Kronikk

Sp har strengere innvandringspolitikk enn Frp | Torstein Ulserød

  • Torstein Ulserød, jurist i Civita

Sp vil si opp EØS-avtalen som gir fri bevegelse av arbeidskraft, samt melde Norge ut av Schengen og innføre en mer permanent grensekontroll. Lars Andreas Ellingsgard Øverli

De faktiske politiske avstandene i asylpolitikken er ikke større enn at alle tåler en politikk som er «blant de strengeste i Europa», bare noen med «hjertevarme» er med på å styre den.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Innvandring er en av de mest splittende sakene i norsk politikk. Dette skyldes, hvis vi skal tro kommentatorene og partiene selv, at de politiske forskjellene er store.

Det er åpenbart at det er forskjeller i innvandringspolitikken. Men det er like åpenbart at forskjellene overdrives.

I et Civita-notat har jeg sett nærmere på sammenhengen mellom retorikk og realiteter i innvandringspolitikken. Der viser jeg blant annet at de største forskjellene ikke dreier seg om asyl- og flyktningepolitikken, men om arbeidsinnvandring. Det er dessuten ikke opplagt at de som har den mest negative retorikken om innvandring, samlet sett står for den mest restriktive politikken.

Hvordan kan Listhaug og Stang styre sammen?

Mange har vært forbauset over at Fabian Stang ble utnevnt til statssekretær for Sylvi Listhaug. Innvandringsministeren er stolt av at Regjeringen fører «en asylpolitikk som er blant de strengeste i Europa». Nå får hun en statssekretær som «håper vi fortsatt har en raus flyktningpolitikk (..) for det har Norge råd til».

Så hvordan kan disse to politikerne, med tilsynelatende vidt forskjellig syn på innvandring, sammen styre innvandringspolitikken?

Årsaken er at det egentlig ikke er så store forskjeller mellom dem. De bare snakker forskjellig om den samme politikken. «Det er viden kjent at Høyre og Frp har litt ulik oppfatning av hvordan man tidvis formulerer seg», sa Stang til NRK, mens Høyre, på sine hjemmesider, opplyste om at Stang «tar med seg hjertevarmen inn i regjeringen».

Bare retorikken skiller

Denne lille saken er betegnende for norsk asylpolitikk: Avstanden i retorikk og påståtte intensjoner er formidabel, mens de faktiske politiske avstandene ikke er større enn at alle tåler en politikk som er «blant de strengeste i Europa», bare noen med «hjertevarme» er med på å styre den.

For selv om mediedebatten kan etterlate inntrykk av at partiene nærmest har ulike menneskesyn, er det bred enighet om alle viktige grunnprinsipper i asyl- og flyktningepolitikken.

Alle partiene på Stortinget er i sine partiprogrammer helt klare på at Norge har en plikt, som må forstås som både moralsk og rettslig, til å hjelpe flyktninger.

Bred politisk enighet i asylpolitikken

Alle partier mener at Norge skal oppfylle de internasjonale forpliktelsene vi har gjennom blant annet FNs Flyktningkonvensjon. Alle partier støtter opp om asylinstituttet, det vil si retten til å søke asyl, og til å få innvilget beskyttelse, hvis de strenge vilkårene, som også alle i hovedsak er enige om, er oppfylt.

Samtidig er alle partier enige om at det er grenser for hvor mange flyktninger Norge kan ta imot. Innstramningene som ble vedtatt i juni 2016, og asylforliket fra desember 2015 som tiltakene delvis bygger på, viser tydelig at det er stor grad av enighet på Stortinget om asyl- og flyktningepolitikken.

Uenigheten mellom partiene er langt større og mer prinsipiell når det gjelder arbeidsinnvandring enn den er på asyl- og flyktningfeltet.

Når utfordringene blir store, som da antall asylsøkere til Norge eksploderte i 2015 som følge av den europeiske flyktningkrisen, samler det store flertallet av partier seg både om en felles virkelighetsforståelse og i stor grad også om løsninger.

Større uenighet om arbeidsinnvandring

Men selv om det er små politiske forskjeller i asyl- og flyktningepolitikken, er det denne delen av innvandringspolitikken som dominerer den offentlige debatten. Det ser også ut til at det er posisjoner og retorikk i asyldebatten som først og fremst definerer hvem som blir karakterisert som «liberale» og hvem som betegnes som «strenge».

Dette er et paradoks, ettersom uenigheten mellom partiene er langt større og mer prinsipiell når det gjelder arbeidsinnvandring enn den er på asyl- og flyktningfeltet.

Synet på EØS er viktigste skille

Ettersom EØS-innvandringen utgjør mesteparten av innvandringen til Norge, kan partienes syn på EØS-avtalen sies å være det i praksis mest betydningsfulle innvandringspolitiske spørsmålet.

Selv i 2015, da Norge mottok rekordmange flyktninger (8 800 flyktninger fikk oppholdstillatelse), kom det langt flere EØS-borgere (41 300 registrerte seg, de fleste av disse som arbeidsinnvandrere). I tillegg kommer innvandring fra nordiske land.

Stor avstand Venstre og Sp/SV

Men også hvis vi ser på partienes syn på arbeidsinnvandring generelt, er det forskjeller av prinsipiell og ideologisk art, i en grad som vi ikke ser på asylfeltet. Det går et skille mellom de partiene som ser på arbeidsinnvandring som en positiv del av globaliseringen, på samme måte som handel, og de som ser slik innvandring som et problem.

Avstanden mellom Venstres liberale linje i arbeidsinnvandringspolitikken på den ene siden og SVs og Senterpartiets proteksjonistiske linje på den andre, er antagelig omtrent så stor som politisk avstand kan bli i norsk politikk.

Venstre er tilhenger av EØS-avtalen og vil samtidig åpne for større arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS, og det potensielt i betydelig grad, ved å åpne opp også for ufaglærte og å senke lønnskravene. Og det hele er begrunnet med at partiet mener fri bevegelse er en grunnleggende liberal verdi.

Vil si opp EØS-avtalen

Senterpartiet og SV vil, på sin side, si opp EØS-avtalen og neppe erstatte den med noe som gir i nærheten av den samme grad av fri bevegelse for europeiske arbeidstagere.

Sp og SV ønsker heller ikke noen form for liberalisering av dagens strenge regler for arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS. Og motstanden mot arbeidsinnvandring er begrunnet med klart uttrykte nasjonale og proteksjonistiske hensyn. Senterpartiet ønsker også å melde Norge ut av Schengen og innføre en mer permanent grensekontroll.

Les også

SV foreslår stopp i arbeidsinnvandringen

Sp mer innvandringskritisk enn Frp

Også Frp uttrykker klare proteksjonistiske holdninger til arbeidsinnvandring i sitt program og har generelt den klart mest negative retorikken om innvandring. Frp synes dessuten å være det eneste partiet som er komfortabelt med å bli fremstilt som det strengeste partiet i innvandringsspørsmål.

Men inntil Frp eventuelt går inn for å si opp EØS-avtalen, er det SV og Sp som i realiteten er de mest proteksjonistiske partiene, både generelt og på innvandringsfeltet spesielt.

Dette innebærer at SV og Sp samlet sett står for den mest restriktive innvandringspolitikken. Men SV står for en mer liberal asyl- og flyktningepolitikk enn Sp. Derfor er Senterpartiet det partiet som, samlet sett, har den strengeste innvandringspolitikken i Norge.

Twitter: @toul




Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer om

  1. Arbeidsinnvandring
  2. Asylpolitikk
  3. Flyktningpolitikk
  4. Civita
  5. Innvandring
  6. Senterpartiet (Sp)

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Hvorfor er innvandring så vanskelig å diskutere?

  2. DEBATT

    Svarer på beskyldninger om «trumpskvetting»

  3. DEBATT

    Senterpartiet er ikke Norges mest høyrepopulistiske parti

  4. POLITIKK

    Høyre-utvalg lanserer handlingsregel for å redusere innvandringen

  5. DEBATT

    Clemet om debatten med Senterpartiets nestleder

  6. DEBATT

    Nei til fri arbeidsinnvandring er ikke fremmedfrykt | Anne Beathe Tvinnereim