Kronikk

Bør vi bry oss om fremmedkrigerne? | Knoop Rachline og Orban

  • Franck Orban
    Førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold
  • Vibeke Knoop Rachline
    Journalist i Paris

Arbeidet med å integrere tidligere IS-medlemmer innebærer blant annet å tilby dem skolegang og opplæring. En slik skole er the Syrian Center for Combating Extremist Ideology i byen Marea i det nordlige Aleppo området. Læreren er Sheikh Mohammad al-Mahmoud og bildet ble tatt 2. november i fjor. Foto: Khalil Ashawi / REUTERS/NTB scanpix

Hvor skal arresterte fremmedkrigere straffeforfølges? «Der de er», sier europeiske regjeringer i kor. Ingen vil ha dem hjem.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mélina Bougedir (27) volder Frankrike og andre land hodepine. 19. februar ble firebarnsmoren fra Parisområdet frigitt av strafferetten i Bagdad. Hun ble dømt til syv måneders fengsel for å ha kommet ulovlig inn i Irak, men det hadde hun allerede sonet. Samtidig ble hun utvist fra Irak og ventes til Frankrike når som helst. Det er da problemene begynner.

Mélina sluttet seg til IS i Mossoul i 2015. Mannen skal ha vært kokk, men døde på slagmarken. Selv sier hun å ha vært hjemmeværende. Tre av barna er sendt til Frankrike, den yngste satt på mammas arm i retten. Det kan ha formildet dommerne, for samme rett dømte for noen uker siden en tysk og en tyrkisk kvinne til døden.

Mélina kan reise hjem, hvor franske påtalemyndigheter trolig vil stille henne for retten for terrorisme – noe de helst ville unngå.

Ifølge Associated Press var Mélina medlem av det moralske IS-politiet, som arresterer kvinner som bryter islamsk lov.

Vibeke Knoop Rachline Foto: Aftenposten

Oppholder seg i provisoriske leire

Mélinas sak reiser spørsmålet om hva vi bør gjøre med fremmedkrigerne og deres familie som er pågrepet i Irak og Syria. Nærmere 40.000 personer dro dit de siste fem årene. Rundt 5000 kom fra Europa. De fleste oppholder seg fortsatt i Midtøsten, i provisoriske leire. Noen er allerede dømt og mange andre venter på rettssak. 5600 av de 40.000 har kommet hjem igjen, hvorav rundt 1200 til Europa.

Mottagerlandene er stilt overfor et dilemma, der realisme og moral står opp mot hverandre.

De må først avgjøre om disse personene skal få komme hjem eller ikke. Slippes de inn, må det tas stilling til om de skal tas hånd om av institusjoner som fengsler, rehabiliteringssentre, fosterhjem eller tilbakeføres til det åpne samfunn. Ingen opsjon er problemfri.

  • Her finner du mer om rekruttering til radikale miljøer:
Les også

Terrorekspert: - Den største trusselen er de som radikaliseres hjemme

Les også

Terroranke: Ubaydullah Hussain dømt til fengsel i ni år, rekrutterte to personer

Agenter på hjemmebane

Hensynet til sikkerhet tilsier at de ikke må komme tilbake. Dette er mennesker som forlot hjemlandet sitt, ofte i hat mot sitt eget land og Vesten. I tillegg støttet de IS’ totalitære kalifat. Mange deltok i kriminelle- og/eller terrorhandlinger. Noen er desillusjonerte og angrer. De kan vinnes tilbake.

Men hva med de andre? Hva med veteraner som kan ha lagt ned våpnene, men fortsatt kan radikalisere ungdommer? Hva med krigere som frivillig eller ufrivillig kom hjem igjen like radikaliserte og som kunne gjenoppta kampen?

Flere av gjerningsmennene bak terrorangrepene i Paris og Brussel var hjemvendte fremmedkrigere.

Hva med agenter som har fått ordre om å infiltrere, bygge opp kapasitet og slå til?

Franck Orban Foto: Høgskolen i Østfold

Ansvar for europeiske muslimers skjebne

Usikkerheten gjelder også kvinner og barn som er hjernevasket av IS-regimet og som er psykisk skadet.

Kan våre samfunn leve med tikkende bomber og med faren for at dagens ofre kan bli morgendagens mordere?

Enhver form for langvarig institusjonalisering vil i tillegg utgjøre en betydelig utgiftspost. En fornuftig løsning er dermed å overlate dem til «eksterne aktører» og slutte å bry oss.

Er det virkelig så enkelt? Terroreksperter understreker at fremmedkrigerne sitter på uvurderlig informasjon som kan lede til pågripelser i våre land og til at nye terrorangrep avverges. De tilføyer at rømningsfaren er større «der de er» enn i hjemlandene.

Slike personer er for øvrig fremdeles «én av oss» for å sitere Åsne Seierstad, selv om de en dag kastet passet på bålet. Vi har et ansvar for at de ikke skal begå terror i andre land når de slippes ut.

Å overlate muslimske europeere til domstoler i stater truet av oppløsning kan dessuten sende et signal om at vi ikke bryr oss om europeiske muslimers skjebne.

Følelse av urettferdighet og utenforskap

Det vil kunne forsterke følelsen av urettferdighet og utenforskap som disse gruppene opplever og skape mer polarisering. Hensynet til rettferdig rettslig behandling og moral tilsier også at vi bør hente våre medborgere, selv om de har valgt å bli våre fiender.

Gamle demokratier som Frankrike, Storbritannia eller Norge, der dødsstraff er avskaffet, kan ikke leve med tanken på at landsmenn kan bli dømt til døden.

Menneskerettighetsforkjempere tviler på at jihadister og deres familie vil kunne få en rettferdig rettssak i Irak, Syria eller kurdisk dominerte områder. Vår integritet som fungerende rettsstater settes her på spill.

På samme måte som man prinsipielt ikke kan utvise en utenlandsk innsatt, en flyktning eller en asylsøker fra Norge som kan bli utsatt for dårlig behandling, tortur eller henrettelse i sitt opprinnelsesland, kan vi moralsk sett ikke forsvare en ansvarsfraskrivelse ved at noen dømmes uten tilstrekkelig forsvar eller bevis eller verre, at samme person utsettes for umenneskelige soningsforhold, tortur eller drap.

  • Ulik praksis i Norge og USA:
Les også

New York Times: – De to siste fra IS’ «The Beatles»-gruppe tatt til fange

Les også

Norge trosser USA – vil ikke hente norske IS-krigere hjem

Rettslig behandling etter norsk standard

USA vil ha sine jihadister hjem for å dømme dem og oppfordrer andre allierte til å gjøre det samme, blant annet for ikke å overbelaste «lokale» domstoler. Enkelte europeiske land som sliter med stort antall jihadister velger å snu hodet bort og håpe på det beste, dvs. at færrest mulig kommer levende hjem. I oktober 2017 slo Frankrikes forsvarsminister Florence Parly fast at det var best om franske jihadister døde i kamp. Den britiske forsvarsminister Gavin Williamson påpekte i desember 2017 at en død terrorist ikke ville skade Storbritannia. Norge går ikke like langt, men forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, sier også nei til å hente dem, selv om det dreier seg om adskillig færre individer. En slik tilbakeholdenhet kan forstås, men ikke forsvares.

Våre myndigheter bør føle seg forpliktet til å sikre norske jihadister og deres familie en rettslig behandling etter norsk standard og en mulighet til reintegrering i samfunnet hvis og når det er mulig.

Les mer om

  1. Krigen i Irak og Syria
  2. Fremmedkrigere
  3. Dødsstraff
  4. Terror
  5. Midtøsten
  6. Irak
  7. Familie

Krigen i Irak og Syria

  1. VERDEN

    – Russisk angrep mot tre sykehus i Syria

  2. VERDEN

    Truer med offensiv i Syria

  3. VERDEN

    Syrias utenriksminister ber flyktningene vende hjem

  4. DEBATT

    Et ulovlig missilangrep | Langford og Ulfstein

  5. VERDEN

    TV-stasjonen skulle rapportere om Syria-bombing: Viste tre år gammel video fra Ukraina

  6. VERDEN

    Ett angrep – minst tre versjoner av hva som skjedde