Kronikk

Hvordan går det med voldsutsatte barn? | Thoresen, Strøm, Aakvaag og Birkeland

  • Siri Thoresen
  • Ida Frugård Strøm
  • Helene Flood Aakvaag
  • Marianne Skogbrott Birkeland

Kan vi akseptere at vi har et samfunn der vold i barndommen er en ting å skamme seg over? spør kronikkforfatterne. Shutterstock / NTB scanpix

Selv når barndomsvolden for lengst er fortid, er sporene av den fortsatt sterkt til stede.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange opplever vold og overgrep i barndommen, også i Norge. Slik vold kan være fysisk eller psykisk, innebære seksuelle overgrep eller handle om omsorgssvikt eller å være vitne til vold mellom foreldrene. Hvordan går det egentlig med disse barna når de skal ta fatt på et selvstendig liv som unge voksne? Nå lanseres den første studien i Norge som har fulgt unge utsatt for vold i barndommen over en tidsperiode inn i ung voksen alder.

Siri Thoresen, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

En av tre opplever raskt ny vold

Studien avdekket en markant økt risiko for nye voldshendelser hos dem som hadde opplevd vold i barndommen – sammenlignet med jevnaldrende uten slike voldsopplevelser. Etter om lag ett år hadde én av tre unge med voldsopplevelser fra barndom blitt utsatt for ny vold. Den nye volden var i all hovedsak vold av en annen type eller fra en annen utøver. For eksempel var det økt risiko for seksuelle overgrep som ung voksen hos dem som var utsatt for psykisk vold fra foreldrene sine i oppveksten.

Disse resultatene forteller oss at risikoen for ny vold i ung voksen alder ikke er hypotetisk eller fjern, men konkret og nær i tid.

Ida Frugård Strøm, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Hvilke konsekvenser har ny vold?

Selv om mange klarer seg fint, er det en stor gruppe av de voldsutsatte barna som sliter med helsen i ung voksen alder. De som var utsatt for vold i barndom og for ny vold, hadde en særlig risiko for helseproblemer. Dette gjaldt både psykiske og fysiske plager.

En fjerdedel hadde gjentatte ganger skadet seg selv eller forsøkt å ta livet sitt. Ny vold ser altså ut til å bidra vesentlig til å gjøre livet vanskelig for dem som utsettes for vold i barndommen.

Les også

De glemte barna | Anne Bitsch

Skam og ensomhet

Vi vet fra før at skam er en vanlig reaksjon på det å bli utsatt for et seksuelt overgrep. Det som ble tydelig i denne studien, er at alle former for vold mot barn resulterer i skam. Selv om dette ikke gjelder alle, var det mange som skammet seg over det de hadde blitt utsatt for i barndommen. Nesten halvparten hadde for eksempel bekymret seg over hva andre kunne tenke om dem etter det som skjedde, eller at andre hadde sett ned på dem på grunn av volden.

Helene Flood Aakvaag, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

En vanlig reaksjon på skam er å skjule det som har skjedd av engstelse for hvordan andre vil reagere hvis de visste. Dette kan føre til at man oppfatter seg som annerledes enn andre og mister følelsen av å være del av et fellesskap. Over tid kan de sosiale båndene svekkes. Og nettopp det får vi bekreftet i studien: Jo mer skam man følte for den volden man har opplevd i barndommen, jo mer ensom følte man seg.

  • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har laget denne animasjonsfilmen om skam etter vold og overgrep

Skam kan bane vei for ny vold

De som kjente mye skam etter barndomsvolden, var oftere blitt utsatt for ny vold da vi snakket med dem om lag ett år senere. Skammen, ensomheten og svekkelsen av sosiale relasjoner gjør oss sårbare og ubeskyttet. Flere av de voldsutsatte hadde opplevd at andre mennesker hadde trukket seg vekk fra dem etter det som skjedde, eller de følte seg sviktet av andre som de trodde de kunne stole på.

Mennesket er et sosialt vesen, og skam kan forstås som et signal om at ens sosiale posisjon er truet. En slik usikker posisjon kan gjøre et ungt menneske sårbar for å bli utnyttet av andre.

Marianne Skogbrott Birkeland, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Når fortid blir nåtid

Dette viser at det ikke er noen enkel oppgave å legge vanskelige opplevelser i barndommen bak seg. Vold og overgrep i barndom kan skape en sårbarhet som får betydning for de relasjonene man former som voksen.

Selv når barndomsvolden for lengst er fortid, er sporene av den fortsatt sterkt til stede. Opplevelsene fra fortiden legger premissene for nåtid og fremtid. Hva kan vi gjøre med det?

Les også

Barnevoldsutvalget: Vårt nasjonale svik mot barna | Ann-Kristin Olsen og Dag Øystein Nordanger

Behov for beskyttelse

Det gjøres i dag mye arbeid for å avdekke vold mot barn og for å beskytte barn mot fare – mens de fortsatt er barn. Vi har også kommet langt i arbeidet med å integrere traumebehandling i behandlingsapparatet.

Denne studien avdekker et behov for også å tenke i et mer langsiktig perspektiv, for å legge grunnlaget for beskyttelse mot ny vold inn i voksen alder. Forhindrer vi at voldsutsatte barn opplever ny vold, vil vi sannsynligvis redusere helseproblemer og selvskadende handlinger på lang sikt. Beskyttelse mot ny vold er en samfunnsoppgave, og kanskje må vi tenke i et lengre tidsperspektiv enn det vi har gjort til nå.

Ansvar for «avskamming»

Skammen hadde en sentral betydning i denne studien. Skam etter volden var knyttet til risiko for ny vold, helseproblemer, selvskadende handlinger og ensomhet. Men hvorfor oppstår skam hos de barna som utsettes for vold? Er det en unyttig følelse som vi bør prøve å behandle hos det enkelte barn?
Vi tror at de fleste, både barn og voksne, godt vet hva som gir anerkjennelse og vekker beundring hos andre, og som det derfor kan være smart å snakke om. Og også – hva det kan være lurt ikke å si så mye om, fordi det kan resultere i nedvurdering fra andre. Det vi tror fører til nedvurdering fra andre, nedvurderer vi ofte oss selv for også.

Akkurat hva som er skambelagt, har endret seg over tid. For eksempel er det ikke lenger så mange som skammer seg over å få barn utenfor ekteskap. Kan vi akseptere at vi har et samfunn der vold i barndommen er en ting å skamme seg over? Funnene fra denne studien viser at vi fortsatt har en jobb å gjøre som samfunn for å lette skammen for dem som er utsatt for vold og overgrep i barndommen.

  • Les også:
  1. Les også

    Slik vil barn og unge ha hjelp: - De voksne må gi barn trygghet til å fortelle om vold og overgrep

  2. Les også

    Helhetlig innsats for utsatte barn må settes inn tidlig

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Vold
  2. Overgrep
  3. Skam
  4. Barn og unge
  5. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Det tar i snitt 17 år fra barn er utsatt for overgrep til de forteller om det. Mange forteller aldri.

  2. A-MAGASINET

    Hun holdt 22. juli-terroren på avstand i mange år. Så skjedde noe som forandret henne.

  3. FAMILIE OG OPPVEKST

    Skal man ta oppgjør med sine gamle foreldre?

  4. KRONIKK

    Dette kan vi. Hent barn av norske IS-medlemmer hjem. Nå.

  5. SID

    «Har du blitt utsatt for overgrep?» spurte læreren. Spørsmålet kom altfor sent.

  6. KOMMENTAR

    Takken for et livslangt bidrag til fellesskapet kan ikke være forsømmelse og vold på sykehjem