex i Bibelen, opplevde jeg en tsunami av kritikk fra kirkens ledere. Det viser at tematikken kirke, bibel og seksualitet selv i vår tid er et brennbart og tabubelagt område. Min hensikt med boken var å frigjøre seksualiteten fra kirkens klamme grep og frigjøre menneskene fra den skamfølelsen kirken påfører dem.

Det er trist at kirken gjennom historien har vært med på å forkludre og svartmale noe av det vakreste og fineste ved det å være menneske – nemlig vår seksualitet.

Bibelen derimot har vakre fortellinger om stor kjærlighet og het elskov: «Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!»

I kirkelig sammenheng er skammen ofte blitt forbundet med seksualiteten.

Jesus snudde skammen til livsmot og håp for de menneskene han møtte. Det var tydelig for den samaritanske kvinnen ved brønnen og det ble merkbart for kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd.

Jeg er overbevist om at Jesu holdning til disse kvinnene har sammenheng med hans eget forhold til Maria Magdalena. Gjennom dette forholdet vet Jesus noe om hva det innebærer å være en kvinne som blir sett ned på og som lever med samfunnets fordømmelse og skam.

3. Frigjøring – ikke makt

Religion er makt. Og makt kan dessverre misbrukes. Den makten Jesus retter sitt skyts mot, er den makt som handler om tvang, misbruk og undertrykkelse. Den makten som påfører mennesker frykt, skam og mismot. På Jesu tid var folket underkuet på to områder: politisk av en okkupasjonsmakt og religiøst av en prestemakt. Gang på gang utfordret Jesus det religiøse maktapparatet. Han refset presteskapet for to ting: deres enorme regelfetisjisme som førte til maktovergrep mot folket – og deres tro på egen fortreffelighet.

Det er ikke til å unngå å trekke paralleller fra Jesu tid og til vår egen tid. For vi kjenner argumentasjonen og holdningen igjen. Også dagens presteskap er mer opptatt av å forsvare den såkalte «rette lære» enn å vise åpenhet og tvil.

Men den «rette lære» eller kirkens dogmer forteller nødvendigvis ikke noe sant om menneskers liv i det enogtyvende århundre, kanskje tvert imot. Frykten for nytenkning, for nye ideer og for åpenheten for å se ting på en annerledes måte, ligger dypt plantet også i vår norske kirkevirkelighet. Vi må ikke glemme at i iveren etter å fronte gamle dogmer ligger det en utrolig maktutøvelse overfor andre mennesker.

Den makten Jesus retter sitt skyts mot, er den makt som handler om tvang, misbruk og undertrykkelse.

For Jesus var frigjøring viktigere enn makt: «Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere stenger himmelriket for menneskene.» Og: «Den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener.»

Velkommen til Oslos nye biskop! Utfordringene er mange, men håpet er at vi med Kari Veiteberg kan få oppleve «en ny vår» i folkekirken, med fokus på teologisk refleksjon og åpen dialog om hvordan kristen tro kan formidles i vår tid.

Interessert i å lese flere artikler skrevet av Einar Gelius? Her er noen forslag:

Les også

En kirke for folket | Einar Gelius

Les også

Jeg frykter for folkekirkens fremtid | Einar Gelius

Les også

Kan prester tenke selv?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Seksualitet
  3. Religion
  4. Jesus
  5. Skam
  6. Frykt
  7. Den norske kirke

Relevante artikler

  1. DEBATT

    I disse #metoo-tider fremstår det temmelig umusikalsk at en sogneprest nærmest tar til orde for grenseløs sex

  2. OSLOBY

    Oslos nye biskop tok opp skamfølelse og #Metoo

  3. MENINGER

    Meninger: Hvem er det som ligger der i krybben, er det et menneske eller er det en gud?

  4. DEBATT

    Vi har en kirke som ikke tåler alvoret i Bibelens budskap

  5. KRONIKK

    Psykolog advarer: Skamløshet og ondskap er en giftig kombinasjon

  6. KULTUR

    Ny festival i helgen: – Hvor blir det av den positive seksualiteten?