Kronikk

Del permisjonen til barnets beste! | Gro Nylander, fødselslege dr. med.

  • Gro Nylander, fødselslege, dr. med.

Hvordan kan samfunnet bidra til at flest mulig får til ammingen og blir motivert til å fortsette i alle fall ut barnets første leveår, slik Helsedirektoratet anbefaler, spør fødselslege Gro Nylander som i en generasjon har kjempet for å legge til rette for amming. Foto: Uvarov Stanislav / Shutterstock

Det går den veien vi håpet, da vi som 70-talls feminister hadde som ett av våre hovedkrav at far skulle mer hjem, mer inn i omsorgen for barna.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenpostens kommentator, Joacim Lund, skrev 3. august om verdens internasjonale ammeuke: «Gro Nylanders vedvarende ammetåke».

Vel verd å markere, for FN estimerer at 823.000 spedbarnsdødsfall og 20.000 mødredødsfall kunne vært unngått ved økt amming. Temaet i år er «Amming og bærekraft». Det er mye å hente der, for klima, helse og økonomi. 10.000 tonn morsmelk produseres av norske kvinner hvert år.

Gro Nylander, fødselslege, dr. med. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Men Lund velger et søkelys som gjør det nødvendig å klargjøre at:

Når oppdaterte fagfolk informerer om ammingens fordeler, handler det ikke om personlige meninger, men om summen av det vitenskapen er kommet frem til pr. i dag. Slik kunnskap bør ikke unndras befolkningen. Det dreier seg om å kunne ta informerte valg.

Muligheten til å amme og likevel ha et yrkesliv har vært en del av norsk kvinnekamp i mange tiår. Det handler ikke minst om lønnet permisjon. Forholdene må legges til rette. Her har Norge vært best i klassen i mange år. Slik er det ikke lenger.

Debatten bør handle både om barnets beste, om likestilling mellom foreldrene og om hensynet til forskjellene mellom kvinners og menns belastning under reproduksjon.

Hvordan bør vi vurdere disse momentene når permisjonen etter fødsel skal fordeles?

Barn har godt av morsmelk. Det ledende medisinske tidsskriftet The Lancet konkluderer i år på lederplass, basert på 28 metaanalyser: «Breastfeeding makes the world healthier, smarter and more equal.».

Nå går det jo bra også uten morsmelk i vårt overskuddsland, med velinformerte foreldre, solid helsevesen, hudkontakt og tran. Foreldrekjærlighet er ikke avhengig av amming.

Men selv her til lands er det verd å ta med seg at amming blant annet bidrar til at brystbarn får færre infeksjoner, og mødrene blir mindre utsatt for brystkreft. Jo lengre amming, desto tydeligere effekt.

Så hvordan kan samfunnet bidra til at flest mulig får til ammingen og blir motivert til å fortsette i alle fall ut barnets første leveår, slik Helsedirektoratet anbefaler? Ammehjelpens mødre, helsevesenet, og ikke minst Nasjonal kompetansetjeneste for amming, gjør en stor innsats. Men hvilken rolle spiller fordelingen av permisjonen?

Start med en egen barselpermisjon

Kvinner flest trenger en egen barselpermisjon på 12 uker for å komme seg etter svangerskap og fødsel. Den skal komme før den delbare foreldrepermisjonen, og ikke tas ut som en del av den. Slik er kravet fra EU. Dette er Norge juridisk forpliktet til å gjennomføre, ifølge EØS’ barseldirektiv 92/85, stadfestet av EU-domstolen. Begrunnelsen er den kjønnsspesifikke påkjenningen kvinnen utsettes for i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel, med blant annet etablering av ammingen.

Her har i Norge sovet i timen. Moren har ingen særfordeler. Hennes permisjon i ukene etter fødselen spiser av den totale fellespermisjonen. Det er pinlig at foregangslandet Norge ikke har dette på plass forlengst, i motsetning til Danmark. Over 80 høringssvar til ny likestillingslov berører akkurat dette punktet. Når kommer et revidert lovutkast?

Deling av den felles foreldrepermisjonen

Norge innførte tidlig, med stor fremgang, en egen fedrekvote, for å sikre at også barnets far var hjemme med det en lengre periode. Det anses viktig for både far og barn, for kvinnens mulighet til å komme seg tilbake på jobb og for mannens generelle innsats i hjemmet.

I dag velger de fleste familier at barnets mor tar ut det meste av permisjonen, mens far nøyer seg med fedrekvoten, som av den nåværende regjeringen er kortet inn fra 14 til 10 uker. Det diskuteres fra politisk hold en tvungen likedeling av permisjonen. For mange kvinner vil dette i dag ikke være forenlig med helsemyndighetenes anbefaling om amming. Først når en separat barselpermisjon er på plass, bør en likedeling av den felles foreldrepermisjonen vurderes. Muligheten er innen rekkevidde. Kortene må bare stokkes litt bedre først.

Fars omsorg i babytiden

Dette later til å være journalist Joacim Lunds hovedagenda. Greit nok. Også jeg er overbevist om at far er viktig for spedbarnet, og barnet for ham! Perioden der far er hjemme med barnet er etter alt å dømme bra for hele familien, og ikke minst for samfunnet.

Antagelig er de fleste moderne fedre omsorgsfulle og nærværende for barnet også før de selv går i permisjon. Morgen, ettermiddag, kveld, natt, helger og ferier.

For å få frem mitt syn på far som omsorgsperson kunne Lund valgt ganske andre sitater enn de han brukte. Hva med «Menn kan gi utmerket omsorg selv til bitte små spedbarn». «Fars betydning øker uke for uke.» «Far er noe mye mer enn en assisterende mor.» «Gi barnet ditt varme og kroppskontakt, gjerne i bæresele». «Verdens beste pappa», heter et eget kapittel i en av bøkene mine.

Likestilling mellom mor og far

Pappapermisjon ser ut til kunne fremme likestilling også på sikt. Det går faktisk den veien vi håpet, da vi som 70-talls feminister hadde som ett av våre hovedkrav at far skulle mer hjem, mer inn i omsorgen for barna. Mange gode krefter har vært på banen.

Det er viktig å få frem at lik behandling av ulike situasjoner utgjør diskriminering.

Av og til må man faktisk forskjellsbehandle nettopp for å skape rettferdighet og likestilling.

Derfor opererer loven iblant med «positiv diskriminering», for eksempel når det gjelder rettigheter rundt fødsel.

En del av dagens mødre vil rett nok gjerne tilbake på jobb nokså tidlig, og noen av dem klarer å kombinere fortsatt amming med jobb. For mange blir det likevel for krevende, ser det ut til. De avslutter ammingen når de begynner å jobbe. Hva er løsningen?

Den vanskelige avveiningen

Hvordan vi skal få plass til punktene over innenfor den tiden som er til disposisjon? En del velinformerte fagfolk er kommet frem til at dersom ammende kvinner som ønsker det får anledning til å ta ut totalt åtte måneders permisjon (barselpermisjon og mødrekvoten av fellespermisjonen), mens far får resten (fedrekvoten), da går kabalen så vidt opp. Alle hensyn ivaretas da i rimelig grad, gitt dagens rammer.

Åtte måneder foreslås fordi barnet da gradvis er kommet opp i så store mengder annen mat og drikke at det klarer seg uten morsmelk gjennom arbeidsdagen. Da går det vanligvis greit å fortsette ammingen videre, i all fall ut året, slik Helsedirektoratet anbefaler, selv når mor går tilbake på jobb igjen.

En slik fordeling vil etter alt å dømme være til barnets beste. La oss forene de gode kreftene, og se hva vi kan få til for alle involverte. Kanskje er det mulig å vinne politisk vilje til en forlengelse av fedrekvoten i «den andre enden»?

Lunds stiller et retorisk spørsmål: «Er en far som gir mor avlastning og knytter bånd til barnet mot slutten av barnets første leveår en trussel for barnets velvære?». La meg slutte med mitt rungende svar: Langt ifra! Han er en strålende far og ekstra viktig i barnets liv!

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


  1. Les også

    Ammeeksperter mener mødre føler «grøtpress» for tidlig

  2. Les også

    Mødre må få si nei til amming uten å føle skyld

  3. Les også

    Nylanders fiender finnes ikke lenger

Les mer om

  1. Amming
  2. Foreldrepermisjon
  3. Foreldre

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Pågår det en stille fødestreik fordi kvinnene føler at innsatsen ikke blir verdsatt?

  2. KOMMENTAR

    Gro Nylanders vedvarende ammetåke

  3. DEBATT

    Forskning slår fast: Amming er viktig.

  4. DEBATT

    Amming gir beskyttelse mot infeksjoner, høyere IQ og kan redusere risiko for overvekt og diabetes type 2

  5. DEBATT

    En lengre morspermisjon vil bidra til bedre mor-barn-helse og redusere klimaavtrykket

  6. DEBATT

    Mor må ha mulighet til åtte måneders permisjon etter fødselen | Gry Hay