Hvordan ser livslang læring ut etter koronaen? | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli
Hvordan kan vi sikre høy kvalitet i utdanningen når tempoet samtidig må opp?
Trender vi opplevde før koronakrisen, er nå blitt kraftig akselerert. Hurtigere omstilling gjør det enda mer kritisk at vi lærer hele livet. Men hvordan kan vi sikre høy kvalitet i utdanningen når tempoet samtidig må opp? Det er et dilemma.
En ny struktur
Koronapandemien har satt opp farten på omstillingen av arbeidslivet. Varehandelen er bare ett av mange eksempler. Det tok ti år, fra 2009 til 2019, for netthandelen å vokse med ti prosentpoeng som andel av all detaljhandel i USA. Under korona har det tatt åtte uker for andelen å vokse med nye ti prosentpoeng.
Vi ser nå omrisset av en ny struktur i varehandelen, der butikkene blir opplevelsesrom, og netthandelen står for selve salget. Det betyr helt andre oppgaver for mange av de 370.000 som jobber i sektoren.
I april og mai ga Innovasjon Norge mer enn dobbelt så mye i lån og tilskudd til innovasjon i næringslivet sammenlignet med de samme månedene i fjor. Det er stort spenn i prosjektene, men teknologi er en fellesnevner i mange.
Konkurransen blir skarpere
IKT er nå den største enkeltsektoren. Fersk forskning viser også at «sjokkdigitaliseringen» er reell – og handler om mye mer enn bruk av videokonferanseverktøy. Nye verdikjeder og forretningsmodeller stiller krav til ny kompetanse.
Livslang læring blir dermed enda viktigere enn tidligere. Teknologiutviklingen går så raskt, og mangelen på kompetanse er så kritisk, at modellen med å skifte ut medarbeidere med nye som har en riktigere kompetanseprofil, ikke lenger fungerer godt. Vi må oppdatere vår kompetanse langt oftere enn før. Da oppstår et dilemma i avveiningen mellom kvalitet og responsevne.
Kvalitet i utdanningen er viktig både fordi vi står overfor komplekse problemer som må løses, og fordi konkurransen norsk næringsliv utsettes for, bare blir skarpere. Samtidig er det behov for hurtighet fra dem som tilbyr utdanning. Da går det kortere tid fra et kompetansebehov oppstår til kunnskap er tatt inn av den som skal lære, og tatt ut i jobben som skal gjøres.
Ikke like attraktivt?
Reaksjonene på Etter- og videreutdanningsutvalgets rapport understreker dilemmaet. «Universitetene må bli flinkere til å svare raskt og tilby emner som arbeidslivet etterspør,» kommenterer Waaler og Vinje fra henholdsvis OsloMet og Abelia. «Arbeidslivet må tilpasse seg høyere utdannelse,» kontrer Kvaløy ved Universitetet i Stavanger. Forskerforbundet og Norsk Studentorganisasjon deler Kvaløys syn, og de uttaler: «Markussen-utvalget er for opptatte av næringslivet og for lite opptatte av de ansatte (ved universitetene).»
Når gründerbedrifter kollapser like storslagent som de har vokst
Er disse avvikene i virkelighetsoppfatning et uttrykk for avstand mellom deler av den formelle utdanningssektoren og arbeidslivet? Vil en slik avstand få konsekvenser for livslang læring? MBA-studier (Executive Master of Business Administration) er den tidligere gullstandarden innen videreutdanning.
En rapport fra rett før koronautbruddet viser svekkede søkertall. Internasjonale studenter bidrar til å trekke tallene noe opp for Europa, mens det har vært en nedgang over mange år i USA. Det er imidlertid først nå at det også rammer de mest prestisjefylte skolene.
Koronakrisen har forsterket utviklingen. Nå snakkes det om det største skiftet i MBA-markedet siden utdanningen første gang så sitt lys i 1908. Andelen MBA-søkere som vurderer å utsette studiet, har økt fra 18 prosent til 55 prosent, grunnet korona.
Stor avstand
Utviklingen forklares blant annet med redusert vilje hos arbeidsgiverne til å finansiere en MBA. Når næringslivet omstilles, investeres det ofte i kompetanse. Dessverre gir ikke alltid disse investeringene de ønskede resultatene.
Harvard Business Review viser til at så lite som ti prosent av investeringen på to milliarder dollar årlig i kompetanseutvikling på jobb i USA, kommer til praktisk anvendelse. Hvis vi ikke er langt bedre på dette i Norge, er avstanden for stor mellom hva vi lærer på kurs og det vi klarer å nyttiggjøre oss på jobb.
Evne til dybdelæring blir stadig viktigere og stadig mer utfordret
Det er mye som tyder på at kompetanseutviklingen bør skje i tilknytning til selve jobbutførelsen. Delvis for å øke sannsynligheten for at det man har lært, blir tatt i bruk. Delvis for å bidra til økt motivasjon hos den enkelte. Klassisk klasseromsundervisning kan fort oppleves som fremmed, særlig for dem som ikke har vært der på en stund, mens integrert undervisning på jobb kan senke terskelen for å delta.
VR i undervisnng
Digitalisering bidrar til å knytte læringen og bruken av den tettere sammen, ved hjelp av:
- Digitalisering av læremidler: For eksempel gjør AR det mulig for studenten å se instruksjonene digitalt, direkte på den fysiske gjenstanden hun skal lære om. Tester gjennomført av General Electric viser at AR kan øke produktiviteten ved montering av vindturbiner med 34 prosent, allerede etter første gangs bruk. NTNU på sin side bruker VR i undervisningen av helsepersonell, noe som gjør det enklere å trene før man slippes løs på levende pasienter.
- Digitale økosystemer for læring: Kvaliteten på kompetansebyggingen henger ikke bare sammen med selve undervisningen. Det er selvsagt avgjørende hva studentene faktisk lærer og forstår. Med et digitalt økosystem for læring vil studenten kunne avlegge mikroeksamener etter fullførte kurs og etter hvert sette dem sammen til en mikrograd eller en fullverdig mastergrad. Dette krever samarbeid på tvers. MIT, samarbeider for eksempel med andre utdanningsinstitusjoner. På denne måten kan deres studenter få godskrevet MITs mikromastere som del av en fullverdig mastergrad hos en rekke institusjoner internasjonalt.
Krisen har tvunget frem digitale løsninger som ellers ville tatt mye lengre tid, og det har gitt oss sterke søkertall til høyere utdanning. Vi må nå benytte det momentumet som har oppstått til å utvikle læremidler og pedagogikk som utnytter digitalisering. Da kan vi oppnå økt kvalitet og økt hurtighet. Samtidig.
Serie om digitalisering:
Dette er den ellevte kronikken i en serie om digitaliseringens dilemmaer. Du finner flere her:
