Kronikk

Jeg har aldri kjent så mye ubehag som ved å se «Kristiania magiske tivolitheater»

  • Paal Andre Grinderud
    Paal Andre Grinderud
    Forfatter og skribent
Erle Butenschøn, spilt av Lena Kristine Ellingsen, tar alle midler i bruk for å få lagt ned teatret i NRKs julekalender.

Jeg håper inderlig at vennligheten og godheten kan blomstre i det nye året.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Julekalenderen på NRK er over. Klokken er 06.26 på julaften. For noen dager siden snakket jeg med en av de som var barnepike for meg da jeg var barn. Hun bekreftet min historie som jeg skriver til dere her.

Hvordan kan det være mulig at en adventskalender vekker så sterke reaksjoner lenge etter en oppvekst? Jeg har aldri i mitt voksenliv kjent så mye ubehag som når jeg har fulgt «Kristiania magiske tivolitheater». Det har gjort vondt et sted inni meg. Jeg kjenner igjen noe av dette fra oppveksten.

En del kjenner min historie med min mor Wanda. Men ikke denne delen jeg skriver om her. Den har jeg valgt å la ligge. Men, nå er det tid for at den kommer frem.

I NRKs julekalender er det karakteren Erle Butenschøn som representerer det onde. Mor hadde også sin Erle i livet, en person hun hadde et anstrengt forhold til. Jeg forsto først i voksen alder hva det kom av. Mor var sårbar, forsiktig og redd. Hennes Erle var noe annet. Jeg visste ikke som barn hva som foregikk.

I årets julekalender fra NRK blir vi som seere satt på prøve. Det kan komme mange reaksjoner frem i oss når vi blir minnet om noe vondt. Vi mennesker vil kanskje tenke at det gode vil vinne til slutt. Og heldigvis skjedde i det i denne julekalenderen. Og Erle ble snill til slutt. Kanskje hun hadde sin egen historie som gjorde at hun var så ubehagelig mot andre?

Denne julekalenderen har gjort et dypt inntrykk på meg.

Hvem er best?

I dagens samfunn er det en pågående trang etter å finne svar. Vi må ordne opp, gjøre alle ting bra og kanskje enda bedre en naboen. En konkurranse som kanskje starter allerede som barn.

Hva bakgrunnen til rollefiguren Erle i årets julekalender har vært, vet jo ingen av oss som har fulgt adventskalenderen. Det er nok mange måter å oppleve denne serien til NRK på, men den engasjerer og gir mange av oss et innblikk som varer.

Da Erle knuste Lukas krykke, stivnet jeg til. Jeg måtte pause programmet. Det ble for vondt å se. Så kom tårene og minnene fra den natten som barn da jeg måtte sove et sted barn ikke skal sove. På et kaldt gulv som ikke var hjemme.

Hvorfor ble det så vondt å se? Og hvorfor gjorde Erle dette mot Luka, knuste hans krykke? Det finnes nok mange svar på det og like mange spørsmål.

Det å vinne en kamp er for noen bedre enn å bli forsonet. Sånn har det vært siden jeg var barn. Mors Erle var sjalu på henne, og mor gråt. Hun krympet seg sammen i redsel, og ble taus. Både mors Erle og mor har reist til himmelen nå. Men sårene etter en slik kamp sitter ofte igjen hos de som blir igjen.

Det er noe som aldri kan glemmes. Men kan det tilgis?

Adventskalendere i hus og hjem

Så er det julaften igjen. Kanskje det hadde vært lurt å gi hverandre en hjemmelaget adventskalender neste år? En som varer gjennom hele året.

Det tar ca. to timer å lage en slik kalender. Det er min erfaring. Gi hverandre håp og ro. La fasader og annet jåleri slippe oss for en stakket stund. Hvem er egentlig «Erle» i denne adventskalenderen på NRK? Hva er det som gjør henne så slem?

Det er ikke lett å svare på for noen av oss. Ondskapen er fiffig i hele sitt vesen. Den handler mye om at jeg skal ikke gjøre det lett for en motstander, eller finne på stygge ting å si om andre. Ofte er det også mye usant det som blir sagt i slike situasjoner.

Det er ofte penger involvert i ondskapens vesen, eller også en skarp tunge. Det er ikke alltid like lett å være snill. Men det er forskjell på å være infam innimellom, og ondskap.

Som barn opplevde jeg å se mors nød. Hun ønsket bare at noen skulle se henne som Wanda, og ikke alkoholikeren oppi gaten. Hun hadde sin «Erle» som plaget og sjikanerte henne. Etter at jeg har sett «Kristiania magiske tivolitheater», er jeg sikker på at mor hadde passet inn som motsatsen til slemme «Erle».

I bunn og grunn har vi vel alle litt Erle i oss iblant

Jeg håper inderlig at vennligheten og godheten kan blomstre i det nye året. Send sjalusi og infame tanker opp mot skyene. Det er der de hører hjemme. Slutt fred med naboen din, som du kanskje ikke har forstått helt. Det fordi du kanskje har ditt eget planlagte regime å følge.

Maktkamper

Det er mange skjulte maktkamper i samfunnet. Vinnertrangen er stor, uansett om det må gå utover andre. Det er de stille små maktkamper som kan foregå i årevis som kanskje er de verste.

Min tid på jorden er begrenset. Kanskje jeg ikke får med meg neste års julekalender. Hele min nærmeste familie er døde av samme hjertesykdom som jeg selv er bærer av. Det har gitt meg et perspektiv som er med meg daglig. Jeg forsøker å forstå, mer enn å påstå.

I bunn og grunn har vi vel alle litt «Erle» i oss iblant. Ingen er bare snille. Men harme kan styres og dempes. Neste jul vil bli annerledes. Jo, den vil nok det, sier mange som har opplevd vonde og vanskelige ting denne julen. Håpet om ro inni oss og ute i verden er også en trøst.

Les også

  1. TV-anmeldelse: «Kristiania magiske tivolitheater» er storslått advents-magi

  2. Paal André Grinderud: Dette må du vite om min mor

  3. Paal André Grinderud: Til alle i helsevesenet som så mitt redde hjerte. Dette er til dere.

Les mer om

  1. Oppvekst
  2. NRK
  3. Julekalender