Disse flaskehalsene hindrer oss i å utdanne nok sykepleiere
Vi ønsker å utdanne sykepleiere som er i stand til å utøve faget sitt på en forsvarlig måte. Samtidig vil vi være modige og innovative. Da trenger vi hjelp.
Kjære statsminister Jonas Gahr Støre.
Vi er rammet av en pandemi som har store og alvorlige konsekvenser for samfunnet, og du og regjeringen setter inn tiltak som skal bremse smitte og hindre alvorlig sykdomsutvikling.
Mye er bra og riktig, men disse tiltakene løser ikke den akutte og kritiske bemanningssituasjonen på sykehusene og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten landet rundt.
Norsk Sykepleierforbund har etterlyst nødvendige krisepakker som kan sikre forutsigbarhet for helsetjenesten, sykepleiere og annet helsepersonell i denne ekstreme situasjonen. Dette er tiltak som kan lette på den akutte og dramatiske situasjonen vi opplever nå, men på sikt trenger vi flere sykepleiere.
Vi er klare til å bidra
Vi trenger sykepleiere både til sykehus og til helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Vi trenger dem, ikke minst fordi det er disse sykepleierne som senere spesialiserer seg i blant annet intensivsykepleie.
For å utdanne flere kreves det flere studieplasser. Å justere opp antall studieplasser er forholdsvis enkelt dersom det er politisk vilje til det, men det kreves også bevilgninger til praksisplasser.
Selv om du og regjeringen skulle gjøre dette, er vi imidlertid fortsatt bundet på hender og føtter av et EU-direktiv som forteller oss eksakt hvor mange timer studentene skal være i praksis, og hvordan praksisen kan være.
Dette gjør det vanskeligere å tenke nytt og annerledes. Og det hindrer oss i å finne nye og innovative måter å utdanne sykepleiere på, som kanskje er mer rettet mot det vi ser av behov fremover.
På universitetene og høgskolene er vi klare til å bidra med å utdanne flere sykepleiere. Men vi opplever dessverre flere hindringer enn muligheter, slik lov- og regelverk fungerer i dag:
Flaskehals 1: Bundet av EU
En sykepleierstudent er ute i en EU-regulert praksis i arbeidslivet i 50 prosent av studietiden. Ved Universitetet i Sørøst-Norge har vi topp moderne simuleringsavdelinger med avansert utstyr. Her kan studentene øve, trene og lære gjennom simulering, ikke minst på krevende intensivsituasjoner.
Våre spesiallagde simuleringsavdelinger er imidlertid ikke godkjent som praksisstudier av EU. Så selv om vi har flere ideer til hvordan praksisstudier kan løses alternativt, er vi bundet av regler som ble vedtatt i en tid da man ikke så for seg samfunnsendringene vi i dag står oppe i.
Vi er bundet av regler som ble vedtatt i en tid da man ikke så for seg samfunnsendringene vi i dag står oppe i
Flaskehals 2: Mangel på praksisplasser
En løsning er flere studieplasser. Slik systemet fungerer i dag er ikke dette tilstrekkelig, fordi vi ikke har nok praksisplasser. Som utdanningsinstitusjon er vi underlagt Kunnskapsdepartementet, mens halvparten av sykepleierstudiet er ute i den kliniske virkeligheten som er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
Slik vi opplever det, er det ingen eller lite samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Helse- og omsorgstjenestene var presset allerede før pandemien og er ikke finansiert til å kunne bidra inn i utdanningen av sykepleiere.
Helsetjenestene må rustes til å ta imot langt flere studenter og bidra inn i utvikling av andre former for praksisstudier. Praksisveiledere må få mulighet til å ta nødvendig etterutdanning i veiledning. Her må regjeringen ta grep.
Slik vi opplever det, er det ingen eller lite samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet
Flaskehals nr. 3: Lærerkapasiteten
Den tredje flaskehalsen er lærerkapasiteten. For hvem skal utdanne morgendagens sykepleiere? Sterke krefter i samfunnet ønsker at vi fokuserer på å få sykepleiere raskt i jobb via en bachelorutdanning, og at vi prioriterer ned masterutdanning av sykepleiere.
Det vil imidlertid ha en effekt på morgendagens lærere på sykepleierutdanningene. Å være sykepleier er nemlig ikke nok for en som skal utdanne nye sykepleiere.
Kunnskapen og veiledningen skal være forskningsbasert. Det krever lærere med forskningskompetanse. Å bygge utdannings- og forskningskompetanse krever tid og langsiktig planlegging.
Vi trenger utdanningsløp hvor sykepleiere kan studere pedagogikk og didaktikk inn mot eget fag. Nye og alternative undervisningsmetoder krever kunnskap og kompetanse utover en klinisk mastergrad. Det trengs doktorgrad og utdanningsfaglig kompetanse.
Å bygge utdannings- og forskningskompetanse krever tid og langsiktig planlegging
Vi må tenke nytt og annerledes
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er godt i gang med å utvikle en desentralisert sykepleierutdanning som starter opp høsten 2022.
Her får vi prøvd ut alternative undervisning- og veiledningsformer. Det kan peke fremover mot en ny og mer fremtidsrettet sykepleierutdanning.
Det er imidlertid kostbart å utdanne mindre kull i distriktene, så her kreves det også politisk vilje.
I vår tilsynelatende kontrollerte verden kom pandemien som en overraskelse, og ingenting var forberedt. Det er kanskje det tydeligste tegnet på at vi må søke å tenke nytt og annerledes for å løse de underliggende problemene i dagens bemanningskrise.
Ved USN ønsker vi å utdanne sykepleiere som er i stand til å utøve faget sitt på en forsvarlig måte, og samtidig være modige og innovative når det gjelder å løse uforutsigbare utfordringer.
Da trenger vi regjeringens hjelp til å fjerne flaskehalsene.
