Kronikk

Faren ved å omtale smittevern som autoritært regime

Retorikken noen bruker om karantene og portforbud, kan gi næring til mistillit og konspirasjonsteorier.

Smitteverntiltak er i stor grad basert på tillit, skriver jurist Anne Kjersti Befring. Foto: Tor G. Stenersen

  • Anne Kjersti Befring
    Anne Kjersti Befring
    Emneansvarlig for helserett, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo
Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Formålet med smitteverntiltak er å beskytte befolkningen og samfunnet mot langvarige skadevirkninger. Likevel er den norske stat blitt sammenlignet med autoritære regimer under koronaen.

Sammenstiller man alle påstander og bruk av begreper om smitteverntiltak fra jurister og enkelte andre, helt fra de første smitteverntiltakene, får man et klart inntrykk av at norske myndigheter opptrer som et autoritært regime som er en trussel mot rettsstaten.

En trussel mot rettsstaten?

Har befolkningen gjennom sin aksept av tiltakene bidratt til en svekkelse av demokratiet? Til en «stille» revolusjon?

I en kronikk i Aftenposten kritiserer ni professorer forslaget om portforbud. Hans Petter Graver med flere omtaler det som et brudd med tillit og uttrykk for et autoritært regime. Direktør ved Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM), Adele Matheson Mestad, blir intervjuet i samme avis. Hun har en mer nyansert tilnærming.

Graver har tidligere beskrevet pålegg om karantene i eget hjem overfor personer som ikke har fått påvist smitte, som internering og ulovlig frihetsberøvelse. Fullmaktslovgivning betegnes som trusler mot rettsstaten.

Ellers utenkelige inngrep

Vi mangler erfaringer med pandemier. Smittevernloven bygger på historiske erfaringer, for eksempel er karantene blitt brukt – og regulert – i flere århundrer.

Forslaget om portforbud er avgrenset og tilpasset en ekstremsituasjon og forutsetter at det er «nødvendig» for å begrense smittespredningen, eller uforholdsmessig med tanke på lovens grunnvilkår. Likevel bør det diskuteres.

Har befolkningen gjennom sin aksept av tiltakene bidratt til en svekkelse av demokratiet?

Stortinget skal ta stilling til om det er behov for en slik beredskap. Dersom folk fortsetter å innrette seg etter smitteverntiltak, er det ikke behov for dette tiltaket.

Virkemidlene under en pandemi, forbud om forsamlinger og sosial kontakt, er inngrep som ellers er utenkelig i et demokrati. De må dermed baseres på flere avveininger enn at det er autoritært.

Smittevern gir gevinst på sikt

De retoriske grepene kan bidra til forvirring om motiver. Den tilsiktede virkningen med tiltakene er å beskytte befolkningen.

Flere skiller nå mellom land som maktet å handle i tide for å begrense smittespredningen, og land som har satset på flokkimmunitet. Eller som ikke har forstått konsekvensene av smittespredning.

Landene som reagerte tidlig og raskt, har så langt kommet best ut. Både økonomisk og ved at færre er blitt alvorlig syke og at helsetjenesten fungerer normalt. Ikke alle jurister så dette scenarioet. De så heller ikke at de første vedtakene var basert på «føre var-vurderinger», og at dette følger av lovgivningen når det mangler sikker kunnskap.

Rettsstaten har vært i endring de siste 50 årene, med økt innslag av fullmaktslovgivning og internasjonale reguleringer. Under krig og kriser har fullmakter stor betydning. Dette står i Grunnloven.

Trusselen: Å la være å beskytte befolkningen

Retorikken er uheldig.

For det første kan ikke det å beskytte rettsstaten vurderes uavhengig av det å beskytte befolkningen, samt menneskerettigheter.

Avveininger av prinsipper og sammenhenger mellom demokratiet, rettsstaten og menneskerettigheter er ikke statiske. Manglende beskyttelse av befolkningen kan være en alvorlig trussel mot rettsstaten og demokratiet.

Produksjon av lov- og forskrifter viser utprøvning av ulike tiltak og en høy arbeidsmengde over tid. Åpenhet og prosess, og at smitteverntiltak korrigeres, er nødvendig for å overholde demokratiske prinsipper.

Under krig og kriser har fullmakter stor betydning. Dette står i Grunnloven.

For det andre er det bred politisk konsensus om tiltakene. Den demokratiske forankringen kan likevel styrkes.

For det tredje er det nå store likheter mellom lands smitteverntiltak. Dette uavhengig av landets tidligere historie, blant annet på grunn av økt kunnskap. Strategier baseres på hygieniske tiltak og sosial distansering. Ikke på flokkimmunitet og isolering av eldre, da det er vanskelig å peke ut hvem som blir alvorlig syke.

Mange land har innført utgangsforbud, som California, Belgia og Frankrike. I Finland og Danmark er kommuner og regioner blitt stengt. Karantenepåleggene går lenger enn de lovlige kommunale vedtakene i Norge. Hjemlene er ikke like klare som i Norge, for eksempel benyttes unntakstilstand i Finland og flere land.

Den svenske strategien er endret. I den nye pandemiloven er det vide fullmakter til å begrense sosial kontakt og forsamlinger.

Kunnskap og tillit er viktig

Sammenligninger med tradisjonelt maktmisbruk kan svekke tillit som et fundament.

Det må forskes på pandemien, tiltakene og psykososiale virkninger. På hvorfor noen grupper ble hardere rammet av alvorlig sykdom og død, og på de juridiske reguleringene.

Befolkningens forståelse og tillit er fundamentet for hvordan det norske samfunn er i stand til å begrense skadevirkninger av en pandemi. Hvor mye befolkningen og samfunnsøkonomien kan tåle av inngrep som skal beskytte dem, må ses i lys av antatte konsekvenser uten tiltak.

Les også

Ordet portforbud minner mest om krigstilstander eller middelalderen

Kan gi næring til konspirasjoner og mistillit

Kunnskapsformidling er et grunnlag for et velfungerende demokrati med aktiv deltagelse fra befolkningen.

Å sammenligne tiltak med autoritære regimer gjør det vanskelig å se forskjeller mellom kortvarige inngrep for å begrense smittespredningen og isolasjon med sikte på maktmisbruk. Det kan gi næring til det motsatte: Til konspirasjonsteorier og mistillit. Og det er en trussel mot demokratiet og evnen til å håndtere kriser.

Smitteverntiltak er i stor grad basert på tillit, for eksempel at man overholder karantenen.

Tillit går begge veier. Det er grunn til å ha tillit til både helsemyndighetene, regjeringen og opposisjonen, selv om det kan være nødvendig å kritisere både prosesser og innhold i forbindelse med smitteverntiltak.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Å lære av historien er ikke stigmatisering

  2. Les også

    Det er vanskelig å forstå stigmatiseringen av land som har innført portforbud

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Smittevern
  3. Koronaviruset
  4. Karantene
  5. Retorikk
  6. Konspirasjonsteorier

Koronaviruset

  1. NORGE
    Publisert:

    Direktestudio koronaviruset: (fronthenvisning)

  2. NORGE
    Publisert:

    Direktestudio: Koronaviruset

  3. NORGE
    Publisert:

    Elever mistet skoletilbudet: «Vi opplever nå å løpe etter beslutninger og rydde opp i forvirring». Da skolene ble stengt på kort varsel, ga hun klar beskjed.

  4. DEBATT
    Publisert:

    Lav bemanning og manglende smittevern er ikke et nytt problem

  5. NORGE
    Publisert:

    Når får Oslo ekstra vaksiner, og har det noe å si for tiltakene? Dette vet vi om regjeringens nye vaksinestrategi.

  6. NORGE
    Publisert:

    Ordførere kritisk til ny vaksinestrategi: – Vi vet ikke hvor neste utbrudd kommer