Kronikk

Rasehygiene, antisemittisme og kvinnediskriminering. Hvem deler disse ideene? | Hans-Jørgen Wallin Weihe

  • Hans-Jørgen Wallin Weihe
    professor i sosialt arbeid, Høgskolen i Lillehammer

Et blikk bakover viser at mange politiske og religiøse bevegelser både har vist antisemittiske holdninger og avvist likestilling, skriver Hans-Jørgen Wallin Weihe. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Brynjulv Aartun

Jøder, kvinner og konservativ teologi. Vi må blottlegge holdninger og få frem oppfatninger som blir forsøkt skjult.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi reagerer med avsky på antisemittisme og kvinneforakt. De som viser slike holdninger møter indignasjon og fordømmelse.

Et blikk bakover viser at mange politiske og religiøse bevegelser både har vist antisemittiske holdninger og avvist likestilling.

Teologen som priset Hitler

I 1938 skrev teologen Leiv Aalen et innlegg i avisen Dagen. Han hadde vært i Tyskland, og priset nazistenes oppgjør med jødene. Han syns det var viktig å stoppe jødisk innflytelse. Aalen priset Hitler som en stor statsmann.

Innlegget ble skrevet den 28. oktober 1938, like før de omfattende ødeleggelsene og forfølgelser av jøder natten mellom 9. og 10 november. Det er natten som har fått navnet Krystallnatten.

Hans-Jørgen Wallin Weihe er professor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Lillehammer. Foto: HiL

Under krigen sto imidlertid Leiv Aalen fast på kirkens motstandslinje, men i årene før krigsutbruddet delte han nazistenes antijødiske holdninger.

Jøden var etter hans syn symbolet på internasjonal kapitalisme og krefter som ikke ville la seg innordne under nasjonale fellesskap. De representerte for ham både kulturbolsjevistiske oppløsningstendenser som sto mot sosial gjenreising og destruktiv kapitalisme.

Motstander av kvinnelige prester

Selv om en stor del av det konservative teologiske miljøet uttrykte antijødiske holdninger, var det få konservative teologer som støttet Hitler.

Den konservative kristne avisen Dagen advarte mot nazismen. Det gjorde også de alle fleste teologer, uansett om de var tilhengere av konservativ eller liberal teologi. Av dem som forsvarte nazistenes jødepolitikk havnet noen på feil side under krigen, men det var også dem som ble motstandere av nazismen.

I 1957 ble Aalen professor i systematisk teologi og dogmatikk ved Menighetsfakultet. Han var en markant motstander mot kvinnelige prester og la vekt på luthersk lære og på å trekke grensen både mot katolsk tro og moderne protestantisme. Aalen fortsatte i stillingen til han gikk av for aldersgrensen i 1976.

En av studentene var Ingrid Bjerkås. Hun ble den 19. mars 1961 den første norske kvinne som ble ordinert som prest. Den 14. april 1961 ble hun utnevnt som sogneprest i Berg og Torsken.

Les også

«Hvor er disse jødene som skulle komme? Vi har ikke sett noen»

«... Hvis det er kaldt i helvete»

Motstanden mot kvinner som prester hadde vært massiv. Agnes Vold, som studerte på Menighetsfakultet i 1930-årene, karakteriserte avslutningen på sitt studieløp med ordene «Ja, hvis det er kaldt i helvete, har jeg vært der i et halvt år.» Martha Steinsvik hadde holdt tale på prekestolen i 1921, men hun ble aldri ordinert. Det hadde vært kraftige reaksjoner på at hun fikk slippe til.

Mange prester hadde vært motstandere av kvinnelig deltagelse i samfunnslivet. I 1890-årene hadde biskop Johan Chr. Heuch argumentert mot kvinnelig stemmerett i Stortinget. Han mente Bibelen forbød kvinner å delta i det offentlige liv.

Ingrid Bjerkås, Norges første kvinnelige prest, under ordinasjonen i Vang Kirke den 19. mars 1961. Foto: Aage Storløkken

Spørsmålet om kvinnelige prester var oppe i Stortinget i 1934, 1936 og i 1938. Det ble vedtatt at kvinner kunne bli ordinert som prester i 1938, men motkreftene var sterke. Ole Hallesby hevdet at staten innførte diktatur i kirken.

Motstanden mot det jødiske og mot kvinner som prester ble begrunnet teologisk. «Nulla communicatio in sacris cum heretics», intet fellesskap med vranglærerne, sa Leiv Aalen i 1958. Han ønsket boikott av liberale prester.

Han ville verne og reise den kristne fedrearv i det norske folk. I kampen mot annerledes troende og for en nasjonal, luthersk kirke skulle det ikke være noen kompromisser.

Les også

I kampen mot at kvinner skulle få stemmerett, ble Bibelen hyppig brukt

Tok avstand fra koblingen til jøder

Aalen reviderte sine synspunkter på nazismen, men han hadde en grunnleggende skepsis og motstand mot internasjonal kapitalisme og kommunisme. Han fortsatte å se på begge deler som destruktive og oppløsende på samfunnets normer, moral og kristen tro. Mange delte denne skepsisen, men tok avstand fra koblingen til jøder.

Mange på tvers av politiske og teologiske skillelinjer delte oppfatningen om at kvinner ikke var egnet som prester. Mange som ville ha kvinner som prester var redde for at det ville føre til en ødeleggende strid.

Konservative, kompromissløse teologer var beundret av den nasjonalsosialistiske bevegelsen. Arkitekten Eugen Nilsen, som utga Fronten, en norsk avis med nazistisk preg, var ett eksempel. Han beundret Hallesby for hans kompromissløshet, men var uenig med ham i sak. Nilsen var imot jøder og frimurere, og tilhenger av sterke menn.

Les også

Jeg vil gjerne bli med på nazimarsj

Splittelse gjennom religiøse og politiske miljøer

Miljøet som var opptatt av rasehygiene var imidlertid delt. Erling Bjørnson var representant for Bondepartiet i Stortinget og tilhenger av rasehygiene, men argumenterte for at kvinner kunne bli prester. Han så negativt på Hallesby og mente at Jesus argumenterte for likestilling. Medlem av NS ble han imidlertid, og dømt for landssvik ble han også.

Dogmatiske tolkninger av bibelske tekster ble brukt for å underbygge intoleranse og diskriminering, skriver Hans-Jørgen Wallin Weihe. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Stein Børge

Dogmatiske tolkninger av bibelske tekster ble brukt for å underbygge intoleranse og diskriminering. Men, det var også de som fortolket bibelen og det religiøse budskapet slik at det åpnet for toleranse og inkludering. Splittelsene gikk gjennom religiøse og politiske miljøer.

Det var imidlertid ikke slik at alle som hadde antisemittiske holdninger også var motstandere av likestilling.

Motstanden mot jøder var for noen teologisk begrunnet. Den handlet også om motstand mot dem som ville ikke innordnet seg nasjonalstaten. Fra sosialistisk side om kampen mot internasjonal kapital. På borgerlig side, mot jøder som konkurrerte om arbeidsplasser og i næringslivet. For noen representerte også jødene radikale, internasjonale kommunistiske krefter.

Les også

Natalie har fått jødestjernen tegnet med sprittusj på ytterdøren sin 15 ganger. Hun er redd.

Holdninger og skjulte oppfatninger må blottlegges

Ettertiden har vært preget av at mange har distansert seg fra ideologier og tenkning de tidligere sto nært. Rasehygiene, antisemittisme og kvinnediskriminering er eksempler på ideer som var delt på tvers av politiske og religiøse skiller.

I det siste har #metoo-kampanjen til fulle vist at negative holdninger til kvinner eksisterer i beste velgående, til tross for retorikk om det motsatte.

Som historikere har vi et ansvar for å blottlegge holdninger og få frem oppfatninger som blir forsøkt skjult. Det handler ikke bare om fortid, men mest av alt om den fremtiden vi ønsker å bygge sammen.

Samtidig skal vi også få frem den historiske sammenhengen og bakgrunnen for at folk inntok de meningene de hadde.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Antisemittisme
  2. Diskriminering
  3. Teologi
  4. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Kirken bør møte samfunnets avkristning med mer motstand

  2. KRONIKK

    Brunmalingen av Gustav Vigeland er uholdbar

  3. KRONIKK

    Påsken er blasfemiens høytid

  4. KRONIKK

    Er det forskjell på grusom faenskap og det vi påfører hverandre fordi vi ikke vet bedre?

  5. NORGE

    Mikael (30) er mot kvinnelige prester, samboerskap og homofilt ekteskap. – Jeg opplevde det som sunn, klassisk kristendom.

  6. HISTORIE

    Bildet av Michael Siegel var et forvarsel. Det norske jøder senere ble utsatt for, var langt verre.