Står fastlegeordningen for fall? | Ingvild Vatten Alsnes og Morten Munkvik

Vi må få praktisere det vi er utdannet til: Å være leger.

Helse- og omsorgsdepartementet inviterte sist uke til møte i Stavanger med fokus på fastlegeordningens utfordringer. Det var et av fire møter hvor departementet ønsker innspill. De andre møtene er lagt til Gjøvik, Kirkenes og Oslo. Mange vil si at disse møtene kommer for sent.

Aftenbladet rapporterte om 35 tilhørere på møtet. Fastlegene uteble. Dersom tanken bak møtet var å gi brukermedvirkning, burde legene være naturlig inventar. Men møtet ble annonsert på kort varsel og lagt til dagtid.

Unike og overarbeidede

At fastleger ikke prioriterer dette, er et uttrykk for at de er overarbeidet. Kanskje de heller ikke ser vitsen med å gjenta de samme løsningsforslagene.

Styrken til fastlegen er at man er vant til å se den uselekterte pasient. Plager kan skyldes alt eller ingenting. Allmennleger er de beste til å sile slike pasienter. De vet når jobben gjøres best av fastlegen selv og når pasienten trenger å henvises videre. Derfor er allmennlegen god på fastlegekontoret på dagtid og på legevakt på kveld, natt og helg.

Fastlegeordningen gir oss også en unik setting: Legen kjenner pasienten som følges fra øyekatarr til samlivsbrudd, fra ankelvridning til kreft. Ofte behandles også familiemedlemmer, og fastlegen kan pusle sammen vage symptomer til en fornuftig helhet raskere enn uten slik bakgrunnskunnskap.

Belastet med tidstyver

Fastlegene skal være gode klinikere, samtidig må mange drifte et legekontor. De er daglig ledere, økonomi-, data- og personalansvarlige. Man kan spørre seg om ikke fastlegene kunne jobbet smartere og om driften ikke hadde blitt mer effektiv dersom legen ble avlastet noen av disse funksjonene.

Noe annet som stjeler tid, er når forsikringsbransjen ber om informasjon om pasientens hodepine. Det krever gjennomlesing og redigering av journal. Det oppleves ofte som lite meningsfylt fastlegetid.

Dernest kom nye fraværsregler på skolen. Det brukes tid og kompetanse på å vurdere om det foreligger sykdom, selv om elev og foresatt vet at symptomene er ufarlige. Reduksjon i skolefravær og -frafall er viktig, og fastlegene ønsker å ta imot elever med alvorlig sykdom, men å bruke fastlegene til banale hverdagssykdommer, er skivebom.

Ønsker ikke sekretæroppgaver

Midt i attesteriet ønsker man å dra på hjemmebesøk, men tidsbruken lar seg ikke forsvare. Fastlegen får beskjed fra sykehuset om å følge opp blodprøver en annen lege har rekvirert eller bestille ny CT-undersøkelse noen måneder eller år frem i tid. Slike sekretæroppgaver ønsker ikke fastlegen, men sykehuset sier at de hverken har system eller kapasitet for slik oppfølging.

Det har ikke fastlegen heller. Imidlertid er det slik at når fastlegen gjør feil, er det en personlig feil, ikke systemets. En helt åpenbar sårbarhet. Mange opplever at de lesses ned av oppgaver som ikke krever en faglig vurdering og ikke får tid til å behandle og følge opp de syke. I tidspresset er man redd for å trå feil, og ser ikke hva som faktisk er viktig og uviktig.

For å avlaste foreslås at jordmødre kan gjøre gynekologisk undersøkelse og at sykepleiere kan gjøre diabetes- og kols-kontroller. Det kan de, men det er jo ikke slike oppgaver fastlegen vil bli kvitt!

Ingen profesjonskamp

For fastlegen er det viktig å vite om 6-åringens eksembehandling virker og høre om lillebrors nattlige hoste. Sammenhenger fastlegen har kunnskap om, gjør at de ser helheten og kan stille en astmadiagnose tidlig på lillebror.

På samme måte vil gjentatte høye blodtrykksmålinger i svangerskapet bety noe for senere risiko for hjertekarsykdom. Denne oversikten ville man ikke kunne pusle sammen om driften ble delegert til ulike sykepleiere.

Dette skal ikke være en profesjonskamp, for leger ville vært hjelpeløse uten annet helsepersonell. Men når vi skal se på arbeidsbyrden til fastlegene, må vi ikke fjerne legeoppgaver. Vi må fjerne alt det andre! På denne måten kan fastlegene fortsatt utrede og behandle pasienter de kjenner, og unngå engangsleger og unødvendige ressurskrevende henvisninger.

Fastlegen trenger mer tid

Svært mange fastleger mottar e-kontakter og e-konsultasjoner fra pasientene. Vi mangler forskning på om dette sparer arbeid eller gir bedre helse. Det er naturlig å se for seg situasjoner hvor video- eller e-konsultasjon er hensiktsmessig, kanskje særlig i samarbeid med sykehusleger og andre samarbeidspartnere.

Dette burde vært et forskningsprosjekt, men i stedet forskriftsfestes dette uten at vi kjenner effekten.

Det som derimot kunne forenklet fastlegehverdagen, er en forbedret elektronisk arbeidsflate. Å legge finansiering i utvikling av et fremtidsrettet journalsystem er fornuftig. Men enda viktigere er det å ta tak i de nære ting, de tingene som skaper frustrasjon i dag, og ikke å satse alt på et system som skal være klart om mange år.

Mange fastleger opplever at de pasientene som trenger det mest, tar minst kontakt. Systemet må fungere for alle, også de svakerestilte. Fragmentering er uheldig. Mangel på tid likeså.

Fastleger trenger mer tid til pasientene. Det får man med kortere pasientlister. Fastlegeordningen må ha rammer som gir rom til å drifte et legekontor og rom for fraværs- og administrasjonsdager.

Det må legges til rette for å praktisere det man er utdannet til: Å være leger. Gi fastlegen tid til å være gode behandlere for alle sine pasienter. Og særlig for dem som trenger helsevesenet mest og tar minst kontakt.

Hva skal til?

Fjern oppgaver fastlegene strengt tatt ikke burde ha og behold de som er med på å gjøre fastlegene gode. Gi fastlegene tid til å praktisere medisin. Forstå at både unge og eldre leger ønsker økonomisk trygghet. Se at det er forskjell på by og land – det er ingen unik løsning som er best for alle.

Fastlegeordningen er helt enestående i å utjevne sosiale ulikheter i helse. Ikke fragmenter helsetjenesten, ikke la helprivate aktører overta hvor det kommersielle står i hovedsetet. Ikke svekk portvokterfunksjonen som fastlegene har, slik at sykehusene og organspesialister blir overflommet av engstelige som strengt tatt ikke burde være der.

Sikre fastlegeordningen og fastlegene vil sikre god helse i fremtiden.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter