Kronikk

IS er ikke den dominerende morderen i Syria. Det er Assad. Og dolkestøtet kommer fra Putin | Iyad El-Baghdadi

  • Iyad El-baghdadi
Russlands president Putin har åpent erklært at han er i Syria for å beskytte president Assad, skriver Iyad El-Baghdadi.

Kampen mot IS er knyttet til rettferdighet i Syria, og det kan ikke oppnås uten å ta president Assads rolle i denne katastrofen på alvor.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kronikkforfatteren er født og oppvokst i den arabiske verden og var aktiv under den arabiske våren. Han ble tvunget i eksil av De forente arabiske emirater på grunn av sitt engasjement for demokrati og bor nå i Norge som politisk flyktning.

Mye står på spill i Syria etter at tyrkiske F-16-kampfly denne uken skjøt ned et russisk Sukhoi Su-24M bombefly nær grensen mellom Syria og Tyrkia. Tyrkiske myndigheter hevdet at flyet gjentatte ganger hadde krenket tyrkisk luftrom og ikke reagerte på advarsler. Disse krenkelsene skjedde på tross av tidligere advarsler utstedt av den tyrkiske presidenten én måned før nedskytingen.

Iyad El-Baghdadi 1_doc6nai890r81x11gzn46xa.jpg

Den politiske ledelsen i Russland reagerte med sinne. De avviste Tyrkias fremstilling av hendelsene og kalte nedskytingen en «planlagt provokasjon» og et «dolkestøt i ryggen».Russland, fastholder Putin, er i Syria for å bekjempe IS, som er en global trussel – ikke bare mot Russland, men mot hele verden, inkludert Tyrkia. Det var tross alt så sent som i forrige måned at den verste selvmordsbombingen i landets historie fant sted i Ankara, et angrep som etterforskningen har vist er knyttet til IS-aktører.

Hvis IS er en felles trussel, hvorfor dolker Tyrkia Russland i ryggen ved å hindre landets anti-IS-kampanje i Syria?

Anti-IS eller pro-Assad?

Denne rene, fornuftsbaserte beskrivelsen av en russisk anti-IS-kampanje blir straks mer uklar når vi tar inn over oss det ubehagelige faktum at det russiske bombeflyet skjøt på mål i Jabal Turkman, et område i det nordvestlige hjørnet av Syria som ligger minst drøyt 800 kilometer unna nærmeste IS-post.

Det russiske bombeflyet var ikke på bombetokt mot IS, men angrep anti-Assad-opprørsstyrker som i tillegg også er aktive mot IS.

Se forfatterens TED-talk på Oslo Freedom Forum:

Opprørsstyrkene som Russland har slått til mot har kjempet oftere og hardere mot IS enn det selv Assad-regimet har gjort. Inntil relativt nylig har regjeringsstyrkene for det meste unngått IS på slagmarken.

Hvorfor flyr da russiske bombefly inn i tyrkisk territorium og risikerer å starte tredje verdenskrig for å bombe opprørsstyrker som er anti-IS i stedet for å bombe IS?

Mens opprørerne bekjemper IS, er deres største fiende på slagmarken ingen andre enn Assad selv

En detalj i dette kompliserte bildet angir et svar. Mens opprørerne bekjemper IS, er deres største fiende på slagmarken ingen andre enn Assad selv. Og det at russerne bombet dem hadde ingen ting å gjøre med kampen mot IS.

Det skjedde fordi disse opprørerne aktivt bekjemper Assad, som Putin åpent har erklært at han er i Syria for å beskytte.

Hvorfor tar ikke russerne ut Assad?

Bashar al-Assads regime har få venner, og selv blant dem blir hans skrekkelige meritter på det humanitære området diskutert.

Imidlertid er disse vennene konsekvente og urokkelige i sin støtte, og de forsvarer seg med at Assads regime stadig er «det minste av to onder» i Syria. Hovedargumentet er at det å slå ut IS krever føtter på bakken, og de mest legitime og effektive bakkestyrkene er det ingen andre enn Assad som rår over.

Les også

For å finne årsaken til IS' terrorvelde, må vi bruke mer tid på politikk, mindre på religion, skriver Bushra Ishaq

Det er en ubestridelig sannhet at IS utgjør en alvorlig regional og internasjon trussel, og å frata dem det territoriet de nå rår over vil være et stort skritt i retning av å slå dem.

Det er også sant at en kampanje i form av bombing fra luften alene— uansett hvor intensiv – ikke vil nå dette målet uten bakkestyrker. Men sunn fornuft – og historien – lærer oss at disse styrkene må bestå av hjemmehørende, disiplinerte, legitime og effektive mannskaper.

Og Assads «bakkestyrker» er ingen av delene.

Assad har også tapt tilslutning fra landets befolkning

Ta spørsmålet om legitimitet.

Russlands president Medvedev karakteriserte nylig Assads regime som «lovlig valgt». Men under Assads regime har syriske valg for det meste vist seg å være en karikatur som ender i forutsigbare og latterlige resultater.

Under Assads regime har syriske valg for det meste vist seg å være en karikatur som ender i forutsigbare og latterlige resultater

Sannheten er at Assad ikke bare har tapt det meste av Syrias territorium. Han har også tapt tilslutning fra det meste av landets befolkning, ikke minst på grunn av hans rekke av ustraffede krigsforbrytelser, som inkluderer en tilsiktet massakre på sivile med kjemiske våpen.

Les også

Syria er forvandlet til en slagmark i en skyggekrig, skriver syrisk forfatter i denne kronikken

Like viktig er det imidlertid at Assads hær er stadig mindre lokalt forankret, i økende grad baserte på ikke-syrere og ikke-sunni militser. Og en viktig ting å innse er at det ikke lenger finnes noen syrisk hær, det finnes bare militser, for det meste iranske og libanesiske.

Forbausende nok, og på tross av all den støtten Assads «arme» får fra Russland, Iran og Hizbollah, samt myriaden av Iran-organiserte shiit-militser er de knapt i stand til å avansere og taper i virkeligheten terreng på enkelte fronter.

Et mindre onde for hvem?

Vestlige land kan være uenige med Russland om Assads rolle, men de ser ut til å enes om hvem de anser som det største ondet i Syria.

Vi trenger ikke lete lenge etter bevis; av rundt regnet et dusin utenlandske land som bombet Syria, har alle IS-mål på sin liste, og ingen av dem slår til mot Assad. Verden ser definitivt på IS som en større trussel enn Assad.

Men hvordan ser syrerne selv på saken?

IS´ blodige videoer får dem til å virke større enn de er. Men et faktum som ofte blir oversett er at til tross for deres brutalitet, så er ikke IS den dominerende morderen i den syriske konflikten.

70 prosent av alle flyktninger sier at de rømmer fra Assad, ikke fra IS

Mange mennesker er blitt sjokkert over å få vite at Assad ifølge beregninger utført av organisasjonen Syrian network for human rights (SNHR) er ansvarlig for 95,96 prosent av alle sivile dødsfall, 92,91 prosent av alle barnedødsfall og 99,5 prosent av alle dødsfall under tortur.

Mer relevant for Europa er det faktum at 70 prosent av alle flyktninger sier at de rømmer fra Assad, ikke fra IS.

Må ha lokal oppslutning

Å få hjemmehørende syriske bakkestyrker til å støtte kampen mot IS, er absolutt nødvendig for verdens sikkerhet.

For å ha legitimitet, bør disse styrkene representere majoriteten i Syria. Denne majoriteten kan ikke bygge på det premiss at den bare skal bekjempe IS. Og for å etablere en slik majoritet, kan heller ikke verden be syrerne å glemme eller å samarbeide med deres verste plageånd.

Kampen mot IS er knyttet til rettferdighet i Syria, og rettferdighet i Syria kan ikke oppnås uten å ta Assads rolle i denne katastrofen på alvor.

Putin har med sin blinde støtte til Assad og sin bombing av anti-IS-opprørere, hugget et dypt kutt i ryggen på det syriske folk— et folk hvis støtte er helt avgjørende for kampen mot IS.

Twitter: @iyad_elbaghdadi

Oversettelse: Cathrine Solbakken/Johnny Gimmestad

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Syria
  4. Tyrkia