Når et fagmiljø ofres på sykehusbudsjettets alter

Befolkningen må være klar over det som skjer ved hjertemiljøet på Ullevål sykehus.

Forfatternes navn i bunnen av kronikken.

Nok et fagmiljø er i ferd med å gå i oppløsning på grunn av stadig strammere sykehusbudsjetter. Denne gangen er det hjertemiljøet ved Ullevål sykehus som rammes.

Tiår med oppbygning av gode, tverrfaglige team som har gitt et helhetlig tilbud til hjertepasienter i regionen, bryter sammen når det skal spares 2,6 millioner kroner i forbindelse med sommerferieavviklingen for 2023 ved Oslo universitetssykehus.

Hjertesykdom er potensielt alvorlig og livstruende og rammer en stor gruppe pasienter hvert år. Pasienten henvender seg med et symptom, men det er diagnosen som avgjørende for bedømmelse av alvorlighet, hastegrad og hvilen behandling pasienten er tjent med. Dessverre kommer ikke pasientene med en merkelapp hvor riktig diagnose er angitt.

Korrekt diagnostikk og god behandling av hjertesykdommer krever et godt, smidig og sømløst samarbeid mellom ulike spesialister og yrkesgrupper. Vi trenger erfarne hjerteleger som kan gjøre adekvat diagnostikk, styre medikamentell behandling, åpne trange kransårer og sette inn nye hjerteklaffer via blodårene.

Vi trenger dyktige pacemakerleger som kan løse problemer som langsom hjerterytme eller sette inn en hjertestarter om pasienten er i fare for å få hjertestans, og vi trenger rutinerte intensivleger som kan behandle pasienter med alvorlig hjertesvikt hvor oksygenforsyningen til kroppens organer er truet.

I tillegg til dette er vi helt avhengig av gode hjertekirurger som kan operere pasienter med åpen hjertekirurgi når det er nødvendig. Stadig flere hjerteprosedyrer kan nå gjøres kateterbasert via blodårene, uten å åpne brystkassen. Men om noe går galt, er man helt avhengig av en hjertekirurg i beredskap for å håndtere komplikasjoner, slik at pasienten overlever.

Når pasienten er ferdig operert, er intensivsykepleiernes kompetanse avgjørende for å sikre god postoperativ behandling av pasienten. COVID-19-pandemien har lært det norske folk at slike er mangelvare i Norge. Det samme er kvalifiserte sykepleiere på overvåkingsavdelinger og sengeposter.

Et tverrfaglig team er avgjørende for trygg og effektiv pasientbehandling. Hver profesjon og hver funksjon er som små tannhjul i et komplisert drivverk. Hver brikke er avgjørende for at helheten skal fungere.

Betydningen av å kjenne hverandre, være trygge på hverandre, spise lunsj sammen og diskutere feriens gleder og hverdagslogistikkens frustrasjoner fremkommer ikke rapporter om pasientsikkerhet. Når akutte situasjoner oppstår, gir dette trygghet og forutsigbarhet som er avgjørende for god og sikker pasientbehandling.

Det har lenge vært sterke krefter som har jobbet for å nedlegge hjertekirurgien ved Ullevål sykehus. Begrunnelsen er at behovet for åpne hjertekirurgiske operasjoner har falt dramatisk gjennom flere tiår.

Noen mener fallet vil fortsette, mens vi mener at nivået har stabilisert seg. Rikshospitalet opererer barn med medfødte hjertefeil og tilbyr hjertetransplantasjon til pasienter med alvorlig, langtkommen hjertesvikt. Mange kompliserte operasjoner krever ofte lang liggetid på intensivavdeling i etterkant. Det vil fort medføre at nye operasjoner må settes på vent. Dette er en klassisk årsak til økende ventelister.

Frykter for konsekvensene

Ved Ullevål sykehus opereres pasienter med alvorlig kransåresykdom med såkalt «bypassoperasjon» og gir nye kunstige hjerteklaffer til pasienter med klaffefeil.

Dette er ofte mindre kompliserte pasienter med kortere tid på intensivavdeling etter operasjonen. Et sammensveiset fagmiljø, bygget opp over flere tiår, sikrer det store flertall av hjertepasienter et helhetlig tilbud med effektiv utredning, korrekt diagnose og god behandling, med kort ventetid og liten sannsynlighet for utsettelse av planlagte inngrep. Når disse pasientgruppene nå skal behandles på samme sted, frykter vi for konsekvensene.

Konkludert på forhånd

Det er åpenbart viktig å involvere helsepersonell i omstillingsprosesser og ved omorganisering. Vår erfaring som klinikere er dessverre at vi blir invitert inn i arbeidsgrupper hvor rammene er streng forhåndsdefinert og konklusjonene er gjort på forhånd.

Dette har også vært opplevelsen til de som har deltatt i en arbeidsgruppe som har vurdert fordeler og ulemper ved å samle all hjertekirurgisk virksomhet ved Oslo universitetssykehus på Rikshospitalet. En slik eventuell sammenslåing vil være krevende, risikofylt og ligge langt frem i tid, all den tid dette også vil kreve betydelige arealer som pr. i dag ikke er tilgjengelige.

Overraskelse

Til alles overraskelse ble vi denne uken gjort kjent med at denne store prosessen, uten å være drøftet med involverte parter, skal gjennomføres allerede til sommeren. Ni uker med felles hjertekirurgisk drift på Rikshospitalet skal gi en innsparing på, hold dere fast, 2,6 millioner kroner. Til sammenligning har Oslo universitetssykehus et totalbudsjett på 29 milliarder kroner.

Etter sommerferieavvikling har man tydeligvis en plan om å gjenoppta vanlig hjertekirurgisk drift ved Ullevål sykehus. Problemet er bare det at i mellomtiden har 14 av 24 erfarne intensivsykepleiere ved postoperativ avdeling sagt opp, slik at det ikke blir noen avdeling å flytte tilbake til. Selv ikke dette synes å være grunn nok til å stoppe opp og ta en fot i bakken.

Spiser opp innsparingene

Når ventelistene bygger seg opp og ventetidene for pasientene blir uholdbare, vil behovet for avhjelpende tiltak melde seg. Bemanningen må da skje ved innleie av vikarer, og utgiftene til dette vil være det mangedobbelte av besparelsen man gjorde i sommerferieavviklingen.

En innsparing på 2,6 millioner kroner vil bejubles helt til topps i Helse- og omsorgsdepartementet. Men etter den søte kløe kommer den sure svie, når kostnadene for å redde stumpene av et rasert fagmiljø skal dekkes inn.

Men dette føres nok heldigvis på et annet budsjett.

Vårt ønske er at befolkningen skal være klar over det som skjer, og at det ikke lenger er forventet at vi skal levere «behandling i verdensklasse». Vi må alle akseptere en høyere risiko ved pasientbehandlingen. Når konsekvensene på et tidspunkt kommer for en dag, skal hvert fall ingen komme og si at ingen varslet på forhånd.

Kronikken er skrevet av:

Jørgen Gravning, overlege, Seksjon for hjerteultralyd, Hjertemedisinsk avdeling Ullevål
Hysen Muriqi, overlege, Seksjon for kardiologisk intervensjon Ullevål, Kardiologisk avdeling
Nicolai Tegn, overlege, Seksjon for kardiologisk intervensjon Ullevål, Kardiologisk avdeling
Eirik Qvigstad, overlege, Hjertemedisinsk intensiv og overvåking, Hjertemedisinsk avdeling Ullevål
Paul Vanberg, overlege, Pacemaker- og ICD-senteret, Hjertemedisinsk avdeling Ullevål
Per Torger Skretteberg, overlege, Pacemaker- og ICD-senteret, Hjertemedisinsk avdeling Ullevål, Oslo universitetssykehus