Kronikk

En fordomsfri flåttdebatt

  • Svein Golf Helleland

Langt viktigere enn å slåss om rett behandlingsopplegg, er at korrekt diagnose stilles i tide, skriver Svein Golf Helleland. KYRRE LIEN/NTB SCANPIX

Tenk om vi i borrelia-saken har låst oss i faglig prestisje og til forståelsesmodeller som hindrer innsikt.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Svein Golf Helleland

Lars Monsen fortjener honnør for å ha fortalt sin historie på NRK 1 hos Anne Lindmo 3. november. Som det samfunnsengasjerte menneske han er, fortjener han ikke å bli omtalt som «en av flere flåttsyke kjendiser som har lusket frem fra busker og kratt». Når kollega Anders Danielsen Lie tyr til slik omtalei sin kronikk 21. november, fremstår han som arrogant.

Et lite smertehelvete

Jeg fikk selv borrelioserelatert akutt nevropati for fem år siden og måtte ha sykmelding for første gang i mitt liv som 63-åring. Symptomer og sykdomsutvikling var typisk for tilstanden. Det var et lite smertehelvete. Jeg er nå nesten frisk med moderate restsymptomer.

Men veien hit har ikke vært grei. To sett med prøver fra blod og ryggmargsvæske tatt med to måneders mellomrom og analysert med enkel serologisk test ved Ullevål sykehus var negative. Som pasient ved Ullevål sykehus fikk jeg ikke stilt diagnosen. Hjelp fikk jeg etter utvidede serologiske prøver ved Sentralsykehuset i Tønsberg. Prøvene i Tønsberg var sterkt positive. Jeg har hatt to måneder med konvensjonell antibiotikabehandling. Jeg tror jeg nå er kvitt borreliamikroben.

Telefonstorm

Når kliniske funn og laboratorieprøver spriker, bør varselklokkene ringe hos legene. Jeg følte sterk uro, og i kjølvannet av en av flere andre oppslag om borrelia lot jeg pressen få min historie. Da kom telefonstormen fra fortvilte mennesker. Jeg må ha fått flere hundre henvendelser.

Mange av henvendelsene kunne avskrives med mindre sannsynlighet for borreliose, men bekymringsfullt mange var som min egen. Med andre ord; karakteristisk sykdomsbilde, men negativ enkel serologisk prøve. Svært mange mennesker hadde ikke fått stilt diagnose og behandling var ikke igangsatt. Mange slet med avvisning og mye lidelse. Jeg fikk også presentert tilfeller hvor åpenbare feildiagnoser, som ALS, var stilt, selv om de kliniske symptomene talte mot en slik degenerativ nervelidelse.

Intet svar fra ministeren

Det viktige med Lars Monsens fortelling, er at ikke heller han hadde fått påvist positiv serologisk prøve ved første legekontakt. Følgelig hadde legene (sykehuset?) han søkte hjelp hos avvist muligheten for borreliose, selv om symptomene var typiske. At symptomene var typiske fikk vi langt på vei illustrert av den filmsnutten som ble vist på TV. Lars Monsen har valgt en behandling som er kontroversiell. Det er ikke så viktig i mine øyne. Hva slags behandling som er best kan lett avgjøres ved streng kontroll av behandlingsregimer og grundig dokumentasjon. Det må vi kunne forlange både av behandlere og helsemyndigheter.

Les også

Ta pasientene alvorlig!

Langt viktigere enn å slåss om rett behandlingsopplegg, er at korrekt diagnose stilles i tide. I et brev til helseministeren sendt for vel tre år siden etterlyste jeg standardisering og kvalitetssikring av diagnose og behandling ved mistanke om borreliose. Det eneste svar jeg har fått, er at brevet er sendt videre til Helsedirektoratet. Siden har jeg ikke hørt noe. Etter å ha hørt Lars Monsens historie må jeg dessverre konkludere med at lite eller intet har skjedd.

Politisk flått

Anders Danielsen Lie gjør et nummer av at flåtten er blitt politisk på begge sider av Atlanterhavet. Jeg vil ikke uttale meg om amerikansk politikk. Når det gjelder norske forhold, kjenner jeg sterk uro for at når dette er blitt et politisk tema, så finnes årsaken og synden hos den medisinske profesjonen. Jeg er overbevist om at helsevesenet har store unnlatelsessynder å svare for. Dessuten virker det som om hele feltet herjes av prestisje. Det graves skyttergraver. Prestisje og fastlåste standpunkter er ikke godt utgangspunkt for kritisk refleksjon og ny innsikt. Når helsevesenet svikter, er det ikke å undres at fortvilte mennesker henvender seg til politikere.

Vitenskap, innsikt og barrière

God medisinsk praksis må ha solid vitenskapelig basis. Men medisinen kan aldri bli så eksakt som kjemi eller fysikk. Medisinen er hele biologien med all sitt mangfold og hele sitt mylder av uavhengige variable, pluss enda mye mer. I tillegg må vi ikke glemme at de modeller vi har konstruert som ramme for vår innsikt noen ganger kan fungere som sperre for ny innsikt. Da må man stille seg til siden og se på problemet med helt nye øyne (også vitenskapelige!) for å komme videre.

I hjertemedisinen har vi et relativt ferskt og godt eksempel: Takotsubo syndrom, som først ble beskrevet for få år siden. Dette er akutt hjerteinfarkt hvor skaden på hjertemuskelen ikke passer med utbredelsen av pulsårene (kransårene) til hjertet. I tillegg er kransårene åpne og friske. Tilstanden er dramatisk og kan være dødelig. Ifølge den konvensjonelle modellen for hjerteinfarkt skulle dette ikke være mulig. Vi så denne sykdommen før den ble beskrevet og anerkjent, men forsto ikke hva vi så. Vi gjemte oss bak diagnostiske bortforklaringer eller drev ren avvisning. Nå forstår vi hva vi ser. Det umulige er blitt virkelighet selv om mekanismene bak ennå ikke er fullt klarlagt og forstått.

Lås opp sperren

Tenk om vi når det gjelder borreliarelatert nevropati har låst oss i faglig prestisje og til forståelsesmodeller som hindrer innsikt. Slik det er nå, stemmer ikke kart og terreng overens. Det finnes en sykdom, en virkelighet der ute, der de enkle konvensjonelle serologiske testene for å avdekke borreliainfeksjon svikter. Bør man ikke da legge større vekt ved diagnosestilling på sykdomsutvikling og symptomer, det vil si kliniske funn? Bør man ikke da gjøre noe med testene, utvide, forbedre, kvalitetssikre? Kanskje bør man til og med tenke den tanken at det kan være et annet infeksiøst agens enn borreliamikroben som er ansvarlig, så lite sannsynlig det i utgangspunktet synes å være.

Problemet kaller på fordomsfrihet og på møysommelig vitenskapelig arbeid. I mellomtiden vil jeg råde min unge kollega Danielsen Lie til å være forsiktig med sarkasmer og med å utdele negative karakteristikker av lidende mennesker så lenge han kaller seg lege.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. VITEN

    Sangfugler sprer de farligste Borrelia-bakteriene

  2. DEBATT

    Jeg er en av de borreliose-syke som måtte til utlandet for å få diagnose og nødvendig behandling | Tore Beito

  3. NORGE

    Borreliosepasient får erstatning 10 år etter manglende behandling

  4. KRONIKK

    Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller

  5. VITEN

    «Lyse utsikter for behandling mot demens»

  6. KRONIKK

    Jul skal det bli. Ja, i år skal vi ha det koselig. Nei, det skal ikke bli som i fjor. Så smeller det.