Kronikk

Skjenking, sjekking og smitte | Skule Wigenstad

  • Skule Wigenstad
    Spesialkonsulent, Kompetansesenter Rus - Oslo

Hvis utelivsbransjen opplever at det er fritt frem for konkurrentene å bryte reglene, vil motivasjonen for selv å overholde dem svekkes, skriver Skule Wigenstad. Tomm Christiansen

Det mangler tydelige retningslinjer for å håndtere smitteversnbrudd i utelivet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I etterkant av gjenåpningen av utesteder 1. juni har det kommet mange medieoppslag om store folkemengder, høyt alkoholkonsum og lite smittevern i norske byer. Regjeringen ba derfor kommunene intensivere kontrollen av utestedene.

Uten tydeligere føringer for hvordan det skal kontrolleres og hvordan brudd skal følges opp, frykter jeg kommunene mangler verktøyene til å avdekke og slå ned på smittevernsbrudd i utelivet.

For noen år siden var jeg med å studere alkoholforvaltning i elleve kommuner over hele landet. Vi gjennomgikk rapporter og inndragninger, intervjuet saksbehandlere og skjenkekontrollører og deltok på feltarbeid med skjenkekontrollører i de fleste kommunene.

Helse har ikke vært primærfokus

Alkoholloven har et folkehelseformål – nemlig begrense samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Likevel viste en gjennomgang av kommunale handlingsplaner og retningslinjer at forvaltningen av uteliv i stor grad var underlagt næring- eller serviceavdelinger.

Helsefokus har altså ikke vært primærfokus tidligere. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 90 prosent av norske kommuner bruker private kontrollselskaper til å gjennomføre skjenkekontroll. Selv om kontrollørene må ha bestått en prøve, har de i utgangspunktet ingen erfaring med å kontrollere smittevern.

Kommuner er lovpålagt å gjennomføre tre ganger så mange skjenkekontroller som de har skjenkebevillinger. Likevel kan det i mindre kommuner gå lang tid mellom hver gang, da de ofte tar flere steder på samme kontrollrunde.

TV 2 kunne avdekke at selv en stor kommune som Bergen ikke hadde kontrollører ute en travel helg etter gjenåpningen. Dersom kommunene skal kunne kontrollere og opprettholde tilsyn med at utestedene overholder smittevern, krever dette en omstilling av kontrollvirksomheten i de aller fleste kommuner.

Kan skjenkekontrollen smittevern?

Selv om kontrollørene ikke har opplæring i smittevernskontroll, finnes det ingen klar veileder for hvordan de skal kontrollere at smittereglene overholdes. På Helsedirektoratets hjemmeside kan vi lese at:

«Smittevernfaglig forsvarlig drift innebærer at virksomheten skal sørge for at besøkende og personell kan holde minst 1 meters avstand til personer i annen husstand, at den har utarbeidet rutiner for god hygiene og godt renhold og at disse rutinene blir overholdt.»

En oversikt over rapporterte brudd på alkoholloven viser at det i større grad skrives rapporter på forhold som i mindre grad krever skjønnsmessige vurderinger. For eksempel er mangel på internkontroll, gjerne ved at utestedet mangler en fysisk internkontrollperm, eller at innholdet i denne er mangelfullt, det klart mest rapporterte bruddet ved skjenkesteder i 2018.

Det vil være lettere å vurdere om et utested har en fysisk perm, enn om en gjest er åpenbart påvirket av rusmidler. Dersom dette overføres til smittevern, er en frykt at det vil bli mer fokus på om stedene har utarbeidet rutiner, enn hvordan rutinene faktisk følges i praksis.

Usikkert hvor ansvaret ligger

Erfaring fra feltarbeid og intervjuer viser at terskelen for å skrive rapporter er høy. En årlig kartleggingen gjennomført av Folkehelseinstituttet viser også at det i mange kommuner sjelden rapporteres om grove brudd på alkoholloven. Med smittevern er det også vanskelig.

Må alle gjestene holde én meter avstand hele tiden? Er det utestedets feil om gjester blir stående og prate ved toalettet? Hva om det er utarbeidet rutiner som i liten grad følges i praksis?

Skjenkekontrollen i Oslo, som står for en langt større andel av avdekkede tilfeller av overskjenking, enn antall bevillinger skulle tilsi, virker også å være kommunen som i størst grad skriver rapporter på brudd smittevern. Dette gjør at Oslo er den eneste storbyen som har inndratt skjenkebevillinger på grunn smittevernsbrudd.

Kan kommunene sanksjonere?

De færreste kommuner inndrar skjenkebevillinger. I perioden 2016–2018 har det årlig vært inndratt 25–32 bevillinger fordelt på 19–22 kommuner. Flere kommuner med en intensiv utelivssesong, som sommerkommuner på Sørlandet og vinterkommuner med afterski, har ofte bare én saksbehandler med oppfølging av skjenkesteder som en liten del av stillingen.

Siden brudd på smittevernregler aldri har vært et fokus, finnes det ingen praksis for hvordan dette skal håndheves. Mens brudd på alkoholloven er blitt systematisert gjennom et prikktildelingssystem hvor ulike brudd gir et ulikt antall prikker basert på alvorlighetsgrad, finnes det ikke noe lignende for brudd på smittevern.

En studie fra 2012 viste at mange kommuner vegret seg for å inndra skjenkebevillinger, selv om det ble avdekket brudd på alkoholloven. I mange kommuner er uteliv en viktig næring, og stenging vil få store økonomiske konsekvenser.

Aftenposten har tidligere skrevet om hvordan mange utesteder allerede er i en presset økonomisk situasjon på grunn av koronatiltak. Inndratte bevillinger kan dermed være negativt for kommunene og næringslivet.

At kommuner forsøker å veilede utesteder med å etablere og overholde gode rutiner for smittevern, er positivt. Problemet oppstår dersom gjentatte brudd og manglende overholdelse av regler ikke får konsekvenser.

Det er potensielt store penger å tjene på å ta inn flere gjester enn det er plass til dersom avstandsreglene skal overholdes. Hvis utelivsbransjen opplever at det er fritt frem for konkurrentene å bryte reglene, vil motivasjonen for selv å overholde dem svekkes.

Kontroll, veiledning og oppfølging

Siden vi kommer til å måtte forholde oss til smitteverntiltak i lang tid fremover, er det viktig at kommunene får støtten de trenger for å kunne hjelpe utsteder å overholde smittevernregler. Det må også settes i stand til å sanksjonere steder som viser en manglende vilje til å håndheve reglene.

Et mer standardisert system der det på forhånd er definert hva som gir inndragning, vil sikre bedre rettssikkerhet for utestedene. Samtidig vil det hindre at det oppstår lokale variasjoner basert på skjønn, kompetanse hos kommunen og kvaliteten på smittevernskontroll.

At utesteder som ikke tar smittevern på alvor, vil oppleve konsekvenser, kommer til å bidra til like konkurransevilkår og at fokuset opprettholdes utover høsten. Tydeligere rammer for hva som skal kontrolleres, hvordan brudd skal følges opp, og hva som skal til for at kranene stenges, vil gjøre kommunene i stand til å fokusere på enkeltsteder fremfor å måtte stramme inn skjenketiden i hele kommunen.

Les også

Høyre vil gi utelivet gratis gateleie og større uteplass

Les også

Krisen fortsetter: Utelivsbransjen står for 15 prosent av konkursene i Norge siden mars

Les også

Høie ber kommunene stramme opp utestedene


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Skjenkebevillinger
  3. Smittevern
  4. Koronaviruset
  5. Folkehelseinstituttet

Koronaviruset

  1. VERDEN

    Birx sier USA er i ny, alvorligere koronafase

  2. NORGE

    Direkteblogg om korona

  3. NORGE

    Hurtigruten skjerper smitterutiner

  4. VERDEN

    Tyskere marsjerer mot koronatiltak. Politiet brøt opp demonstrasjonen.

  5. NORGE

    Cruiset som gikk fra «århundrets tur» til en gigantisk nedtur

  6. VERDEN

    Hetebølge over store deler av Vest-Europa