Kronikk

Ti ting du må vite for å forstå Sverige | Bjarne Riiser Gundersen

  • Bjarne Riiser Gundersen
    Forfatter

Sverige er ikke en storebror, kanskje ikke engang en nær slektning, skriver Bjarne Riiser Gundersen. Bildet er fra Riksdagshuset i Stockholm. Foto: INTS KALNINS/Reuters/NTB scanpix

Innvandringsideal, kulturkrig-slagmark, liberalistreir og høyreekstrem ledestjerne: Sverige er en polariseringsmaskin som fungerer både som forbilde og skrekkeksempel.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Endret 29. august: I kronikken «Ti ting du må vite for å forstå Sverige» ble Robert Spencer forvekslet med Richard Spencer. Dette er nå endret til:
«Fascisten Richard Spencer, som grunnla alt-right-bevegelsen i USA, beskriver i dag Sverige som «mest alt-right i Europa» og samarbeider tett med svenske forbundsfeller.»

1. Åsiktskorridoren er reell.

Eller mer presist: Den var reell. Men Sveriges beryktede debattklima, der særlig spørsmål om innvandring er blitt ømtålig behandlet, dominerte først og fremst en kortere periode. Mer presist de fire årene mellom 2010 og 2014, da Sverigedemokraterna kom inn i Riksdagen, og det innvandringsvennlige Milöpartiet fikk avgjørende innflytelse på flyktningpolitikken under liberaleren Fredrik Reinfeldt.

Men den retoriske unntakstilstanden fikk også i sine mest aktive år gjentatt kritikk. Og forsvarsverket brøt ugjenkallelig sammen høsten 2015, da flyktningkrisen fikk landets ledere til å snu 180 grader og det offentlige ordskiftet til brått å skifte tone.

Bjarne Riiser Gundersen (f. 1974) er høyskolelektor i journalistikk ved Høgskulen i Volda og arbeider i tillegg som journalist og kritiker. Forfatter av boken «Svenske tilstander. En reise til et fremmed land» (Vigmostad & Bjørke), som slippes denne helgen. Foto: Gaute Hareide

2. Svensk høyreekstremisme er langt mer vital enn norsk.

Siden 1980-tallet har landet vært en ledende kraft innenfor internasjonal høyreekstremisme. Fra midten av 1980-tallet ble personer fra Sveriges høyreekstreme miljøer dømt for 23 drap på 25 år. I løpet av samme periode fostret landet to rasistisk motiverte terrorister: «Lasermannen» John Ausonius på 1990-tallet og Malmö-boeren Peter Mangs på 2000-tallet.

Fascisten Richard Spencer, som grunnla alt-right-bevegelsen i USA, beskriver i dag Sverige som «mest alt-right i Europa» og samarbeider tett med svenske forbundsfeller. Dette bakteppet er nødvendig for å forstå svensk debattkultur på 2000-tallet.

3. Sverige er virkelig et spesielt land når det gjelder innvandring.

Ifølge samfunnsøkonom Tino Sanandaji har Sverige siden 2009 hatt den høyeste nettoinnvandringen i forhold til folketall i moderne vestlig historie – inkludert USAs tidligere rekord fra 1800-tallet. Siden 1980-tallet har Sverige grovt regnet tatt imot fire ganger så mange asylsøkere som snittet i Vest-Europa, noe som har gitt landet en uvanlig høy andel flyktninger i forhold til arbeidsinnvandrere. Omtrent halvparten av dagens utenlandskfødte i Sverige har flyktningbakgrunn, rundt 8 prosent av befolkningen. Ingen andre land i Europa er i nærheten av sånne tall.

4. Sverigedemokraterna er ikke Frp.

Mange norske debatter tar utgangspunkt i at de to partiene er analoge. Det er feil av historiske grunner: Selv om også Frps grunnlegger Anders Lange flørtet med høyreekstreme miljøer, har partiet sitt opphav i en slags rølpete liberalisme, mens Sverigedemokraterna ble dannet av snauskaller og SS-sympatisører.

Men det er også en upresis beskrivelse av dagens situasjon. De to partiene konvergerer på enkelte punkter, men SD er konsekvente nasjonalister på en måte som bare matches av mindre miljøer i Frp.

Selv om partiet har vedtatt nulltoleranse mot rasisme, har sentrale medlemmer hatt bånd til internasjonale ekstremistmiljøer. Aggressivt fremmedfiendtlige nettsider er blitt opprettet og styrt fra sentralt SD-hold – noe partiet nektet for inntil koblingen ble avslørt.

5. Nasjonalisme betyr to vidt forskjellige ting i Norge og i Sverige.

Forståelsen av SD blir ekstra vrien fordi nasjonalismens historie og valør er så forskjellig i Norge og Sverige. På 1800-tallet ble nasjonalismen annektert av Norges liberale og motkulturelle miljøer, som blant annet brukte den til å mobilisere mot den lite elskede unionen med Sverige.

I nabolandet ble nasjonalismen derimot knyttet til kongemakt og bevaring av status quo og hadde ofte antidemokratisk brodd: Den skulle være motgift mot truende folkebevegelser. Forskjellene har fargelagt alle diskusjoner om nasjonalisme – og samtlige nasjonaldagsfeiringer – i de to landene siden.

Les også

Sverige rystes av stadig kraftigere eksplosjoner. Politiet jobber på spreng med å finne gjerningsmennene.

6. Svenske utenforskapsområder er langt flere – og har mye dypere problemer – enn de norske.

Debatten om no-go-soner i svenske forsteder er iblant forvillende og overdrevet, men kjensgjerningene er uansett nedslående. Sveriges frekvens av dødelig vold blant unge menn er dobbelt så høy som snittet i Europa og ti ganger så høy som i Tyskland.

Svenske forsteder hadde noen av Europas høyeste andeler av fremmedkrigere under borgerkrigen i Syria.

Rundt 40 prosent av ungdommene i Sveriges særskilt utsatte områder forlater grunnskolen uten godkjent vitnemål, og kriminaliteten er så omfattende at blålyspersonal har problemer med å utføre jobben sin mange steder i landet, ikke bare i storbyene.

Fra Rosengård i Malmö november 2018, da en taxisjåfør ble skutt i bilen sin. Foto: Johan Nilsson/TT / TT NYHETSBYRÅN

Dagens segregerte svenske byer har et av sine utspring i Millionprogrammet, et storstilt boligbyggingsprosjekt på 1960- og 70-tallet som skapte en nærmest perfekt infrastruktur for etnisk og sosial segregering.

I tillegg kommer landets liberalt ladede integreringspolitikk, der bosetting og språkopplæring i liten grad blir politisk styrt, men i høy grad er opp til hver enkelt nyankommen.

Likevel kan ikke svensk integreringspolitikk beskrives som en entydig fiasko. Ifølge migrasjonsforsker Joakim Ruist er det ingenting som tyder på at sysselsettingsgraden blant tidligere flyktninger er lavere i Sverige enn i resten av Europa – tvert imot finnes det indikasjoner på at Sverige på dette punktet ligger foran Norge.

Les også

Ny studie: Radikal islam styrker seg i Sverige

7. Sverige er Skandinavias USA.

Få andre land har knyttet identiteten sin så tett opp mot det moderne – tanken om å være på parti med fremtiden – som USA og Sverige. Etter Sveriges dyptgående finanskrise på 1990-tallet, et traume som ikke ligner noe Norge har opplevd de siste tiårene, har landets velferdsstat måttet tåle kraftige kutt. Parallelt har betegnelsen «liberal» som økonomisk og kulturelt plussord spredt seg med stor kraft.

Hamskiftet viser seg i Sveriges massive opprustning av private helsetjenester og enestående opphopning av kapital (Sverige har Vest-Europas høyeste konsentrasjon av formue på få hender og de raskest voksende ulikhetene i OECD-området). Men det ses aller tydeligst i landets unike skolepolitikk, som er blant verdens mest markedsstyrte. Sveriges friskolesystem har gitt landet en rekke utbyttedrevne utdanningskonserner, der de fem største i 2016 gikk med et samlet overskudd på én milliard svenske kroner. Resultatet er at stadig flere svensker går på skole med barn som ligner dem selv – etnisk, kulturelt og sosioøkonomisk.

8. Sverige er et 450.000 kvadratkilometer stort mem.

I internetts oppmerksomhetsøkonomi fungerer Sverige som en valuta med svimlende høy kurs. Landets innvandringspolitikk har gjort det til en yndet skyteskive for verdens kulturkrigere, fra Breitbart og Donald Trump til Viktor Orbán og Sylvi Listhaug.

Donald Trump og Stefan Löfven på felles pressekonferanse i mars 208. Foto: Leah Millis/Reuters/NTB scanpix

Også innad i Sverige pågår en retorisk borgerkrig, der «Sverigebilden» – hvilket inntrykk man gir av landet – er en sentral slagmark. Enhver skildring av Sverige må derfor leses som innlegg i en ideologisk kamp og avkodes som en indirekte beskrivelse av avsenderen. Det gjelder ikke minst de mange skadefro, selvrosende beskrivelsene fra ulike norske bidragsytere.

9. Sverige er ikke lenger en konsensuskultur.

Fortsatt regner det hån over svensk politisk korrekthet. Men den som oppfatter landets klima som entydig venstreliberalt, kan ikke ha fulgt med etter at flyktningkrisen snudde opp ned på landets offentlige samtale.

Sverige har ellers en avisflora som samlet sett ligger til høyre for den norske (ingen norske aviser har for eksempel en lederavdeling med et så konsekvent verdikonservativt ståsted som den store abonnementsavisen Svenska Dagbladet). Sverige har nok et mer ideologisk ensrettet kulturliv enn Norge, der man stiller større krav til kunstens oppdragende nytteverdi. Men disse miljøene får i dag også kraftigere motstand, fra en bredere vifte av posisjoner, enn man kan si om tilsvarende segment her hjemme.

10. Sverige er ikke en storebror, kanskje ikke engang en nær slektning.

Sveriges fortid som europeisk stormakt, landets særegne bolig- og distriktspolitikkpolitikk, dets avvikende innvandringspolitikk og smertefulle erfaringer fra 1990-tallskrisen gjør det til noe annet enn en bror vi kjenner godt. Det er bedre å betrakte Sverige som et fremmed land, som bør studeres med nysgjerrighet og distanse – i hvert fall hvis målet faktisk er å forstå nabolandet vårt, og ikke bare redusere det til blink for forhåndsproduserte spydigheter.

Endret 29. august: I kronikken «Ti ting du må vite for å forstå Sverige» ble Robert Spencer forvekslet med Richard Spencer. Dette er nå endret til:
«Fascisten Richard Spencer, som grunnla alt-right-bevegelsen i USA, beskriver i dag Sverige som «mest alt-right i Europa» og samarbeider tett med svenske forbundsfeller.»

  1. Les også

    Før handlet bildet av Sverige om fred, likestilling og velstand. Nå spres historier om voldtekter, kaos og lovløshet.


  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Sverige
  2. Svensk politikk
  3. Innvandring
  4. Riksdagen
  5. Europa

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Ingunn Økland: En lur og lettlest bok om vårt bittersøte broderfolk

  2. KRONIKK

    Bekjempelse av høyreekstrem terror krever andre metoder enn forebygging av negative holdninger hos folk flest

  3. VERDEN

    Nå er stopp-innvandringspartiet blitt så stort at alle ser til deres maktbastion

  4. VERDEN

    Kommunen åpnet dørene for flyktninger. Nå brukes den som skrekkeksempel.

  5. VERDEN

    Gjengdrap, kriminelle klaner og skyting på åpen gate. Nå har svenskene fått nok.

  6. VERDEN

    De er hverandres nærmeste. Nå skaper koronagrensen mistro og problemer de ikke hadde drømt om.