Kronikk

Flere boliger er ikke nok for Oslo

  • Siri Jæger Brudvik
    Arkitekt og styreleder, Oslo Arkitektforening (OAF)
  • Marie Hallandvik Hortemo
    Arkitekt og styremedlem, OAF
  • Hanna Dencik Petersson
    Arkitekt og rådgiver, OAF
Man må tenke seg om en ekstra gang eller to før man faktisk bygger nytt, og først se på muligheten i den bygningsmassen vi allerede har, mener kronikkforfatterne. Bildet er fra Løren i Oslo.

Å bygge flere nye boliger er viktig. Men det alene er ikke løsningen på Oslos boligutfordringer.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norske Boligbyggelags Landsforening (NBBL) ønsker å bygge flere boliger, naturlig nok gitt deres rolle som boligutbygger. Nå har de bestilt en rapport som viser at det største markedet i Norge, Oslo, scorer lavest på å tilrettelegge for dette.

Men hvorfor i det hele tatt bygge flere boliger hvis boligene kjøpes opp av globale investorer som ikke skal bo der? Boliger hvor folk med vanlige lønninger ikke er kjøpesterke nok.

Og hvorfor bare bygge nytt når store deler av den eksisterende bygningsmassen kan transformeres til nye boliger? Problemet med boligsituasjonen i Oslo handler ikke om å øke antall nye boliger alene.

Oslo havner på bunnen

22. mars skriver Aftenposten om at Oslo kaprer «en uslåelig jumboplass» i Norske Boligbyggelags Landsforenings (NBBL) boligbyggerkåring.

Kåringen rangerer norske kommuner når det gjelder «boligvennlighet». Ulike parametere, som saksbehandlingstid, tilgjengelige tomter og antall nye boliger i forhold til befolkningsvekst, ligger til grunn for hvor på listen en kommune havner. Oslo havner helt på bunnen på denne målingen.

Men boligsituasjonen i Oslo handler ikke bare om boligvennlighet. Det er en mer sammensatt problemstilling.

På tre områder står det særlig dårlig til:

  • en stadig voksende ulikhet i samfunnet som boligbyggingen enten kan løse eller forsterke
  • for dårlig kvalitet på det som bygges
  • og en klima- og miljøkrise der byggenæringen står for 40 prosent av klimagassutslippene

Ulikhet og utenforskap for vanlige folk

I dag havner mange mennesker med normal inntekt utenfor boligmarkedet i Oslo og de store byene i Norge.

Det er ikke en menneskerett å bo i storbyen. Men når for eksempel en vanlig sykepleier ikke kan jobbe på sykehus i Oslo fordi reiseveien blir for lang til å rekke arbeidstiden, får dagens boligutvikling konsekvenser for samfunnet som helhet.

I artikkelen fra 22. mars uttaler Andreas Benedictow, sjeføkonom i samfunnsøkonomisk analyse, at 10.000 nye boliger ville gitt 10 prosent lavere priser. Vi mener denne prisreduksjonen ikke er nok til å tilby boliger etter både lommebok og behov for vanlige folk i Oslo i dag.

Ifølge prisstatistikk fra de største eiendomsmeglerfirmaene har boligprisene i Oslo steget med cirka 100 prosent de siste ti årene. I samme periode har lønnsveksten i Oslo vært på rundt 31 prosent.

Samtidig er 15 prosent av boligene i Oslo sekundærboliger.

Middelklasseinvestorer og globale superinvestorer som Ivar Tollefsen bidrar til et boligmarked der prisene bare vokser og vokser. Vi trenger en boligpolitikk som sørger for et boligmarked som kommer de som trenger det, til gode.

Siri Jæger Brudvik, Marie Hallandvik Hortemo og Hanna Dencik Petersson, Oslo Arkitektforening (OAF).

Se mot Danmark, Nederland og Sveits

De siste 20 årenes boligbygging i Oslo har fått massiv kritikk for mangel på kvalitet i både leiligheter, uterom, fasader og byrom. Vi må tenke nytt om hvordan vi skal fortette med kvalitet, og hvor høyt og tett man faktisk kan bygge for å sikre høy bokvalitet med tilgang til grøntområder og dagslys.

Der Norske Boligbyggelags Landsforenings ser mot Kristiansand og Vestre Toten for inspirasjon til boligbygging i Oslo, kan vi se videre ut til Europa og land som Danmark, Nederland og Sveits.

Gode boforhold må i større grad forstås som en av forutsetningene for en god folkehelse

Der finnes det byer med stort press på boliger, som faktisk klarer å sikre gode og trygge hjem av høy kvalitet for de aller fleste.

Nøkkelen ligger i at det offentlige legger til rette for at den markedsstyrte boligsektoren suppleres med andre modeller for boligproduksjon.

Det går an å bygge nabolag der folk med ulik økonomi og bakgrunn lever side om side ved å regulere at for eksempel et visst antall boliger ikke er markedsstyrt. Skal dette bli mulig i de store byene i Norge, er det i første omgang politikerne som må ta ansvar.

Boligsituasjonen i norske byer må løftes opp på agendaen, og gode boforhold må i større grad forstås som en av forutsetningene for en god folkehelse.

Mer miljøvennlig å bygge om

Vi står overfor en klimakrise der byggenæringen står for nesten 40 prosent av klimagassutslippene. Det må brukes penger på gode, miljøvennlige materialer og estetisk tiltalende løsninger.

Man må tenke seg om en ekstra gang eller to før man faktisk bygger nytt, og først se på muligheten i den bygningsmassen vi allerede har.

Det er langt mer miljøvennlig å bygge om, til og på eksisterende bygg.

Kanskje kan man løse en del av boligbehovet i Oslo på en mer miljøvennlig måte ved å starte med å transformere noen av kommunens 100 tomme bygg til gode boliger med både «sjel» og kvalitet?

Veien videre

Her er noen konkrete forslag til en bedre boligbygging som kan komme vanlige folk til gode:

  • Utnevn en minister med et eget departement for bolig, byutvikling og bygging som kan se sammenhengen mellom det å bo og samfunnet og folkehelsen som helhet. Gode, trygge boliger og bomiljøer vil spare samfunnet for store summer brukt på å bekjempe utenforskap og sosiale- og helsemessige utfordringer, integrering og så videre.
  • Stat og kommune kan tilby subsidierte tomter til etableringen av en tredje boligsektor i de store byene i Norge. Dette ble gjort etter krigen og ga startskudd til aktører som blant annet Obos og USBL. Disse er i dag noen av våre største kommersielle boligutbyggere. En tredje boligsektor kan ikke bare være en ny måte å fordele markedsbaserte kostnader på.
  • Bruk åpne arkitektkonkurranser for å sikre at miljøvennlige arkitektoniske kvaliteter og innovative ideer vektlegges i boligbyggingen fremover. Med den åpne konkurranseformen kan vi i tillegg sette krav til utbyggere om variert boligtilbud med ulike boligstørrelser, gode bokvaliteter og fellesskapsløsninger.

Å bygge flere nye boliger er viktig, men det alene er ikke løsningen på Oslos boligutfordringer.

Konsekvensen av kun å fortsette med gårsdagens svar for å løse dagens boligsosiale utfordringer er et utenforskap blant store deler av befolkningen som vil kunne påvirke Oslo i generasjoner fremover.

Vi må reetablere retten til en god bolig som et grunnleggende aspekt ved den norske velferdsmodellen.

Les også

  1. Oslo på bunnen av boligbyggekåring

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Boligpolitikk
  3. Boligpriser
  4. Oslo-byutvikling
  5. Oslo