Kronikk

Norge etter koronaen? Det handler først og fremst om våre politiske valg. | Are Tomasgard og Trygve Svensson

  • Are Tomasgard
    LO-sekretær
  • Trygve Svensson
    Leder, Tankesmien Agenda

Sivilforsvaret er en del av Norges totalberedskap. De var tidlig i pandemien på plass ved Svinesund som et ledd i å begrense smittespredningen. Vidar Ruud / NTB scanpix

Tillit gir bedre totalberedskap.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den som prøver å forstå historien, bør være ydmyk. Men 2020 blir historisk. Vi vet ikke hvordan verdensøkonomien blir forandret. Vi vet ikke hvor mange som blir arbeidsledige. Vi vet ikke hvem som blir president i USA.

Men noe vet vi: Historien blir formet av dem som har en plan. Ikke minst, den formes av dem som har håp.

Are Tomasgard er LO-sekretær, Trygve Svensson er leder i Tankesmien Agenda. Trond Isaksen/Agenda

De allierte planla etterkrigstiden mens andre verdenskrig var i full gang. Fremsynte politikere planla oljeeventyret før det var en krone i statskassen. Vi må planlegge for et Norge som skal navigere i en mer usikker verden.

Det er ikke et spørsmål som kun angår deler av samfunnet. Det angår oss alle. Derfor bør totalberedskap bli en viktig del av samtalen. De politiske partiene bør måles på sin evne til å levere nettopp dette.

Helhetlig om sikkerhet og beredskap

Hva er totalberedskap? Og hva trengs for å styrke den?

Litt formelt er det en helhetlig tilnærming til sikkerhet og beredskap. Det tar utgangspunkt i de samlede truslene og sårbarhetene for Norge. Målet med å bygge totalberedskap er at man kan anvende nettopp samfunnets totale ressurser i møte med ulike kriser.

I LO og Tankesmien Agenda har vi jobbet med totalberedskap siden høsten 2018, og vi lanserte en rapport 2. mars i år. Tidspunktet var lenge planlagt, men timingen ble nesten skremmende. 10 dager etterpå stengte hele Norge ned.

I notatet beskrev vi hvordan en av de største truslene var nettopp en pandemi. Etter 12. mars har stort sett alt i Norge handlet om pandemihåndteringen. Det er naturlig, men ikke nok. For vi har ingen idé om hva den neste krisen kan handle om. Derfor må vi tenke bredt, og spørre: Hvilken samfunnsmodell ruster oss best?

Les også

WHO-rapport: Et dødelig influensavirus kan på bare 36 timer spre seg globalt og drepe 80 millioner mennesker

Gode hverdagsliv og god beredskap

Svaret vi finner, er krystallklart: Det er en sosialdemokratisk samfunnsmodell, med sterk offentlig sektor, solid velferd for innbyggerne og bosetning i hele landet som gir grunnlag for å møte fremtidens kriser best. Derfor vil de politiske valgene i årene fremover være svært viktige for beredskapen.

Gode hverdagsliv og god beredskap henger sammen, for i et samfunn med små forskjeller og høy tillit er det lettere å få befolkningen med på kraftfulle tiltak. Tilliten mellom folk var grunnmuren for den kalde krigens totalforsvar i Norge. Også i dag er det tilliten som gjør at vi stiller opp for naboen, for bygda og for landet.

Dersom vi skal jobbe politisk for mer tillit, er det viktig at velferden bygges opp, ikke ned.

Og det er viktig at vi har et omfordelende skattesystem, slik at vi kan levere velferd av topp kvalitet. Vi har ikke velferd i dette landet fordi vi er rike. Vi er blitt et av verdens rikeste land fordi vi har et godt velferdssystem.

Høyre eller venstre i politikken

Vår totalberedskap avhenger altså av om vi går til høyre eller venstre i politikken. Og det er også et interessant perspektiv når vi ser på de største utfordringene for beredskapen.

Etter 22. juli var Gjørv-kommisjonen sterkt kritisk til evnen for samarbeid. «Ressursene fant hverandre ikke.» Problemene er ikke blitt løst, sier de som forsker på oppfølgingen.

Planer er ikke koordinert, og beredskapsaktørene øver for lite sammen. Dette er i høy grad et politisk spørsmål, og noe Erna Solberg (H) bør stilles til ansvar for. Regjeringens praksis med rullerende statsråder med ansvar for beredskap og justis har svekket evnen til langsiktig beredskapsbygging.

Solberg sa til VG i 2019 at hun håpet Jøran Kallmyr, den siste fra justisministeren fra Frp, «ville fylle posten ikke bare til 2021, ved neste valg, men frem til 2025». Han ble sittende et halvt år. Vi har hatt åtte justisministre på syv år. Og det fra en regjering som gikk til valg på å styrke beredskapen.

Les også

Hadia Tajik i 2018: Det er en misforståelse at norsk politisk debatt må være anstendig. Det må den ikke.

Tillit gir bedre totalberedskap

Disse nevnte samvirkeproblemene forsterkes av måten offentlig sektor styres.

Oppsplitting og privatisering gjør samordning vanskeligere. Anbudsprosesser gjør at samarbeid splittes opp. Dette er blitt illustrert av luftambulansekrisen i Nord-Norge, hvor sårbarheten også ble påpekt av det regjeringsoppnevnte Akuttutvalget i 2015.

En viktig kritikk fra 22. juli-kommisjonen var stadig mer detaljert målstyring i politiet. Også resten av beredskapsmyndighetene har fått mer målstyring. Det blir viktigere med hva man kan rapportere i egen silo enn forpliktende og praktisk samarbeid på tvers.

Venstresidens politiske svar er en tillitsreform, som gir færre og tydeligere mål og større rom for beredskapsfaglige vurderinger. Tillit gir bedre totalberedskap.

Betydningen av det nære

For mange alvorlige kriser er det avgjørende at folk kjenner lokalmiljøet og har trent sammen. Da er det bekymringsfullt at kommunene pr. nå ikke har penger til å oppfylle beredskapsplikten.

At politiet etter politireformen er mindre til stede lokalt. At brannvesenet er under økt press om å ta oppdrag de ikke er trent for. At Sivilforsvaret har vært systematisk underprioritert i en sånn grad at det er farlig både for dem som jobber der og oss som trenger støtten.

Ikke alle er klar over hvor viktig bøndenes innsats er, for eksempel i kamp mot skogbrann, med møkkaspredere med vann. Alt henger sammen med alt.

Det vi ser, er altså hvor politisk beredskapsspørsmålet er. Hvordan man på samfunnsområde etter samfunnsområde, kan se hvordan skillelinjene i politikken også er skilleveier i hvor godt forberedt vi blir på fremtiden. Når det gjelder velferdssamfunn, distriktspolitikk, mål og resultatstyring versus tillit og privatisering, er forskjellene store.

Det er prisverdig at Aftenposten har satt i gang en kronikkserie om Norge etter korona. Og det er både viktig og fint å være klar over at Norge etter koronaen, det handler først og fremst om våre politiske valg.


  • Kronikkserie: Norge etter koronaen

I en serie kronikker skriver inviterte skribenter fra forskjellige fagmiljøer og ståsteder om Norge etter koronaen. Dette er sjette kronikk i serien.

Først ut var Jonas Gahr Støre: «Fremtiden rykker nærmere»

Deretter Dag O. Hessen: «2020 skulle bli klimahandlingens år. Så kom korona.»

Så Karoline Andaur: «La 2020 bli vendepunktet for naturen»

Den femte var Ole Martin Moen: «Narsissistiske ledere svekker evnen til å samarbeide»

Sist ut var Ragnhild Bang Nes, Joar Vittersø og Espen Røysamb: «Hva kan vi si om livet i Norge etter koronaen?»


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Beredskap
  3. Koronaviruset
  4. Distriktspolitikk
  5. Tankesmien Agenda

Koronaviruset

  1. NORGE

    Forbereder seg på lange køer når grensene gjenåpnes

  2. VERDEN

    Direkteblogg om korona

  3. VERDEN

    I mai protesterte bryllupsarrangørene mot nedstengning. Nå har det gått virkelig ille.

  4. KULTUR

    Strømmet til for å se japanske boybandmedlemmer på teaterscenen – nå er mange koronasmittet

  5. VERDEN

    Trump angriper sin fremste koronarådgiver. – Han vil svekke tilliten til dem som sier sannheten, mener ekspert.

  6. KULTUR

    Raja ber helsemyndighetene vurdere 1-metersregelen for kultursektoren på nytt