Forholdet til Russland i nord var allerede anspent. Nå blir det verre.

  • Andreas Østhagen
    Andreas Østhagen
    Seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt
Vår nærhet til Russland gjør oss sårbare og tvinger frem noen vanskelige valg, skriver Andreas Østhagen. Bildet viser den norsk-russiske grensen ved Storskog.

Konflikten i Ukraina har konsekvenser for Norge – spesielt i nord.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er mange grunner til at vi er opptatt av det som skjer i Ukraina. Den mest åpenbare er behovet Norge har for å verne om internasjonal rett og staters territorielle suverenitet.

I tillegg har vi et ønske om å vise samhold med andre Nato-medlemmer som føler seg spesielt truet av Russland, og ikke minst støtte det ukrainske folk som har opplevd krig siden 2014.

I så måte skiller ikke Norge seg fra andre vestlige land. Vi har imidlertid en ekstra grunn til både oppmerksomhet og bekymring når det gjelder Russland: En 196 kilometer lang grense og en delelinje til havs som strekker seg nesten til Nordpolen.

Vår nærhet til Russland gjør oss sårbare og tvinger frem noen vanskelige valg. Spesielt tre områder skiller seg ut:

1. Økt militær spenning i nord

Først og fremst er det i Norges rolle som Natos «lyttepost» i alliansens nordlige flanke som gjør Norge utsatt når forholdet til Russland forverres. Den russiske Nordflåten – en av Russlands fire flåter – er et steinkast fra den norske grensen og helt sentral for russisk militær strategi.

I over et tiår har Vladimir Putin gjenoppbygget og modernisert den. Dette har ført til frykt for at Russland militariserer Arktis.

Vi kan forvente at trenden med økt militær aktivitet og til dels provokative uttalelser fra Russland fortsetter. Det er ikke tilfeldig at Russland gjennomførte en øvelse i Barentshavet med ubåter designet for interkontinentale atomvåpen samtidig som de trappet opp militær aktivitet på grensen til Ukraina.

Budskapet er tydelig: Russland har kapasiteter og evner til å forsvare seg vis-à-vis USA og Nato.

Det norske Forsvaret og Norges allierte – spesielt USA – ønsker til gjengjeld både å «avskrekke» Russland i våre nordområder og ha kontroll på russisk aktivitet og oppbygging.

Norge sammen med allierte må vise både evne og villighet til å forsvare landområder og ha kontroll på de enorme havområdene i nord.

Jo mer anspent situasjonen i Ukraina blir, jo mer vil spenningen smitte over til nordområdene våre

Isolert sett er et lavt spenningsnivå i Arktis fortsatt i russisk interesse. Økt øvelsesaktivitet og oppbygging av styrker i det samme området er derimot ikke med på å bidra til dette.

Jo mer anspent situasjonen i Ukraina blir, jo mer vil spenningen smitte over til nordområdene våre. Spesielt Svalbard fremstår som et sårbart punkt, hvor Russland kan ønske å teste norske reaksjonsevner.

2. Brudd i politisk kontakt med Russland

Den negative spiralen som Norge og Russland er fanget i, ble tydelig etter den russiske annekteringen av Krim i 2014. Ikke bare ble militær kontakt mellom Norge og Russland brutt, men også politisk kontakt med Russland ble nedskalert eller kansellert.

Det tok fem år før en norsk statsleder reiste til Russland igjen.

I etterkant har vi sett flere tegn til at både Norge og andre europeiske land har ønsket et mer normalt forhold til naboen i øst.

Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen som tiltrådte høsten 2021, skriver i Hurdalsplattformen at de vil «videreutvikle det bilaterale samarbeidet med Russland i nord». I tillegg vil de «styrke den utenriks- og sikkerhetspolitiske dialogen i nord». Ikke fordi man aksepterer russiske handlinger i Ukraina, men fordi man innser den praktiske nødvendigheten av å ha dialog med Russland, også på politisk nivå.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 vil det igjen bli vanskelig for norske politikere å ha dialog med Russland, som for eksempel i Arktisk Råd, hvor Russland sitter med formannskapet.

Samtidig vil nok utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) strekke seg langt for å bevare dialogen i nordområdene, slik man gjorde etter Krim-anneksjonen.

3. Vanskelig med samarbeid over grensen

I tillegg vil kontakten over grensen på lokalt nivå innen alt fra kultur til utdanning og næringsliv bli enda vanskeligere enn den er i dag. «Folk-til-folk»-samarbeid mellom Finnmark og Murmansk er talepunktet alle norske politikere trekker frem når de skal henvise til at Norge arbeider for et konstruktivt forhold til Russland. Men dette blir i økende grad en kontrast til det bilaterale forholdet mellom landene.

Vi kan spørre hva effekten av samarbeid og kontakt på lokalt nivå er for det sikkerhetspolitiske forholdet mellom Norge og Russland. Putin tenker neppe på utdanningssamarbeid eller ishockey over grensen når hans regime vurderer en ny militær øvelse i nord.

Putin tenker neppe på utdanningssamarbeid eller ishockey over grensen når hans regime vurderer en ny militær øvelse i nord

Samtidig har dette samarbeidet verdi for de som faktisk bor på grensen i nord. Dialog og kontakt kan også være med på å bryte ned barrierer i det lange løp: Jo mer kontakt med det russiske folk (om ikke Putin), jo mer forståelse og sympati kan vi håpe på.

Og ikke minst: Lokal kontakt over grensen i nord har en direkte verdi for det praktiske samarbeidet både Norge og Russland er tjent med. Dette inkluderer blant annet søk- og redningsavtaler og fiskerisamarbeid for å forvalte verdens største torskestamme.

Naboer forblir naboer

Vi kan ikke velge våre naboer. Vi er nødt til å forholde oss til Russland – i større grad enn andre Nato-medlemmer og de fleste vestlige land.

Vårt medlemskap i Nato garanterer vår territorielle sikkerhet. Vår tilslutning til sanksjonene mot Russland er et naturlig resultat av vårt ønske om å opprettholde internasjonal rett og straffe aggressive handlinger fra Putin-regimet.

Den norske regjeringen med statsminister Støre og utenriksminister Huitfeldt i spissen må samtidig ta noen valg.

Hvilke straffetiltak skal Norge iverksette som ikke rammer nødvendig praktisk dialog med Russland? Hvilken dialog på politisk nivå, om noen, er mulig å ha med Russland? Og hva er den langsiktige strategien for hvordan Norge skal håndtere et stadig mer krevende naboskap i nord?

Vårt historiske forhold til Russland er ikke preget av krig og konflikt, i motsetning Russlands naboer lenger sør. Men dette er ingen naturtilstand.

Den russiske invasjonen av Ukraina gjør Norges forhold til Russland både mer anspent og vanskeligere å håndtere. Spesielt i nord.