Kronikk

Akademisk frihet – ytringsfrihetens fattige fetter? | Ole Petter Ottersen

  • Ole Petter Ottersen

Den store teknologimessen i Hannover denne uken har hatt besøk av internasjonale politikere som Angela Merkel og Barack Obama. Her fotograferer en kvinne en del av standen til den tyske teknologigiganten, ZF Friedrichshafen AG. Messen trekker til seg et stort publikum, nysgjerrige på hva fremtiden kan bringe av nye produkter.

Akademisk frihet blir ofte sett på som en unødvendig og utdatert luksus, et privilegium for de få. I virkeligheten er akademisk frihet et gode for de mange.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Samfunnet næres og styrkes av den akademiske friheten og må derfor respektere og verne den.

Bakteppet er kjent for de fleste: Statsråd Per Sandbergs uttalelser til Bergens Tidende tolkes som forsøk på å styre forskning i retning av ønsket politikk, statsråd Sylvi Listhaug bebreides for å forvrenge en konkret undersøkelse om mindreårige asylsøkere til inntekt for sitt eget syn, og statsråd Monica Mælands avfeier en forskers faglige kritikk av utøvelsen av statlig eierskap som «teoretiske og akademiske øvelser» (Aftenposten 17. april). Det er all grunn til å styrke bevisstheten om hvor viktig det er å hegne om forskningens uavhengighet og betydning i et velfungerende demokrati.

Ole Petter Ottersen, rektor ved UiO UIO

Etiske retningslinjerForskere må kunne følge sine egne ideer, og de må kunne fritt gi uttrykk for sine faglige synspunkter. Dette er sentrale elementer i akademisk frihet. Forskere skal også stå fritt til å publisere og formidle forskningsresultater som er ubehagelige for myndighetene, uten å bli refset eller straffet for det. Dette prinsippet er nedfelt i de etiske retningslinjene for den norske statstjenesten. Her står å lese: «De ansatte [ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner] har dessuten, i kraft av sin stilling, forsknings— og formidlingsplikt, og har dermed rett og plikt til å gjøre forskningsresultatene kjent, også dersom de strider mot vedtatt politikk.»

Dette var utgangspunktet for debatten om fisk, forskning og politisk tolkning:

Les også

Per Sandberg roter om forskning

Les også

 UiO-rektor: - Sandberg bryter egne retningslinjer

Konsekvenser av kunnskap

Denne formuleringen springer ut av prinsippet om maktfordeling, som ethvert moderne demokrati er tuftet på. I tillegg til den formelle maktfordelingen i staten har vi en fri og uavhengig presse og frie og uavhengige universiteter som skal ha et kritisk og årvåkent blikk på samfunnsinstitusjoner og maktstrukturer. Gjennom dette kritiske blikket skal universiteter og høgskoler bidra til kvalitet i samfunnets institusjoner og styring.

Forskerne skal ha rett til å bringe sin faglige kunnskap inn i den politiske debatten og peke på det de mener er samfunnsmessige konsekvenser av den kunnskapen de har.

Objektivitet og tvil

Dette betyr ikke at forskerne alltid har de rette konklusjonene eller er hevet over kritikk. De kan selvsagt kritiseres for svikt i kvalitet eller mangel på objektivitet. Men det er en farlig grense som krysses når politikere eller myndigheter forsøker å vri forskningen, eller resultatene av denne, i retning av politiske mål. Dette rokker ved det kunnskapsmessige fotfestet som all politikk må ha. Forskningsbasert kunnskap er som et kart: Det er et kollektivt gode som alle – også politikerne – kan benytte seg av og navigere i. Dersom dette kartet forvrenges i forkant eller etterkant, kan politikken raskt havarere. Og hva med forskningen selv? Oppstår det tvil om dens uavhengighet vil det også sås tvil om dens konklusjoner og derved dens verdi.

Knebling av forskning

Akademisk frihet – denne fetteren av ytringsfriheten – er fraværende i land med totalitære eller autoritære regimer, men er også under betydelig press i land vi liker å sammenligne oss med.

Det er intet mindre enn oppsiktsvekkende at det i Storbritannia nå diskuteres å innføre en endring i lovverket som i praksis vil kneble akademikere som har finansiering fra det offentlige. Et eksempel: Forskere som undersøker sammenhengen mellom overvekt og forbruk av sukkerholdige drikker, vil være avskåret fra å bruke resultatene til å kritisere gjeldende lovverk eller politikk. The Guardian skriver: «Unless government officials make a major U-Turn in the next few days, many British scientists will soon be blocked from speaking out on key issues affecting the UK – from climate change to embryo research and from animal experiments to flood defences».

Lite vern i Norge

Det beste vernet for den akademiske friheten er bevisstheten om dens betydning. Men flere land har lagt et ekstra vern i sitt lovverk. I New Zealand er universitetenes rolle som samfunnskritiske institusjoner nedfelt i The Education Act (1989). Her spesifiseres det at universitetene har «a role as critic and conscience of society». I Danmark ble universitetsloven endret for å styrke den akademiske friheten så sent som i 2011.

Hva så med lovverket her hjemme? I Universitets— og høyskoleloven står det i § 1–5 under Faglig frihet og ansvar at « Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet». For øvrig skal man lete lenge etter en henvisning til akademisk frihet i norsk lov. Grunnloven har fått en verdig og god revisjon av paragraf 100 – om ytringsfrihet – men akademisk frihet er ikke nevnt. Akademisk frihet er fattigere på vern enn ytringsfriheten.

Ingen bestillingsverk

Kanskje burde vi oftere reflektere over hvordan de store gjennombruddene har skjedd i den forskningen som har gitt ny innsikt og kunnskap til individ og samfunn? Akademisk frihet har vært avgjørende. Et av de viktigste gjennombruddene de siste 100 årene var oppdagelsen av DNA-strukturen. Hverken James Watson eller Francis Crick var ansatt for å undersøke arvematerialets struktur – ja, de var begge oppfordret til å gi opp denne forskningen. Med støtte i akademisk frihet ignorerte de disse oppfordringene, publiserte sine funn, og endte opp med nobelpris. Innsikten som ble vunnet, preger dagens medisin, er avgjørende for etterforskning av alvorlige forbrytelser og har gitt opphav til en hel industri. Dette er bare ett av mange eksempler på at de store gjennombruddene sjelden kommer på bestilling.

Akademisk frihet er forutsetningen for nye og radikale gjennombrudd og avgjørende for at samfunnsutviklingen skal kunne bygge på rasjonalitet og kunnskap, ikke på dogmer og forførende ideologier.

Frihet til å kritisere statlige og private institusjoner – og statsmyndighetene selv – er en betingelse for at institusjoner og styring holder nødvendig kvalitet. Akademisk frihet skal ikke gi forskerne immunitet for kritikk. Men forskningen skal være immun for maktens forsøk på å vri og vrenge på den – i forkant av publisering, eller i etterkant. Det dreier seg om rolleforståelse og maktbalanse. Intet mindre.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Ytringsfrihet
  3. Universitetet i Oslo
  4. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Akademisk frihet har vært betraktet som et opplagt gode. I en rekke saker har friheten vært utfordret.

  2. KRONIKK

    Hvordan verne om akademisk frihet ved norske universiteter

  3. DEBATT

    Nye trusler mot den akademiske frihet | Olle Törnquist

  4. VITEN

    Mangel på ytringsfrihet i forsvarsforskningen

  5. DEBATT

    Bør man innføre ytringsforbud mot personer eller organisasjoner som har syn man ikke liker?

  6. KRONIKK

    Åpen tilgang er vårt akademiske ansvar