Her er planen for nye sykehusbygg i Oslo
Det er misvisende å kalle moderne sykehusbygg på 12 etasjer for «smittetårn».
Oslo universitetssykehus (OUS) er landets største sykehus, med regionale og nasjonale funksjoner og lokalsykehusfunksjon for deler av Oslo. OUS ble etablert i 2009 etter at regjeringen i 2007 satte som mål å samle de spesialiserte helsetjenestene i Oslo.
OUS disponerer i dag nesten 1 million kvadratmeter gulvflate, fordelt på mer enn 40 adresser og 185 bygninger. Mange bygg er nedslitte og utdaterte. Det er nødvendig med nye sykehusbygg.
Kreftpasientene er først ute. Vi er i gang med å bygge nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet, og kreftbehandling fra Ullevål skal flyttes dit.
Videreutviklingen av OUS innebærer at spesialiserte funksjoner som i dag ligger på Ullevål og Rikshospitalet, samles. Dette er bra for pasientene og gjør at vi i Oslo kan løse de samme oppgavene med færre spesialister enn i dag. Rasjonell bruk av spesialistkompetanse kommer til å være viktig fremover. Vi vil alltid greie å rekruttere fagfolk til Oslo, men ofte på bekostning av distriktene.
Nye Aker og Storbylegevakt
Det nye akuttsykehuset på Aker skal overta behandlingsansvaret for bydeler i Groruddalen som i dag sokner til Akershus universitetssykehus. Nye Aker skal i tillegg romme pasienter fra Bjerke bydel og en til to bydeler til som i dag får tilbud ved Ullevål sykehus.
Nye Aker blir et stort sykehus med et samlet tjenestetilbud innen psykisk helsevern, rusbehandling og somatikk. Pasienter med psykiske lidelser har et underforbruk av somatiske tjenester. Samlokalisering av psykisk helsetjeneste med somatikk tror vi kan bidra til å bedre dette. Den nye storbylegevakten på Aker vil ligge tett på Nye Aker sykehus og vil styrke det gode samarbeidet mellom OUS og Oslo kommune.
Nye Rikshospitalet og Oslo Science City
De spesialiserte funksjonene skal samles i Nye Rikshospitalet på Gaustad. Rikshospitalet skal være lokalsykehus for pasienter fra flere bydeler i Oslo, slik at vi utnytter kompetanse og bygg på en god måte. Samling av spesialiserte funksjoner vil gi bedre pasientbehandling og styrke grunnlaget for forskning og innovasjon.
Universitetet i Oslo bygger et nytt bygg for livsvitenskapsbygg på Gaustad. OUS og avanserte laboratoriefunksjoner er invitert inn i en del av bygget. Dette er en stor mulighet som vil styrke samarbeidet mellom OUS og Universitetet i Oslo. Sammen ønsker vi å bidra til Oslo kommunes satsing med å etablere Oslo Science City for å skape ny næringsvirksomhet og arbeidsplasser.
Befolkningsvekst og kapasitet
Befolkningen i Oslo og regionen vokser. Vil de nye sykehusene ha kapasitet nok? Sykehus dimensjoneres basert på en nasjonal modell for fremskriving. Modellen tar høyde for blant annet utviklingen av tjenestene, utviklingen av sykeligheten og alderssammensetningen i befolkningen.
OUS har i dag 1550 somatiske senger, som vil øke til 1900 somatiske senger i 2035. Innen psykisk helsevern og rusbehandling har OUS i dag 359 senger, og i 2035 er det planlagt for 426. Det er dimensjonert for 40 prosent vekst i poliklinisk aktivitet. Det planlegges med større arealnormer for OUS enn ved flere andre sykehus og en utnyttelsesgrad på 85 prosent. Rom med fleksibilitet er viktig for å kunne møte svingninger i innleggelser.
Når det gjelder somatiske senger, er det lagt inn en faktor for samarbeid og samhandling i nasjonal modell for fremskrivning. Denne er benyttet for lokalsykehusfunksjonene i OUS og innebærer en reduksjon på 22 senger på Nye Rikshospitalet og 65 senger på Nye Aker. Faktoren uttrykker en politisk ønsket utvikling, med styrkede tjenester i kommunen og hjemmet. Det blir et viktig arbeid for oss å finne gode løsninger på dette i samarbeid med Oslo kommune.
Hjemmeoppfølging
Helsetjenester omfatter både døgninnleggelser, dagbehandling og hjemmeoppfølging. Denne utviklingen ser vi også i kommunene. Statistisk sentralbyrå fører statistikk over døgnplasser i sykehjem. I 2012 var det i Oslo 4785 døgnplasser i sykehjem, og i 2019 var det 4064 døgnplasser.
Også i spesialisthelsetjenesten tilbyr vi pasienter mer dagbehandling og digital oppfølging. Erfaringer med hjemmesykehus for barn med kreft i Oslo er gode. Vi ser frem til å fortsette samarbeidet med bydelene i Oslo kommune om de som trenger oss mest.
Smittevern
Erfaringene med en global pandemi gjør at enkelte har spørsmål om smittevern i nye bygg. OUS har sett på dette. Det er lagt opp til moderne ventilasjonsanlegg og gode muligheter for å dele opp byggene med slusesystemer.
Under pandemien har vi erfart hvor viktig det er å ha de syke tett på støttefunksjoner og intensivenheter. Kompakte og nye sykehus legger til rette for dette. Mange av sykehusene som spiller en viktig rolle i Europa under pandemien, er høye og kompakte. Det er misvisende å kalle moderne sykehusbygg på 12 etasjer for «smittetårn».
Er Ullevål et alternativ?
Det er hevdet at det vil bli rimeligere å velge Ullevål som alternativ for samling av funksjoner fremfor Rikshospitalet. Dette er ikke riktig. Det er mer ny bygningsmasse på Gaustad, og det må bygges mer på Ullevål om driften skal samles der. En utbygging på Ullevål vil koste 12,8 milliarder kroner mer enn gjeldende planer og vil ta lengre tid.
bDet er tatt til orde for en alternativ løsning med å bygge Nye Aker først og vente med samlingen på Gaustad. En slik løsning krever en ny gjennomgang av virksomheten. Det vil ta år å utvikle et nytt konsept. Også med en slik løsning vil det være nødvendig å overføre fagfolk fra Ullevål til Aker.
Muligheter
Et forprosjekt gir mulighet for medvirkning i utformingen av de nye sykehusene. Vi vet at mange ansatte ser frem til å gå i gang med arbeidet. Andre ønsker fortsatt en annen plan enn den Stortinget har bevilget penger til. Vi skal gjøre det vi kan for å fremme den gode samtalen om nye OUS, slik at vi får det beste resultatet for både pasienter, ansatte og Oslo kommune.
Bjørn Atle Bjørnbeth, administrerende direktør, Oslo universitetssykehus
Jan Frich, viseadministrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF
