Samfunnet er rammet av fettangst. Det gir gjenklang i myndighetenes helseråd.

  • Therese Marie Andrews
    Therese Marie Andrews
Det finnes lite vitenskapelig belegg for at overvekt fører med seg særlig risiko for helsesvikt, skriver kronikkforfatteren.

Koblingen mellom hvordan kroppen ser ut og hvor sunn den er, er problematisk.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

På forsommeren i år var «kroppspositivisme» gjenstand for en til dels opphetet mediedebatt. I flere innlegg beskrives «kroppspositivisme» som en reaksjon mot kroppshysteri.

Et uttalt mål er å få bukt med stigmatisering og negative holdninger som rettes mot personer på grunn av deres kroppsfasong. Et annet anliggende er å bli kvitt forestillinger om at alle som veier for mye, selv har skylden for dette.

Det ultimate målet er imidlertid at alle skal få et godt forhold til egen kropp uavhengig av størrelse og fasong, noe som igjen kan ha en positiv virkning på den enkeltes psykiske helsetilstand.

Kritiske debattanter vurderte derimot «kroppspositivisme» som en form for «hyllest av overvektige kropper», og det ble derfor argumentert sterkt imot trenden. En slik hyllest kan bidra til å promotere overvekt, med alvorlig helsesvikt til følge, var resonnementet.

Den type argument finner tydelig gjenklang i offisielle helseråd.

Diskutable råd om fett

Det synet på kropp og kroppsstørrelse som kommer til uttrykk i norske helsemyndigheters rådgivning, hviler på noen problematiske antagelser.

I Helsedirektoratets kostholdsråd fra 2011 refereres det for eksempel til flere studier som de ikke har tatt hensyn til i egne råd.

Disse studiene viser at det fettet som helsemyndighetene har advart mot i flere tiår, ikke har den skadelige effekten som det har vært hevdet at det har. Dette gjelder både fettet som finnes i melkeprodukter, og det som har sin plass i rødt kjøtt.

Selv om offisielle råd ikke har tatt hensyn til alternative oppfatninger som gjelder fett i kosten, blir i det minste dette debattert vitenskapelig. Råd som gjelder kroppsfett blir derimot viet lite oppmerksomhet i vitenskapelige kretser.

Fra helsemyndighetenes side har det vært gitt omtrent like eksakte råd for akseptabel mengde fett i det daglige kostholdet som for akseptabel kroppsstørrelse.

Hva sier målene om helsen vår?

Akseptabel kroppsstørrelse uttrykkes som oftest via et mål som kalles kroppsmasseindeks (KMI, eller BMI på engelsk), mens for akseptabel kroppsfasong er det midjeomkrets som vies oppmerksomhet. Det vitenskapelige grunnlaget som presenteres for de definerte normalverdiene for kroppsmasse og midjemål, virker imidlertid noe svakt.

Hverken Helsedirektoratet eller FHI viser dokumentasjon på at KMI i spennet mellom for eksempel 25 og 28 kg/m2 har sammenheng med alvorlig helsesvikt. KMI i dette området regnes som overvekt (se faktaboks). Hvorfor går grensen for overvekt akkurat ved 25? Betegnelsen «overvekt» har en negativ klang og gir uttrykk for at dette er uønsket. Dette kan derfor skape ubehag og ubegrunnet engstelse i befolkningen.

FHIs rapport Overvekt og fedme i Norge fra 2017 (oppdatert i 2022) viste blant annet at omtrent seks av ti kvinner mellom 40–49 år hadde KMI utenfor «normalområdet». Overhyppighet av helsesvikt i denne aldersgruppen vises imidlertid ikke.

Tallene som foreligger tyder på at overvekten skal være relativt betydelig for at risikoen for helsesvikt skal øke.

Helsedirektoratet refererer derimot til studier som tyder på at KMI i det nedre normalområdet er mer ugunstig for den generelle helsetilstanden enn KMI i området som defineres som overvekt. Det samme går frem av FHI-rapporten når det gjelder kvinner i eldre aldersgrupper.

Magre menneske og mager arkitektur

I og med at det finnes lite vitenskapelig belegg for at overvekt fører med seg særlig risiko for helsesvikt, kan man lure på om det kun er faglig funderte argumenter som er vevet inn i offisielle anbefalinger. Kan det tenkes at landets helsemyndigheter er rammet av den samme fettangsten som den som har spredt seg i det norske samfunnet?

Angsten for fett har de siste tiårene nærmest satt seg i genene til store deler av befolkningen. Den svenske sosiologen Sten Andersson har skrevet boken «Matens roller – Sosiologisk gastronomi». Han mener fettangsten kommer til uttrykk blant annet som en vemmelse som føles i hele kroppen om man får litt for mye smør eller litt for skjelvende flesk i munnen. Også synet av fett, enten det finnes som en rand rundt kjøttet på koteletten, eller rundt noens midje, vekker ubehag eller til og med avsky.

Bygningene, som menneskekroppene, skulle ha en funksjonell arkitektur. Alt overflødig skulle strippes.

Anderson har også avdekket en parallell mellom kroppsidealer og trender innenfor arkitektur. Han fant blant annet tydelige spor av den strømlinjeformede og magre retningen som vokste frem innenfor arkitekturen, i samtidige idealer for menneskers utseende. Bygninger, som menneskekropper, skulle ha en funksjonell arkitektur.

Alt overflødig skulle strippes. For menneskekroppen vil det si å være strippet for fett, fordi fettet ikke fyller en anerkjent funksjon. Det estetiske i kulturen, på tvers av sfærer, ble altså identisk med det funksjonelle.

Moralsk forargelse over kroppsfett

Iherdige forsøk har vært gjort for å fjerne fettet både fra matvarer og fra kroppen, og etter det Andersson har observert, finnes det knapt noen som husker at frodige kropper en gang ble dyrket som attraktive. Det er mulig estetiske anfektelser er blitt paret med et annet aspekt: en moralsk forargelse over kroppsfett.

Én oppfatning ser ut til å ha festet seg blant helsemyndigheter så vel som i deler av befolkningen: At de som har litt «å gå på», mangler selvdisiplin eller er viljesvake. Dette er egenskaper som er lite akseptert i en tid hvor (selv-) kontroll er blitt det store mantraet både blant leg og lærd i visse kretser, noe jeg tidligere har skrevet om i Tidsskrift for velferdsforsknind.

Noen klar sammenheng mellom manglende selvkontroll og helsesvikt er det imidlertid vanskelig å finne vitenskapelig belegg for.

Koblingen mellom kroppsestetikk og sunnhet er generelt problematisk. Spesielt problematisk blir det om befolkningen anbefales å gå ned i vekt i tilfeller der helsegevinst ikke kan dokumenteres.