Kronikk

Forskning viser at «sjokolade gjør deg slank» og «nynorsk gjør deg smartere» | Jan-Ole Hesselberg og Jonas Vaag

  • Jan-Ole Hesselberg, psykologspesialist, ledende fagsjef i ExtraStiftelsen
  • Jonas Vaag, psykologspesialist og førsteamanuensis, Nord Universitet
Den lille redaksjonen i Teddy TV klarte å gjøre en høyst uvitenskapelig undersøkelse om slanking interessant nok for et medisinsk tidsskrift.

Men det er stor sannsynlighet for at det ikke er sant.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Neste gang du hører en journalist, en helseekspert eller et firma fortelle om ny og spennende helseforskning som viser at «sjokolade gjør deg slank,» «nynorsk gjør deg smartere» eller at «trening kan gjøre oss tykkere», er det minst to gode grunner til at du ikke trenger å bry deg:

For det første er det ingen sak å få publisert råtten helseforskning.

For det andre er det stor sannsynlighet for at forskningen viser noe helt annet enn journalisten hevder.

Vi fikk slett forskning publisert i tidsskrift

En av kronikkforfatterne er del av redaksjonen som laget Folkeopplysningen på NRK, hvor vi i denne ukens episode fikk se en en høyst uvitenskapelig undersøkelse bli gjennomført.

Deltakere som ønsket å slanke seg ble delt i to grupper, hvorav en av dem fikk en sukkerpille som hjelpemiddel. Undersøkelsen var uvitenskapelig fordi deltakerantallet var altfor lite, og det var altfor dårlig kontroll med mulige variabler som kunne påvirke resultatet. Egnet til å illustrere et poeng på TV, men et kroneksempel på slett forskning.

Likevel viste det seg mulig for den lille redaksjonen i Teddy TV å gjøre nedtegnelsene interessante nok for et medisinsk tidsskrift. Etter en runde med fagfellevurdering og noen mindre endringer, ble TV-demonstrasjonen til en vitenskapelig artikkel - publisert i tidsskriftet Journal of Obesity and Eating Disorders, utgitt av det meget tvilsomme forlaget iMedPub.

Hadde artikkelen havnet i hendene på Dagbladet kunne de godt ha skrevet at «ny norsk forskning viser at østersskjell kan være slankende». Og hadde de intervjuet førsteforfatter Jan-Ole Hesselberg kunne han, uten å lyve, ha fortalt om «stor interesse» og «titalls invitasjoner til å snakke på internasjonale konferanser».

Jan-Ole Hesselberg

Noe som også, mest sannsynlig, ville ha medført en hyggelig økning i salget av sjømat i ferskvaredisken på Meny.

Helseforsking av lav kvalitet er et generelt problem

At det er mulig å publisere uvitenskapelige undersøkelser i tvilsomme tidsskrift er ikke grunn nok til å betvile alle enkeltstudier innen helseforskningen. Faktum er like fullt at helseforsking av lav kvalitet er et generelt problem.

Den anerkjente tjenesten BMJUpdates+ viser at blant 50.000 studier som omhandler helseforskning som gjennomgås årlig, er det bare 3.000 som vurderes av god nok kvalitet til å fungere som rådgivende i helsespørsmål. Det er magre seks prosent.

En undersøkelse fra 2003 som så på 101 studier med «lovende» resultat, publisert i høyt rankede vitenskapelige tidsskrift, avslørte at bare fem (!) av dem havnet på markedet.

Når «lovende» innebærer 95 prosent sannsynlighet for fiasko, er det mulig det er på tide å rydde i begrepsbruken.

God forskning kan gjengis dårlig

En annen grunn til å holde hodet kaldt i møte med «forskning viser…» er at selv om forskningen er solid, så er det langt fra sikkert at det er grunnlag for konklusjonen som trekkes.

Nye artikler gir inntekter, og både akademia og nyhetsmediene deltar begge i et kappløp om å skape mengder av dette. Dette medfører at både forskere og journalister kan bli fristet til å ta snarveier. En av disse snarveiene er en uvettig bruk av annenhåndskilder og mangel på å gjennomgå originallitteraturen kritisk.

Systematiske gjennomganger av psykologiske lærebøker har vist grunnleggende feil i gjengivelsen av Solomon Aschs klassiske studie av konformitet og hvordan det egentlig gikk med kasuset Phineas Gage. Over tid, og ved bruk av annenhåndskilder, står innholdet i risiko for å bli knadd og endret. Noe blir utelatt, og noe blir lagt til, på en måte som kan minne om hviskeleken.

Da én forskningsfær ble til fem mediehøns

Når dette skjer innenfor akademia er det heller ikke vanskelig å forstå at dette også er tilfelle innenfor forskningsjournalistikken. En av kronikkforfatterne har merket dette på kroppen, da et relativt beskjedent funn fra en organisasjonsintervensjon, for ansatte ved to sykehus i Nord-Trøndelag, spredte seg over hele verden og endte opp som en helt annen historie enn det som ble rapportert i utgangspunktet.

Jonas Vaag

Budskapet: «Organisering av korsang på arbeidsplassen kan vise seg å være et positivt tiltak for ansatte i sykehus som velger å delta, men det ser ut til at det primært er utadvendte mennesker som deltar på dette og de som ikke deltar bør ha et alternativ» spredte seg fra et lokalintervju i NRK, via ScienceNordic til NBC, FOX og glansede helsemagasiner i USA til det som etterhvert fikk den klingende tittelen: «6 crazy ways music improves your life».

Gjennom denne reisen har budskapet blitt «finpusset», kryssklippet og endret til det ugjenkjennelige. I Sør-Amerika beskrives Jonas Vaag å være forskeren som fant at klassisk musikk (spesielt Händel og Bach) øker konsentrasjonsevnen din, mens man i Sørøst-Asia kan lese at samme person bruker sang som smertelindrende behandling, grunnet dets frigjøring av endorfiner i hjernen. Endepunktet på denne hviskeleken var i dette tilfellet en journalist i Vietnam; det kunne like gjerne vært Norge.

Det er forskjell på forskning

Dårlig forskning slipper gjennom nåløyet om man velger de riktige kanalene. Publiserte forskningsresultater kan også bli forvrengt til det ugjenkjennelige.

Budskapet er ikke at man skal ignorere helseforskning. Det kan man ikke. Ei heller at det ikke finnes eksemplarisk forskningsjournalistikk. Det gjør det.

Men skal man lære å ta beslutninger om egen og andres helse må man lære seg å skille forskninggull fra -gråstein. Akkurat det er det tilsynelatende altfor få som behersker. Det er ingen enkel øvelse, men bruker du følgende tommelfingerregler mener vi du blir bedre rustet enn de fleste:

1. Vær alltid skeptisk til resultatene fra enkeltstudier.

De viser seg altfor ofte å være feil

2. Vær alltid skeptisk til store «gjennombrudd» og «sjokkerte forskere».

Det meste av framgangen innen helseforskningen skjer skrittvis og forskerne blir sjeldent sjokkerte

3. Lytt godt til «systematiske oversikter».

De er grundige, strukturerte gjennomganger av all tilgjengelig forskning på et område og har blitt gullstandarden innen helseforskningen.

Vi har forståelse for at «Sjokkerte forskere har funnet svaret på Alzheimergåten» gir flere klikk og selger bedre enn «Ny studie virker å understøtte tidligere funn, forskere tar forbehold».

Nettopp av den grunn bør ryggmargsrefleksen være at du henter helseinformasjon på HelseNorge.no eller i Helsebiblioteket.no, fremfor hos helseprofittører og medier på sparebluss.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Medier