Kronikk

Kronikk: Flere terrorplaner vil bli gjennomført i Europa

  • Petter Nesser
  • Anne Stenersen
Fra Madrid-bombene i 2004 til mordet på den britiske soldaten Lee Rigby med kjøttøks i London i 2013 (bildet): Al-Qaida-inspirert terror tar mange former, skriver Petter Nesser og Anne Stenersen.

Stadig flere aksjoner utføres av enkeltpersoner – på egen hånd. Det gjør dem vanskeligere å oppdage og øker risikoen for at også Norge blir rammet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kronikken ble publisert 27. oktober i år.

Fra Madrid-bombene i 2004 til mordet på den britiske soldaten Lee Rigby med kjøttøks i London i 2013: Al-Qaida-inspirert terror tar mange former.

Hovedtendensen de siste årene er større variasjon i våpen og angrepstyper, og flere målrettede angrep.

Det betyr ikke at vi kan avskrive massedrapsaksjoner i fremtiden. Al-Qaidas gamle metoder består – de nye er kommet i tillegg. Dette skaper ekstra utfordringer for sikkerhets— og beredskapssektoren.

Mer aktivt nettverk

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har nylig gjennomført en studie av 121 jihadistiske terrorplaner i Europa de siste 20 årene. Vi har sett på forekomst av våpen, angrepstyper og målutvelgelse over tid. Dette gir grunnlag for å si noe om hvordan jihadismen som terrorfenomen har endret seg, og hvordan trusselen vil kunne se ut i fremtiden.

Petter Nesser

Undersøkelsen identifiserer noen klare endringer fra 2008 og fremover. Endringene sammenfaller med at det sentrale Al-Qaida svekkes samtidig som nettverkets regionale forgreninger blir mer aktive.

Anne Stenersen

De sammenfaller også med at flere uavhengige sympatisører tar del i jihadisme i sosiale medier.

Bomber er jihadistenes foretrukne våpen

Terrorangrep med kniv og skytevåpen er blitt mer vanlig etter 2008. Det er delvis et resultat av effektive kontraterrortiltak. Terroristene har selv sagt at de foretrekker enkle våpen som kan anskaffes uten å vekke mistanke. Bomber er likevel jihadistenes foretrukne våpen.

70 prosent av alle terrorplaner etter 2008 inneholder bomber i en eller annen form .

Det er noe nedgang fra årene før 2008, men ikke mye.

Vi ser større variasjon i hvordan terroristene lager bomber. Noen har hentet inspirasjon i enkle how to— manualer på Internett. Men de farligste og mest oppfinnsomme bombene er resultat av teknisk støtte fra al-Qaidas bombeeksperter i Jemen og Pakistan.

Det trengs fortsatt god etterretning om Al-Qaida-grupper i utlandet for å forebygge trusselen mot Europa.

Vi må vente at flere terrorplaner blir utført i Norge

Datamaterialet viser en klar økning i soloterrorister – personer som utfører terroraksjoner på egen hånd.

Etter 2008 har nesten 40 prosent av terrorplanene i Europa involvert soloterrorister.

Slike angrep har ofte begrenset dødelighet, men er desto vanskeligere å oppdage.

Terrorceller som består av to eller flere personer er blitt oppdaget i nesten 80 prosent av tilfellene, mens soloterrorister kun er blitt oppdaget i 30 prosent av tilfellene.

I fremtiden må vi dermed vente at flere terrorplaner blir utført, også i Norge.

Angrepene rettes nå mer mot grupper enn mot myndigheter

Mens tidligere angrep primært rammet myndigheter eller tilfeldige folkemengder, har halvparten av alle terrorplaner etter 2008 har vært rettet mot spesifikke grupper i samfunnet, det være seg jøder, militært personell eller kjente personer. Dette er en betydelig oppgang fra perioden før 2008, da bare 20 prosent av terrorplanene var rettet mot slike mål.

Denne utviklingen kan være et uttrykk for at den jihadistiske terrorismen i Europa er mindre toppstyrt enn tidligere. Flere aktører har kommet på banen, og de drives oftere av hevn og personlige motiver enn av strategi. Attentater på enkeltpersoner beskyldt for å ha fornærmet islam, hører til i denne kategorien.

Rivaliseringen med Den islamske stat (IS) kan også gi incentiver for Al-Qaida til å gjenopprette statusen som verdens farligste terrororganisasjon

Al-Qaida har bidratt til utviklingen mot mer soloterrorisme og målrettede angrep, blant annet ved å oppfordre til drap på karikaturtegnere.

Organisasjonen ser slik aksjoner, utført av enkeltsympatisører, som nyttige fordi de holder vestlige sikkerhetstjenester på tå hev.

Det betyr ikke at Al-Qaida har lagt fra seg ambisjonene om å gjennomføre nye, spektakulære terrorangrep i Vesten. Rivaliseringen med Den islamske stat (IS) kan også gi incentiver for Al-Qaida til å gjenopprette statusen som verdens farligste terrororganisasjon.

Vår verdensdel må forberede seg

Rundt 3 000 fremmedkrigere fra Europa har hittil reist for å delta i konflikten i Irak og Syria. Det er sannsynlig at de vil påvirke terrortrusselen mot vår verdensdel fremover.

Vi tror at Syria-effekten først og fremst vil bestå i et økt antall terrorplaner, og at terrorister kan hente inspirasjon fra hendelser i det vi kaller «krigsteateret», som halshuggingsvideoene til IS.

Vi ser det også som mer sannsynlig at terroristene vil kombinere tradisjonelle våpen og taktikker på nye måter enn at de introduserer ny våpenteknologi. En terrorplan funnet på en kjent Al-Qaida-leder i Somalia i 2011 beskrev angrep som kombinerte brannstiftelse med skyting.

Under Mumbai-angrepene ble fjernstyrte bomber plassert i taxier rundt om i byen for å forvirre nødetatene. Slike scenarioer må vi være forberedt på også i Europa.

Mer varierte taktikker vil bli anvendt. Er vi beredt?

Mens jihadister er relativt tradisjonelle i valg av våpen, er de avanserte innen kommunikasjonsteknologi. Vi venter at flere terrorister i fremtiden vil bruke sosiale medier aktivtfor å kommunisere med omverdenen og hente inn informasjon under angrep. Det vil også bli vanligere at terrorister filmer egne angrep og legger det ut på internett.

Spørsmålet er om vi er beredt til å møte fremtidens terrortrussel.

Vi står overfor et trusselbilde der taktikker blir mer varierte og aktørlandskapet mer sammensatt. Beredskapsstyrker må fortsatt trene på hele spekteret av angrepsscenarioer og være forberedt på nye kombinasjoner av taktikker.

Vi står overfor et trusselbilde der taktikker blir mer varierte og aktørlandskapet mer sammensatt

Det nye trusselbildet gjør også at aktør- og situasjonsforståelse blir viktigere i alle ledd. De som vurderer konkrete trusler må ha best mulig forståelse av hvordan aktørene tenker, og hva som kan trigge dem til å velge ett mål fremfor et annet. De som kommer først til et terroråsted må ha kunnskap om hvordan jihadister skiller seg fra andre kriminelle i pressede situasjoner.

Dette fordrer nær samhandling mellom ulike fagmiljøer i Forsvaret, politiet og sikkerhetstjenestene. Kunnskap om hva fremmedkrigere gjennomgår i Midtøsten, og hvordan dette påvirker terroristenes psyke og kapasitet, står her helt sentralt.

Twitter: @petternessern og @annestenersen

Mer om terror:

Nye tiltak mot terrorreiser:

Les også

PST fryser kontoene til norske Syria-farere

Yousef Bartho Assidiq mener:

Les også

- Kunnskapen om radikale miljøer er pinlig lav i kommunene

Redaktør Per Anders Madsen kommenterer:

Les også

Tilbake til 22. juli

Terrorekspert Kjetil Stormark mener:

Les også

  1. Terrortrusselen mot Norge: Fryktet drap på tilfeldig familie

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Terror