Kronikk

Smittevern: Innvandrerungdom på Oslo øst viser vei | Pedersen, Bakken, von Soest og Sletten

  • Mira Aaboen Sletten
  • Tilmann von Soest
  • Anders Bakken
  • Willy Pedersen

Mange på Oslo øst har opplevd pandemien på nært hold. Mange har opplevd smitte og sykdom i nærmiljøet, de har med egne øyne sett hvor smittsomt viruset er, skriver innleggsforfatterne. Paal Audestad

Koronasmitten kan når som helst blusse opp igjen. En ny studie av Oslo-ungdom har overraskende funn om hvor smitten mest effektivt er blitt bekjempet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Midt i mars ble landet langt på vei stengt ned. Arbeidsløsheten nådde høyder vi ikke har sett siden 1930-tallet, mange fikk provisoriske hjemmekontorer, men mest inngripende var det kanskje at skolene stengte.

Covid-19 skulle bekjempes og politikere og helsemyndigheter var daglig i de sentrale nyhetskanalene. De forklarte hvorfor «de mest inngripende tiltakene i fredstid» var nødvendige: Vi må forhindre smitten i å spre seg. Så ble de grunnleggende reglene gjentatt: vaske hendene, ikke håndhilse, ikke klemme, unngå store grupper.

Disse utmerker seg

Fulgte folk reglene? Det har vi så langt visst lite om.

Det er mye covid-19-forskning, men vi vet fortsatt lite om dette enkle og viktige spørsmålet. Det gjelder også i den internasjonale litteraturen. Men i en omfattende undersøkelse som publiseres i disse dager, belyser vi situasjonen blant ungdom i Oslo. Vi spurte 12.600 elever mens skolene fortsatt var stengt, og studien gir et unikt blikk inn i hvordan de levde og hadde det i denne unntakstilstanden.

Et hovedfunn er at nærmere to av tre ungdommer fulgte smittevernreglene temmelig bra. Men jenter hadde bedre smittevern enn gutter. Det var dessuten én del av byen som utmerket seg i positiv retning, ytre Oslo øst (med bydeler som Stovner, Alna, Søndre Nordstrand).

Dessuten: Blant ungdom med norskfødte foreldre var det 60 prosent som i stor grad fulgte reglene, blant dem med innvandrerbakgrunn var det hele 67 prosent. Tre variabler er sånn sett interessante for å identifisere ungdommene med mest effektivt smittevern mot covid-19-pandemien: kjønn, bydel og innvandring.

Les også

Vestkant-ungdom var verst på smittevern: – Åpenbart at alkohol er en akilleshæl, mener forsker

Direkte påvirket av viruset

Det var ikke overraskende at kjønn spilte inn. Kvinner passer bedre på helsen enn menn. Funnene knyttet til de to andre variablene var mer uventede. I mange byer ser pandemien ut til å ramme etniske minoriteter og områdene med dårlige levekår hardest.

Også i Oslo finner vi dette mønsteret – bydelene på ytre Oslo øst, hvor befolkningen relativt sett har dårligere levekår, lavere utdanning og lavere inntekt enn i andre deler av byen, har hatt de høyeste smittetallene. Men ungdommen på ytre Oslo øst, hvor mange har innvandrerbakgrunn, har altså bedre smittevern enn mange andre. Hvorfor?

En nærliggende forklaring kan være at mange har opplevd pandemien på nært hold. Mange har opplevd smitte og sykdom i nærmiljøet, de har med egne øyne sett hvor smittsomt viruset er. Men de har også blitt påvirket mer indirekte: Jobbsituasjonen til så å si alle foreldrene hos Oslo-ungdommen ble påvirket, men på helt ulik måte. På Oslo vest var det tett mellom hjemmekontorene. På ytre Oslo øst var det hyppigere permitteringer og arbeidsløshet.

Bekymring fører til kloke valg

Dette siste slo rimeligvis sterkere inn som bekymringer hos ungdommene. Blant ungdom med innvandrerbakgrunn var det 31 prosent som bekymret seg for hvordan det ville gå med familiens økonomi. Blant dem med norskfødte foreldre var det bare 13 prosent. Bekymring og utrygghet kan selvsagt redusere evnen til å ta kloke valg og til å beskytte seg selv og andre.

Det motsatte ser ut til å ha skjedd blant innvandrerungdom på ytre Oslo øst mens pandemien preget oss alle. Bekymringen ser ut til å ha blitt transformert til kloke valg om riktig smittevern.

Familiesituasjonen er interessant for å forstå hvordan ungdommene reagerte. Både voksne og barn skulle ha hjemmekontor, mange måtte bruke mye tid sammen. Flere av ungdommene med innvandrerbakgrunn drev effektiv sosial distansering. De holdt seg mer hjemme, traff ikke andre ungdommer. Det kan også henge sammen med at de opplevde at familiene ofte gjorde hyggelige ting sammen.

Færre innvandrerungdommer opplevde dessuten at det ble mer krangling i familien. Kontakten på mobil eller nett med familiemedlemmer en ikke bor sammen med, var også mye høyere blant innvandrerungdom enn dem med norskfødte foreldre.

Les også

Alle trodde viruset kom til Norden fra Alpene. Genforskerne avslører hemmeligheter om pandemien.

Alkoholbruk avgjørende

Innvandrerfamiliene ser ut til å ha støttet særlig godt opp om ungdommene sine. Oslo vest har, til forskjell fra ytre Oslo øst, en befolkning med høy utdanning, høy inntekt, gode levekår og god helse. Men det er også en annen slående forskjell: Alkoholforbruket er mye høyere blant ungdommen på Oslo vest. Fest og fyll går dårlig sammen med godt smittevern.

Det var grunnen til at alkoholserveringen ubønnhørlig ble stengt ned i Oslo mens pandemien var på sitt mest intense. Hva skjedde i ungdomsgruppene?

Russetiden ble mer eller mindre avblåst. Men blant de noe eldre ungdommene var det likevel over halvparten som hadde vært sammen med andre i situasjoner hvor det ble drukket alkohol.

Men dette var mye mer utbredt blant ungdom på Oslo vest enn i ytre Oslo øst. Det var, ikke overraskende, en slående sammenheng mellom alkohol og smittevern: Blant dem som ofte deltok i sammenhenger med alkohol, var det 27 prosent som i liten grad fulgte reglene for smittevern. Blant dem som ikke hadde vært med på dette, var det bare 7 prosent. De fuktige alkoholkulturene på Oslo vest ser ut til å ha hatt betydning under pandemien. De lar seg dårlig forene med bra smittevern.

Utfordrer stereotypier

Smitten er fortsatt lav i Norge, men vi lever i en skjør likevekt. Globalt øker smitten faretruende raskt, og det er liten grunn til å tro at vi vil skjermes fullstendig i månedene som kommer.

Funnene våre viser at smitten neppe vil ramme tilfeldig og blindt. Noen steder er beredskapen god, andre steder svakere. Vi vil ikke legge skjul på at vi ble overrasket over funnene vi har skissert her, men vi bedømmer dataene som gode og sammenhengene vi refererer, er robuste.

Kanskje utfordrer funnene vanlige stereotypier i samfunnet om hvem som klarer å følge fornuftige smittevernregler, og hvem som bryter dem. Det kan bli krevende å holde smittevernet oppe gjennom sommeren og høsten. Kanskje kan innvandrerungdommen på ytre Oslo øst vise vei. Vi tror vi kan trenge slik kunnskap i tiden som ligger foran oss.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Smittevern
  2. Koronaviruset
  3. Oslo
  4. Ungdom
  5. Alkohol

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Slik opplevde de korona-festing, hjemmelivet og håndvask-reglene

  2. NORGE

    Sover du dårligere etter koronapandemien? Nå vil forskere ha din soveromsinfo

  3. KOMMENTAR

    Smitterådene er blitt mer forvirrende. Slik er det å få mer frihet.

  4. NORGE

    Disse bildene fra Holmenkollen skremte helsetoppene i mars. Nå frykter man at folk igjen vil senke skuldrene for mye.

  5. DEBATT

    Dette er ikke tiden for demonstrasjoner i gatene våre

  6. VERDEN

    President stoler på sitronsaft med ingefær mot smitten. Roste kirkegjengere og prester for ikke å bruke munnbind.