Kronikk

Hvorfor gikk fødselstallene opp under covid-19-pandemien?

  • Trude Lappegård
    Professor i sosiologi, Universitetet i Oslo
  • Tom Kornstad
    Forsker, Statistisk sentralbyrå
  • Lars Dommermuth
    Forsker, Statistisk sentralbyrå
  • Axel Peter Kristensen
    Doktorgradsstipendiat i sosiologi, Universitetet i Oslo
I Norge har de økonomiske kompensasjonsordningene vært sjenerøse. Dette bidrar til å forklare hvorfor pandemien ikke hadde en negativ effekt på fødselstallene i Norge, skriver kronikkforfatterne.

Mye tyder på at mekanismene som gjør at mange unge kvinner i Norge venter med å få barn, ikke har endret seg under pandemien.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 2021 har vi sett en økning i fødselstallene for første gang på 12 år. Økningen er for liten til at vi kan kalle det en «babyboom», og et samlet fruktbarhetstall på 1,55 er fortsatt historisk lavt.

Men i motsetning til de aller fleste andre vestlige land hadde COVID-19-pandemien en positiv effekt på fødselstallene i Norge.

Ventet en betydelig nedgang i fødselstallene

Da vi gikk inn i pandemien, ventet vi en betydelig nedgang i fødselstallene. Vi argumenterte for at en slik nedgang i hovedsak ville komme som en reaksjon på den forventede økonomiske krisen i kjølvannet av nedstengningen og restriksjonene forårsaket av koronapandemien.

Dette skjedde ikke.

For å få mer kunnskap om hva som forklarer økningen i fødselstallene under pandemien, har vi i en ny studie undersøkt effektene av covid-19-pandemien på fødselstallene til ulike grupper av kvinner. Studien gir svar på om kvinner i ulike arbeidssituasjoner og livssituasjoner reagerte ulikt på pandemien, og om økningen i fødselstallene var drevet frem av enkeltgrupper.

Vi undersøker dette ved å sammenligne antall barn som ble unnfanget i perioden før nedstengingen 12. mars 2020, og antall barn som ble unnfanget i de åtte første månedene av pandemien.

Større økonomisk usikkerhet

Pandemien rammet ulike deler av arbeidsmarkedet svært ulikt. Noen bransjer var hardt rammet av nedstengningen og restriksjonene knyttet til smitteverntiltak. Samtidig vet vi fra tidligere forskning at jobb og økonomisk trygghet er viktige forutsetninger når folk får barn.

Mange ble permitterte eller arbeidsledige under pandemien. De opplevde dermed større økonomisk usikkerhet knyttet til hvorvidt de ville kunne forsørge seg selv og sin familie.

Man vil derfor kunne ha ventet at det var store forskjeller i effekten av pandemien på fødselstallene mellom kvinner som jobber i ulike bransjer. Men bare blant kvinner i to sektorer finner vi en særskilt effekt av pandemien på fødselstall.

Vi vet fra tidligere forskning at jobb og økonomisk trygghet er viktige forutsetninger når folk får barn

For kvinner i servicesektoren ‒ som ble spesielt hardt rammet av restriksjonene ‒ fant vi en negativ effekt av pandemien på fødselstallene. Disse kvinnene fikk noe færre barn under pandemien enn de ellers ville gjort.

Servicesektoren består hovedsakelig av unge kvinner og menn. Mange er i midlertidige og deltidsstillinger.

I denne sektoren får kvinner også vanligvis færre barn.

I motsetning til servicesektoren fant vi imidlertid en positiv pandemieffekt for kvinner som jobber i offentlig administrasjon. Der økte antall fødsler under pandemien. Dette er en del av offentlig sektor, hvor jobber lettere kunne utføres via hjemmekontor under nedstengningen.

Gunstig å få barn under pandemien

I Norge har de økonomiske kompensasjonsordningene på grunn av pandemien vært sjenerøse. De negative økonomiske konsekvensene har vært betydelig mindre enn mange fryktet. Det er generelt også gode velferdsordninger.

Dette bidrar til å forklare hvorfor pandemien ikke hadde en negativ effekt på fødselstallene i Norge. De økonomiske kompensasjonsordningene ga tilstrekkelig trygghet. Kvinner i de fleste bransjer endret ikke sine fødselsplaner som en følge av de negative økonomiske konsekvensene av pandemien.

Det forklarer imidlertid ikke hvorfor pandemien har hatt en positiv effekt på fødselstallene og at de gikk opp i 2021.

De negative økonomiske konsekvensene har vært betydelig mindre enn mange fryktet

Studien vår viser ellers at den positive effekten av pandemien på fødselstallene i hovedsak var drevet av kvinner som allerede har barn. De befinner seg i aldersgruppen 28–35 år. Dette er kvinner i livsfaser hvor fødselstallene i utgangspunktet er høye.

De sosiale restriksjonene og å måtte tilbringe mer tid hjemme som følge av nedstengningen, påvirket folk ulikt. For mange småbarnsfamilier kan det ha ført til et mer balansert familieliv og en mindre hektisk hverdag. Det kan ha bidratt til at det ble mer aktuelt å få et nytt barn.

For dem som var i en økonomisk trygg situasjon – spesielt blant dem som allerede hadde planer om å få et barn til – kunne det å få barn under pandemien være gunstig.

Flere må bli foreldre for første gang

Mens mange mødre altså ser ut til å ha funnet det gunstig å utvide sin familie under pandemien, har det ikke vært en økning i antall kvinner som blir mødre for første gang. Utsettelse av førstefødsler er en av de viktigste driverne bak nedgangen i fødselstallene i Norge siden 2010.

Det er forventet at mange av disse utsatte fødslene på et tidspunkt vil bli realisert. Vi finner imidlertid ingen slik opphenting av førstefødsler under pandemien, og i 2021 økte alderen for når kvinner får sitt første barn ytterligere.

Mye tyder altså på at de mekanismene som gjør at mange unge kvinner i Norge venter med å få barn, ikke har endret seg under pandemien.

Skal økningen i fødselstallene 2021 ikke bare være en kortvarig «pandemieffekt», kan det ikke bare være de som allerede har barn, som får flere barn. Flere må også bli foreldre for første gang. Først da vil den langvarige nedadgående trenden i fødselstallene snu.

Foreløpige tall fra Medisinsk fødselsregister for 2022 gir så langt ikke noe grunnlag for å tro at fødselstallene vil fortsette å øke i år. Det kan bety at den nedadgående trenden i fødselstallene siden 2020 vil fortsette.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barn
  2. Koronaviruset
  3. Fødsel
  4. Graviditet og fødsel