Vi trenger en ny debatt om å ta liv i kamp | Waaler, Larsson og Nilsson
Etter å ha intervjuet 28 svenske og norske soldater med kamperfaring, mener vi å se et helt klart mønster.
I 2010 var avisene preget av store overskrifter etter uttalelser fra norske soldater med kamperfaring fra Afghanistan. «Å krige er bedre enn sex!» kunne vi lese i VG. Flere utsagn i magasinet Alfa kunne tolkes i retning av at det å ta liv var et mål i seg selv for soldatene. Å ta liv ga et positivt kick.
Opphetet debatt
Debatten som fulgte, var opphetet. Soldatene møtte liten forståelse. Forsvarsledelsen var redd norske soldater hadde holdninger preget av hevn og uttalte seg svært kritisk i mediene.
Men var debatten egnet til å forstå hvordan det oppleves å være i kamp? Vi tror ikke det.
Debatten virket fordømmende og ga liten grobunn for forståelse. I ettertid kan det ha medført at det er blitt vanskelig for soldater å dele kamperfaringer de har fått i Afghanistan.
Skarp erfaring og nærhet til døden
I 2010 startet vi et forskningsprosjekt for å kartlegge hvordan nærhet til døden preger soldatene under og etter skarp erfaring fra Afghanistan. Vi ville undersøke hvordan det oppleves å ta liv i kamp, hva som skal til for å bli i stand til det og hvordan det preger soldatene i etterkant.
Arbeidet ga oss innsikt i soldatfortellinger som er ukjente for mange av oss. I boken Voldsbruk og livsfare presenterer vi resultatene av vår forskning.
Etter å ha intervjuet 28 svenske og norske soldater med kamperfaring, mener vi å se et helt klart mønster. Vi ser tydelig at kampsituasjonen påvirker dem. Soldatene beskriver kamp der de selv vet de er i livsfare, med sterke ord:
«[Det var] kulenedslag mellom oss og like over oss og like i forkant [av oss]. Jeg fikk veldig tidlig [en sånn følelse av] at dette går ikke. Og den frykten ble verre og verre. Så jeg var jævlig mye redd, da, i løpet av de to månedene,» sier en erfaren soldat.
Stressreaksjoner og ulike følelser
Bildet langt fra entydig. Noen får sterke fysiske stressreaksjoner og kjenner på sterk redsel, hat eller glede når de treffer motstander, mens andre reagerer med langt mindre stress og føler lite.
-Jeg reflekterer mye over det jeg har vært med på, som å ta liv, men drømmer ikke om det, sier Christian Slinning (38).
Det betyr ikke at soldatene mister hodet og handler på instinkt. Soldatene fokuserer mentalt på oppdraget de har. Noen fortrenger følelsene, mens andre jobber kognitivt for å kontrollere sine følelser.
God seleksjon til tjenesten, mye trening, gode rollefigurer og påvirkning fra gruppen de opererer sammen med, bidrar også til at de får kontroll over stresset og følelsene i kampsituasjonen.
Mestring av stress er helt avgjørende for å kunne fungere i kamp. Soldatene beskriver en sterk mental tilstedeværelse som gjør dem veldig bevisste når det gjelder bruk av vold. De setter ord på at det ikke er noe mål for dem å ta liv. I flere situasjoner som beskrives i boken, velger soldatene å begrense voldsbruken selv om det medfører økt fare for dem selv.
Vi kan da konkludere med at soldatene får stressreaksjoner i kampsituasjonen. Når det skjer, bruker de ulike mestringsstrategier for å få kontroll over egne reaksjoner. Det fører til at de tar rasjonelle og bevisste valg når de bruker vold.
Afghanistanutvalgets leder, Bjørn Tore Godal: Hvordan kunne det gå slik? Hva gikk galt?
Ikke lett å snakke om etter avisoppslagene
Kampsituasjonene preger dem i etterkant. Ingen av dem vi snakket med, angrer på det de har gjort, men flere av soldatene opplever det problematisk at de hadde sterke følelser når de var i kamp. Det kan være en sterk følelse av glede fordi de traff motstander og slapp fra det med livet, eller en sterk følelse av hat mot motstander.
Følelsene kommer ofte overraskende på dem: «Jeg så for meg at når jeg [tok] et liv, så skulle jeg hedre dem, det skulle ikke være jubel i det hele tatt, det skulle være respekt (...) og stor ydmykhet for det man har gjort», forteller en soldat.
Dette er ikke lett å snakke om med de nærmeste. Vi tror det er blitt enda vanskeligere å snakke om hvordan det oppleves å være i kamp etter avisoppslagene og debatten i 2010. Soldatenes sterke følelser i situasjonene fikk altfor mye fokus og ble negativt evaluert.
Men følelser er egentlig ikke det viktigste når vi skal gi en moralsk vurdering av hvordan mennesker handler i en situasjon. Det er hva vi velger å gjøre med følelsene og hvilke handlinger vi utfører, som er det mest sentrale.
«Alle gutta sloss for livet og hverandre»
Behov for en ny debatt
Vi er overbevist om at det er behov for en ny debatt der fokus er å ta soldatenes opplevelser på alvor og lære av dem. Ellers risikerer vi å henvise soldatenes fortellinger til lukkede rom der de kan dele sine historier med gode kolleger som ikke fordømmer dem. Det kan skape en ghettokultur som ikke er ønskelig.
Soldatene trenger å få fortelle sine historier åpent og bli møtt med anerkjennelse. Vi må våge å høre hvordan virkeligheten i kamp oppleves for en soldat uten å fordømme. Og vi må lære oss å lytte med respekt! Da kan de dyrekjøpte erfaringene gi læring.
- Over 7000 nordmenn har deltatt i krigen i Afghanistan. 10 mistet livet. Her er historien om Norges deltagelse i den lengste krigen i Nato-landenes historie: Norge i Afghanistan
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
