Kronikk

Løsningen på klimaproblemene? Kun 2 prosent av verdens BNP.

  • Yuval Noah Harari
    Forfatter
Fortvilelse er like farlig som fornektelse. Og like ubegrunnet. Menneskeheten har enorme ressurser til rådighet, skriver forfatter Yuval Noah Harari.

Vi trenger ikke å vente på mirakler. Det krever bare målrettet organisering.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter hvert som klimakrisen blir verre, er det altfor mange mennesker som går rett fra fornektelse til fortvilelse. For noen få år siden var det vanlig å høre folk fornekte klimaendringene, bagatellisere det enorme omfanget av dem eller hevde at det er altfor tidlig å bekymre seg for dem.

Nå er det mange som sier at det er for sent. Apokalypsen kommer, og det er ingenting vi kan gjøre for å forhindre den.

Enorme ressurser til rådighet

Fortvilelse er like farlig som fornektelse. Og like ubegrunnet. Menneskeheten har enorme ressurser til rådighet, og hvis vi bruker dem klokt, kan vi fremdeles forhindre økologisk katastrofe. Men nøyaktig hvor mye vil det koste å stoppe apokalypsen? Hvor stor må sjekken vi skal skrive ut, være hvis menneskeheten vil hindre katastrofale klimaendringer?

Det er det naturlig nok ingen som kan være helt sikre på.

Teamet mitt og jeg har studert diverse rapporter og forskningsartikler i ukevis, sittende i en sky av tall.

Modellene bak tallene er svimlende komplekse, men sluttresultatet er oppmuntrende.

Ifølge International Energy Agency må vi bare bruke 2 prosent av verdens årlige BNP i tillegg til det vi allerede bruker på energiordningene våre, for å oppnå en netto null-karbonøkonomi.

I en rundspørring blant klimaøkonomer som nylig ble gjennomført av Reuters, var de fleste enige om at det bare vil koste 2–3 prosent av verdens årlige bruttonasjonalprodukt (BNP) å komme ned på netto null. Andre anslag for kostnadene ved å avkarbonisere økonomien ligger litt lavere eller litt høyere, men alle faller ned på lave ensifrede prosenttall av verdens årlige BNP.

Spise plantebasert

Disse tallene er i tråd med vurderingene til Intergovernmental Panel on Climate Change, som i sin banebrytende rapport fra 2018 erklærte at de årlige investeringene i ren energi måtte økes til rundt 3 prosent av verdens BNP for å kunne begrense klimaendringene til 1,5 grader.

Siden menneskeheten allerede bruker omtrent 1 prosent av verdens årlige BNP på ren energi, trenger vi bare 2 prosent ekstra av kaken!

Disse beregningene er konsentrert om kostnadene ved å forandre energi- og transportsektorene, som er de aller viktigste. Det finnes imidlertid også andre utslippskilder som arealutnyttelse, skogbruk og jordbruk.

Du har sikkert hørt om den berømmelige kuprompen. Den gode nyheten er at vi kan skjære ned på mange av disse utslippene for en billig penge ved hjelp av adferdsendringer. For eksempel ved å redusere forbruket av kjøtt og meieriprodukter og å gå over til et mer plantebasert kosthold. Det koster ikke noe å spise mer grønnsaker, og det kan bidra til at du (og regnskogene) lever lenger.

Vi snakker ikke om å brenne bunker av pengesedler i et stort offer til Jordens hellige ånder. Vi snakker om å investere i nye teknologier og infrastruktur.

Fantastisk nyhet

Vi kan krangle om disse tallene i det uendelige og finjustere modellene hit og dit. Men det vi bør gjøre, er å se på det store bildet, utenfor matematikken. Det aller viktigste vi må vite, er at prislappen for å forhindre apokalypsen er en lav énsifret prosentandel av verdens årlige BNP.

Prisen ligger i hvert fall ikke på 50 prosent av verdens årlige BNP, og heller ikke på 15 prosent. Den ligger et sted under 5 prosent, kanskje så lavt at vi bare trenger å investere ytterligere 2 prosent av verdens globale BNP på de rette stedene.

Merk deg ordet investere. Vi snakker ikke om å brenne bunker av pengesedler i et stort offer til Jordens hellige ånder. Vi snakker om å investere i nye teknologier og infrastruktur. Som avanserte batterier der vi kan lagre solenergi, og oppdaterte kraftnett som kan distribuere den.

Disse investeringene vil skape massevis av nye jobber og økonomiske muligheter og vil sannsynligvis bli økonomisk lønnsomme på lang sikt, delvis ved å redusere helseutgiftene og redde millioner av mennesker fra sykdommer forårsaket av luftforurensning.

Samtidig kan vi beskytte de mest sårbare befolkningene mot klimakatastrofer, bli bedre forfedre for fremtidige generasjoner og skape en gunstigere økonomi.

Denne fantastiske nyheten har av en eller annen grunn havnet i skyggen av den opphetede debatten om klimaendringer. Vi bør trekke den frem i lyset, ikke bare for å gi folk håp, men i enda større grad fordi den kan omgjøres til en konkret politisk handlingsplan.

1,7 billioner dollar

De siste årene har vi lært å definere målet vårt i form av ett tall: 1,5 grader. Middelet for å nå dette målet kan vi definere med et annet tall: 2 prosent. Øke investeringene i miljøvennlig teknologi og infrastruktur med 2 prosent over 2020-nivå.

I motsetning til tallet 1,5 grader, som er en vitenskapelig solid terskel, representerer 2-prosenttallet selvfølgelig bare et grovt anslag. Det må forstås som et omtrentlig tall som kan bidra til å skissere hva slags politisk prosjekt menneskeheten trenger.

Det forteller oss at det absolutt er gjennomførbart å forhindre katastrofale klimaendringer, selv om det åpenbart vil koste mye penger. Siden verdens samlede BNP nå ligger på omtrent 85 billioner amerikanske dollar, utgjør 2 prosent nå omtrent 1,7 billioner dollar. Det betyr at vi ikke trenger å kjøre økonomien fullstendig av sporet eller gi avkall på alt den moderne sivilisasjonen har oppnådd. Vi må bare få klarhet i prioriteringene våre.

Hva er poenget med å ha en pensjon hvis du ikke har en fremtid?

Politiske vedtak

Vi er langt fra i mål bare vi signerer en sjekk på 2 prosent av verdens årlige BNP. Det kommer ikke til å løse alle miljøproblemene våre, som hav overfylt av plast eller det vedvarende tapet av biologisk mangfold.

Og for å forhindre katastrofale klimaendringer må vi også sørge for at midlene blir investert på de rette stedene, og at de nye investeringene ikke gir egne negative miljømessige eller sosiale bivirkninger.

Hvis vi ødelegger økosystemer for å utvinne sjeldne metaller som trengs i industrien for fornybar energi, kan man hevde at vinningen går opp i spinningen.

Vi vil også måtte endre en del adferd og måter å tenke på, fra hva vi spiser, til hvordan vi reiser. Ingen av delene vil bli enkle. Men det er nettopp derfor vi har politikere – det er jobben deres å håndtere vanskelige ting.

Vi blir antagelig nødt til å innføre noen nye skatter for å forhindre apokalypsen, men hvorfor ikke begynne med å kreve inn de gamle?

Politikere er faktisk veldig flinke til å flytte 2 prosent av visse ressurser fra det ene til det andre. Det gjør de hele tiden. Forskjellen på politikken til partier på høyre- og venstresiden utgjør ofte noen få prosentpoeng av BNP. Når politikere står overfor en stor krise, flytter de raskt langt større ressurser enn som så for å overvinne den.

I 1945 brukte for eksempel USA 36 prosent av landets BNP på å vinne andre verdenskrig.

Under finanskrisen i 2008–2009 brukte amerikanske myndigheter rundt 3,5 prosent av landets BNP på å redde finansinstitusjoner som de mente var «for store til å gå dukken».

Kanskje menneskeheten også skulle behandle regnskogen i Amazonas som «for stor til å gå dukken»? De nåværende prisene på regnskog i Sør-Amerika tilsier at det vil koste omtrent 800 milliarder amerikanske dollar, en engangsutgift på under 1 prosent av verdens samlede BNP, å kjøpe regnskog på størrelse med hele Amazonas for å beskytte lokale skoger, biologisk mangfold og menneskesamfunn mot destruktive forretningsinteresser.

Subsidier til fossilt brensel

I løpet av bare de første ni månedene i 2020 presenterte myndigheter verden over stimuleringstiltak verdt nesten 14 prosent av verdens samlede BNP for å håndtere covid-19-pandemien. Hvis borgerne presser dem hardt nok, kan politikere gjøre det samme for å håndtere miljøkrisen. Det samme kan investeringsbanker og pensjonsfond.

Omtrent 56 billioner amerikanske dollar er investert i pensjonsfond. Hva er poenget med å ha en pensjon hvis du ikke har en fremtid?

Akkurat nå er hverken selskaper eller styresmakter villige til å gjøre den ekstra investeringen på 2 prosent for å forhindre katastrofale klimaendringer. Hvor går pengene i stedet?

I 2020 brukte stater 2 billioner amerikanske dollar på militæret – det utgjør 2,4 prosent av verdens samlede BNP.

Hvert andre år blir ytterligere 2,4 prosent av verdens samlede BNP brukt på mat som blir kastet.

Statlige myndigheter bruker også rundt 500 milliarder amerikanske dollar i året på – vent til du får høre dette – direkte subsidier til fossilt brensel! Det betyr at statlige myndigheter hvert 3,5 år skriver en stor, fet sjekk på et beløp som tilsvarer 2 prosent av verdens årlige BNP, og overrekker denne gaven til industrien for fossilt brensel.

Statlige myndigheter bruker også rundt 500 milliarder amerikanske dollar i året på – vent til du får høre dette – direkte subsidier til fossilt brensel!

Om ikke det skulle være nok: Når vi regner med de sosiale og miljømessige kostnadene som industrien for fossilt brensel forårsaker, men ikke blir bedt om å betale for, kommer faktisk verdien av disse subsidiene opp i svimlende 7 prosent av verdens årlige BNP.

Skatteunndragelse

Nå til skatteunndragelse. EU anslår at penger som de rike gjemmer unna i skatteparadiser, utgjør omtrent 10 prosent av verdens samlede BNP.

Hvert år blir ytterligere 1,4 billioner dollar i profitt ført utenlands av selskaper, og disse pengene tilsvarer 1,6 prosent av verdens samlede BNP. Vi blir antagelig nødt til å innføre noen nye skatter for å forhindre apokalypsen, men hvorfor ikke begynne med å kreve inn de gamle?

Pengene er der. Det er selvfølgelig lettere sagt enn gjort å kreve inn skatt, skjære ned på militærbudsjetter, få en slutt på matsvinnet og redusere subsidier.

Særlig når man står overfor noen av verdens mektigste lobbyister. Men vi trenger ikke å vente på mirakler. Det krever bare målrettet organisering.

Derfor må vi ikke la defaitismen (nederlagstroen) få overtaket.

Når noen sier: «Det er for sent! Apokalypsen er over oss», kan du svare: «Næh, 2,5 prosent er nok til at vi kan stoppe den.»

Og når COP27 møtes i Egypt i november 2022, må vi fortelle lederne som er samlet der, at det ikke er nok å komme med vage fremtidige tilsagn om 1,5 grader. Vi vil at de skal ta frem pennen og signere en sjekk på 2 prosent av verdens årlige BNP.

Oversatt av Lene Stokseth


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Carsten Jensen: Spørsmålet ingen stiller, er hvordan vi ønsker å dø

  2. Kode rød for klimajournalistikken

Les mer om

  1. Klimakrisen
  2. Klima og miljø
  3. Fornybar energi
  4. BNP
  5. Parisavtalen