Kronikk

Vandring med Edvard Munch i Nordmarka | Anders Skaiå

Munchs arbeider er godt kjent. Men enkelte av hans tegninger fra Nordmarka er nærmest ukjente.

Kamphaug i Nordmarka, 1882 (trolig). Blyant på velinpapir. Edvard Munch

  • Anders Skaiå
    Natursosiolog

Edvard Munch (1863–1944) er den største bildende kunstner Norge har hatt, og han er en banebryter innenfor moderne europeisk kunsthistorie. Munch ble helt fra barndommen oppfordret til å tegne.

Faren som var lege, ga ham gamle reseptblokker til tegnepapir. Munch tegnet mye i barndommen og ungdomstiden. Et av de første bildene han tegnet fra Nordmarka, var tegningen Fra Maridalen i 1877. Da var han fjorten år. Det var en vannfarget tegning, blyant, på velinpapir.

Naturstudier

Det var meningen at Edvard Munch skulle utdanne seg til ingeniør, men høsten 1880 bestemte han seg for å bli maler. I den følgende tiden malte og tegnet han en rekke naturstudier fra Nordmarka. Han dro ut i Nordmarka for å tegne, til Hakkloa, Kamphaug, Mellomkollen i Maridalsalpene, Hammeren i Maridalen og Sundvollen på Krokskogen.

Hakloa i Nordmarka, 1881 (sikker). Blyant på velinpapir. Edvard Munch

Motivene er skogstegninger, gårdene på Hakkloa og Kamphaug og ellers naturskildringer med vann og trær fra Nordmarka som motiver. I Munchs ungdomsdagsbok skriver han et sted at han og noen venner blant annet var på et lengre besøk på Hakkloa sommeren 1881 for å male. Munch skriver:

«På Hakkloa havde vi det meget godt, langt bedre enn ventet. Folkene, mand kone og trende pene jenter var meget hyggelige og beværtningen var god. Efter at de øvrige var dragne hjemover blev jeg og Sørensen der endnu en uges tid, for at male mer, da vi mest fik regnveir blev det ikke så stort deraf.»

Kamphaug i Nordmarka, 1882 (trolig). Blyant på velinpapir. Edvard Munch

Det var ikke så mange som den gang vendte inn i Nordmarkas tette granskog for å male motiver fra Nordmarka. Dannelsesreisens mål var tidligere, ifølge Rune Slagstad, det norske høyfjellet, dets fjelltopper, fossefall og isbreer som ble kartlagt av malernes estetiske blikk. Hans Gudes tegning Nat i Nordmarka St Hansdag (24. juni 1846) og maleriet Nordmarka i düsseldorfsk stil (1848), er et par unntak.

Les også

På skitur i Rondane i 1899 fikk Harald Sohlberg en åpenbaring. Resultatet regnes som Norges nasjonalmaleri.

Vådeskudd i Mellomkollen

Det er blitt hevdet at Bernhard Herre (1812–1849) var det første bymennesket som begynte å vandre i Nordmarka. Herre vanket sammen med P.C. Asbjørnsen, og begge skrev poetisk og melankolsk om sine vandringer i Nordmarka. Herre endte sine dager etter vådeskudd ved Mellomkollens smale og steinlagte stier. Kanskje som følge av hans tapte kjærlighet for Camilla Wergeland.

Munch har en tegning, Sittende mann på toppen av en kolle (1882), fra vakre Mellomkollen. Mellomkollen ligger i naturreservatet i Maridalsalpene, og er et eksotisk utsiktspunkt mot Maridalsvannet og byen. Her sitter denne mannen på toppen av kollen og ser furukonglene dingle av tidlig vårlig vellyst, og kjenner kanskje at lengselen endelig slipper taket for et lite øyeblikk.

Vandring i Hakkloa og Kamphaug

Munchs arbeider er godt kjent, men enkelte av hans tegninger fra Nordmarka er nærmest ukjente. I tillegg er det også skrevet lite om Munchs vandring inn i Nordmarka, og hvordan han kom seg til Hakkloa og Kamphaug.

Til Hakkloa kan han ha vandret opp i Maridalen og vekslet om å komme seg innover i Nordmarka med båt og til beins. Vannene ligger som en perle på en snor innover mot Hakkloa, med båt over Øyungen, Kalvsjøen, Helgeren, Fortjern og så selve Hakkloa, den åpne perlen i selve hjertet av Nordmarka.

Edvard Munch, ca. 16 år. Hans første visittkortfotografi, 1879. J. Lindegaard

Eller han kan ha gått i sporene på den gjengrodde stien til Bernhard Herre opp til Fortjernsbråtan, drukket kaffe på gården, og så vandret over det glemte paradiset rundt Hakkloamanas skjulte skatter, og dype juv, frem til gårdene på vestsiden av Hakkloa.

Til Kamphaug kan han ha gått inn til Skar og så via det vakre mystiske Fagervann, vannet som ga Jan Jakob Tønseth trøst og hvile på sitt sykeleie, som ligger et par kilometer øst før Kamphaug gård. Hakkloa, Fortjernsbråtan og Kamphaug var alle tidlige boplasser i marka og som først ble befolket av skogsfinnene.

Les også

Nasjonalgalleriet er historie. Dette er hele historien.

Munchs dødsangst

I løpet av 1880-årene skaptes endelig et selvstendig norsk kulturmiljø, hjulpet frem av større nasjonal bevissthet (nasjonale strømninger) og økonomiske fremskritt. Fattigdom og provinsialisme måtte omsider gi plass for en større frodighet og frihet på kulturens område.

Det var 1890-årene som for alvor skulle frigjøre Munchs geni. Den impresjonistiske og senere symbolistiske retningen i Frankrike ga nye impulser og forløste Munchs nervøse stemning. Han oppholdt seg lenge i de oppsplittede storbyer som Berlin og Paris og fikk kontakt med de nye strømningene i billedkunst og litteratur.

Han ble en sentral skikkelse, en foregangsmann, en av de bildende kunstnere som mest umiddelbart fant et kunstnerisk uttrykk for sine sjelelige opplevelser, dødsangst – i pakt med tidens idealer.

Les også

Hvorfor får man ikke all Munch på Munchmuseet?

Et lengtende hjerte

Vendte Munch tilbake til Nordmarka? Hørte han atter fluens svake summing over det stille tjernet ved Hakkloakalven?

Jeg vet ikke. Jeg kan imidlertid forestille meg at Munch aldri mistet gleden av å se en soloppgang eller en vasstrukken myr. Jeg forestiller meg også at han i storbyenes angstfylte og oppstykkedes mylder kunne drømme seg tilbake til Nordmarkas evige og milde skoger.

Gårdstunet på Hakloa i Maridalen, 1881. Olje på papp. Edvard Munch

At han kunne sitte på uterestaurantene i Paris og lengte tilbake til Nordmarka for å se soloppgangen over Hakkloa og det gullgyllende lys på skogens evige høye grønne åssider mot himmelranden. At en rød strøm av lengsel fór som en mild vind gjennom ham, og at han kunne minnes hva Nordmarka kunne tilby et lengtende hjerte.

Ja, alt dette kunne renne ham i hu mens han selv nedtegnet at «Mit Liv er som dette lille Værelse» i sin dagbok.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Nordmarka
  2. Edvard Munch
  3. Kunst

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Her er Oslomarkas ti kremtopper

  2. KRONIKK

    «De beste gjennom tidene»-listene har stort sett bestått av hvite menn som spilte rock i slutten av 1960-årene

  3. KRONIKK

    Veiprising kan ikke alltid erstatte bompenger

  4. KRONIKK

    Flyskam flytter ansvaret bort fra småfeige politikere som ikke våger å ta systembeslutninger

  5. KRONIKK

    Krigen mot terror forlenges fordi sivile drepes i amerikanske droneangrep

  6. KRONIKK

    Er det egentlig så galt med nasjonale interesser i utviklingspolitikken?