Kronikk

Gammelskogen som kulisse

  • Ås
  • Biovitenskap
  • Universitetet For Miljø-
  • >professor
  • >mikael Ohlson<br
  • >black Metal-bandet Darkthrone <br
  • Gylve Fenris Nagell<br

INSPIRERENDE.Det meste av vår produktive skog består av svært unge trær. Men den eldste skogen har inspirert Norwegian Black Metal, som er mer beryktet i utlandet enn alle norske idrettshelter.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Uvurderlig verdi. De svært få flekkene med urørt skog vi har igjen er uvurderlige fotspor som kan vise vei til en dypere forståelse for skogens vesen. Vi kan få innsikt både i hvordan et naturlig skogøkosystem egentlig fungerer, og i hva gammelskogen har betydd for vår identitet og kultur. Asbjørnsen og Moes eventyr, og ikke minst Theodor Kittelsens kunst, har jo sementert gammelskogen som vår egen kulisse. Neimen om vi vil ha eventyret "gutten som flathugg med trollet". Sørgelig, men sant, i virkelighetens verden fikk vi noe enda verre enn både gutter og troll til å hugge skjeggete gammel gran, nemlig et ivrig og effektivt skogbruk.

Kjempene ble hugd først.

Siden Kittelsens dager er skogene blitt støvsugd for gamle og grove trær. Først ble de største og mest verdifulle kjempene hugd. Gjemt under frodig vegetasjon kan man selv i dag finne stubber som vitnesbyrd fra denne epoken. Langt inn i veiløs og ulendt villmark, ja til og med i "urskog", forekommer stubber som relikvier fra kjempene. Da som nå var motivasjonen for hugging til stede i form av etterspørsel og gode priser. Engelskmennene for eksempel kjøpte mye tømmer for gjenoppbyggingen av London etter storbrannen i 1666. England hadde gode inntekter fra koloniene sine, og norsk gammelskog fikk tidlig føle at internasjonale markedskrefter er mektige.

Skog i elendig forfatning.

Gjentatte bølger av selektiv hugst rettet mot de største trærne resulterte i stadig minkende dimensjoner og alder på de trær som ble igjen. Tidlig i forrige århundre var skogarealet uthugd og i elendig forfatning.Etter midten av forrige århundre ble skogen overført til dagens bestandsskogbruk. I dag er skogen preget av bestander av trær som er ensartede når det gjelder art, alder og størrelse.Kikk ut gjennom vinduet fra flyet neste gang du er på vei til eller fra Gardermoen, og du vil tydelig se hvordan bestandsskogbruket har transformert skoglandskapet til et lappteppe av hugstflater og flekker av klin like trær i homogene bestander. Variasjonen du vil se i flekkenes farge og struktur avspeiler treslag og bestandsalder.

Ungdom i uniforme ledd.

Mekaniseringen geleidet bestandsskogbruket kjapt igjennom på bred front. Ungdommelig vitalitet — skolerett i uniforme ledd - karakteriserer vår nåtidige skog, som bokstavelig vokser så det knaker.Dop fra himmelen i form av nitrogen og høy konsentrasjon av CO2 i atmosfæren, gir ekstra fart til vekstraten. For tiden produserer skogene mer tømmer enn det som blir hugd og antallet trær er større enn det noensinne har vært siden skogtakstene begynte i 1919.

Også bærekraftig.

Den leverer pliktoppfyllende de tjenester som vi ønsker og det sies, selvfølgelig, at den er bærekraftig. Skogen skal visstnok til og med kunne frelse oss fra ubehagelige innhugg i vår fossilbrenseldrevne velferd gjennom å luske unna våre CO2-utslipp. Men, og dette er svært viktig, majoriteten av trær i dagens skog er meget unge og små i forhold til naturlig alder og størrelse. På nær halvparten av skogarealet er alderen på trærne under 60 år, og de fleste trærne er her under 20 cm i diameter. Skikkelig gammelskog lyser med sitt fravær. Patetiske 1 % av det produktive skogarealet har skog som er mer enn 160 år gammel.

Mangler gamle trær.

Granen kan bli 500 år gammel i Norge, furu kan bli omtrent dobbelt så gammel. Det er et ubestridelig faktum at vårt produktive skogareal er bevokst av trær som har en biologisk alder på linje med en snørrunge, eller i beste fall, en fjortis. Like ubestridelig er det at det råder en prekær mangel på trær som nådd sin naturlig bestemte alder, størrelse og død. Store og gamle trær i mer eller mindre døende tilstander, skal det så være noe å ha? I et biologisk perspektiv er svaret et krystallklart ja. Slike trær er levested for en rekke arter, som i sin tur utgjør en del av det biologiske mangfoldet. Fordi det er vedtatt i høyeste instans at tapet av biologisk mangfold i Norge skal være stoppet i år 2010, sier det seg selv at vi må ha store, gamle og døende trær i våre skoger.

Mangfold, alder og størrelse.

Hvor mange, hvor gamle og hvor trærne må være for å berge det biologiske mangfoldet, vet vi for lite om. Men en del vet vi. Jo lengre tid et tre får eksistere og jo større det vokser seg, desto flere arter vil finne frem til å etablere seg i treet. Det er et positivt samband mellom biologisk mangfold, trealder og trestørrelse. Dette er en grunnleggende forklaring til hvorfor gamle og store treer er særlig viktige som bærere av biologisk mangfold. Treets bark endrer karakter når treet aldres. Over tid vil barken bli mer egnet som levested for et mylder av skapninger. Ingen aner hvor mye mangfold som går tapt når man hugger skog der det finnes 500 år gamle grantrær - noe som skjedde gjennom en nidingsdåd som stoppet livet for det eldste grantreet som er registrert i Norge. I 507 år klarte treet alt fra nådeløs kulde under den lille istid til oppvarmingen i moderne tid. Så ble det hugd.Vi håper inderlig at 507 års fremgangsrik kamp for overlevelse i rå natur ikke kom til sitt endelikt for å ende opp som reklame eller dopapir. Om det skulle være så ille, er det et frapperende bevis på mangel på ærefrykt overfor livsformer som fortjener det.

Norsk Black Metal.

I et kulturelt perspektiv spiller store og døende trær en fundamental rolle for å fremheve eventyrskogens spesielle stemning, som er treffsikkert skildret i Kittelsens kunst. I nyere tid har den stemningen hatt betydning som inspirasjonskilde for et kulturfenomen som savner sidestykke i norsk kulturhistorie når det gjelder internasjonal oppmerksomhet.Vi snakker om Norwegian Black Metal, som er mer beryktet i det store utland enn alle norske idrettshelter tilsammen.Skogbruk har hjulpet vår sivilisasjon opp og frem. Da er det rett og rimelig at vi behandler den gammelskog som fortsatt er igjen sivilisert. Våre værbitte kjemper og døende trær har stor betydning på mange og virkelig forskjellige områder. Det burde koste Norge veldig lite å bevare og benytte disse perlene til inspirasjon og forskning. Forskningspenger er allerede bevilget av Norges forskningsråd.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Jul skal det bli. Ja, i år skal vi ha det koselig. Nei, det skal ikke bli som i fjor. Så smeller det.

  2. KRONIKK

    Psykolog advarer: Skamløshet og ondskap er en giftig kombinasjon

  3. KRONIKK

    Farvel til den liberale idealdebatten

  4. KRONIKK

    Nederlands frykt for Eurabia | Ketil Raknes

  5. KRONIKK

    Gjennom å behandle norsk kultur som et ikke-tema, kan vi komme i den situasjon vi ser i Sverige | Asle Toje

  6. KRONIKK

    Et liberalt demokrati kan ikke nekte besøkende politikere å drive valgkamp | Thomas Hylland Eriksen