Kronikk

Kronikk: Bli kjent med din datatvilling!

  • Stine Bergersen, Institutt for fredsforskning, PRIO
  • Marit Moe-Pryce, Institutt for fredsforskning, PRIO
  • Rocco Bellanova, Institutt for fredsforskning, PRIO

Det er ofte det som fremkommer om oss gjennom et googlesøk, og ikke vårt fysiske jeg, fremtidige arbeidsgivere, nye flammer eller NAV-konsulenter vurderer når avgjørelser om oss skal tas. Rawpixel.com / Shutterstock

Vi har alle en datatvilling. Men kjenner du egentlig din andre halvdel?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ofte det som fremkommer om oss gjennom et googlesøk, og ikke vårt fysiske jeg, fremtidige arbeidsgivere, nye flammer eller NAV-konsulenter vurderer når avgjørelser om oss skal tas. Terje Bendiksby / NTB SCANPIX

Om du ikke vet hvordan dette heldigitale bildet av deg selv ser ut, bør du ta ansvar og samtidig bli med på en digital dugnad for å sikre både deg selv og oss alle bedre kontroll over våre nettbaserte liv.

Det er nemlig ofte denne datatvillingen, og ikke vårt fysiske jeg, som fremtidige arbeidsgivere, nye flammer eller NAV- konsulenter vurderer når avgjørelser om oss skal tas.


En datapicasso?

En lang rekke bedrifter, offentlige instanser og internasjonale selskaper samler inn og behandler informasjon som vi gir fra oss når vi handler på nett, bruker sosiale medier eller kredittbaserte betalingsløsninger. Det er summen av slike digitale avtrykk som utgjør våre datatvillinger. Hvilket bilde av oss dannes av denne dataen, og er det et ønsket bilde?

På tross av at algoritmene som justerer denne datainnsamlingen blir stadig mer treffsikre, kan også en slik automatisk analyse slå fullstendig galt ut og gi et nær picassoaktig, forvrengt bilde av deg. Et enkelt Google-søk på navnet ditt vil både gi mange korrekte og feilaktige, resultater.

Ved hjelp av verktøy som Applymagicsauce, utviklet ved Universitetet i Cambridge, kan vi også for eksempel se hvordan Facebook ser ut til å tro at førstnevnte artikkelforfatter er en sannsynlig homofil mann.

Stine Bergersen, Institutt for fredsforskning, PRIO Julie Lunde Lillesæter

Marit Moe-Pryce, Institutt for fredsforskning, PRIO Julie Lunde Lillesæter

Rocco Bellanova, Institutt for fredsforskning, PRIO Julie Lunde Lillesæter

Feil bilde kan gi uønskede utslag

Nevnte artikkelforfatters unøyaktige bilde er ubetydelig all den tid den største konsekvensen er at hun mottar mer irrelevant reklame. Men slike vrengebilder kan bli problematiske om du har «feil» navn, har besøkt «feil» nettsted, eller kanskje lagt ut en litt uheldig twittermelding. Da kan det fort hende at for eksempel USA, som nå ønsker å rutinemessig be om din Twitter- og Facebook-ID før du innvilges innreise, nekter deg adgang på et ikke-reelt grunnlag.

Eller, om NAVs saksbehandler sjekker din Instagram-profil før du får utbetalt uføretrygd, har dette også vist seg å kunne gi svært uheldige utslag. Slike eksempler tydeliggjør at det å bli bevisst sin digitale tvilling kan være en verdifull øvelse.

Tre valgmuligheter

Noe forenklet kan vi si at vi har tre valg for å håndtere våre datatvillinger; vi kan gi blaffen og håpe på det beste; vi kan søke å endre vårt digitale bilde med relativt enkle grep slik at det bedre representerer deg slik du ønsker å fremstå; eller, vi kan velge en mer grunnleggende tilnærming og ta i bruk vår lovfestede innsynsrett for å finne ut hva som egentlig er registrert om oss hos ulike aktører.

Å gi blaffen får ikke nødvendigvis uønskede konsekvenser, men risikoen for at innreisetillatelsen avslås på grunn av twittermeldingen din, eller at jobben ryker etter en upassende facebookoppdatering, er reell. Antallet slike historier øker når denne type overvåking fra arbeidsgivere og myndigheter blir stadig mer systematisk.

Derfor er det nødvendig i det minste å ta de enkle grepene og tilegne seg kunnskap om for eksempel personvernsinnstillinger i nettleseren, e-post og sosiale plattformer for å korrigere hvem som vet hva om deg.

Les også

Hvem deler Facebook og Google våre personopplysninger med? | Eirik Løkke

Lovverket er på plass

Helst bør vi gå grundigere til verks og benytte vår lovfestede innsynsrett. Rammeverket, i form av lover, tilsyn og ombud, som skal sørge for å ansvarliggjøre de som samler inn personopplysninger, er allerede på plass. Men å ta kontroll over sin digitale tvilling kan være svært vanskelig.

Innsynsretten gir deg i teorien rett til innsyn i de fleste tilfeller der noen har samlet inn personlig informasjon om deg. Har du handlet på Oslo City, har du faktisk rett til å få se bildene av deg fra overvåkingskameraene. Er bilen din registrert i politiets register, har du rett til å vite hva de lagrer om deg, og du har krav på å få rettet uriktige opplysninger.

Denne teoretiske tilgangen til tross, står det erfaringsmessig dårligere til med innsynsretten i praksis.

Som del av et større europeisk forskningsprosjekt, har vi systematisk testet innsynsretten hos en rekke norske offentlige og private aktører. Resultatet var nokså nedslående. Prosessen var både lang, vanskelig, og til syvende og sist som regel resultatløs. De ansvarlige for opptakene fra overvåkingskameraene og informasjonen i databasene, hadde ofte begrenset kunnskap om sine plikter, og trenerte bevisst eller ubevisst begjæringer om innsyn gjennom manglende forståelse for eget ansvar, og fraværende eller mangelfulle rutiner for slike henvendelser.

Så, selv om du velger den tredje tilnærmingen og virkelig går inn for å ta kontroll over ditt digitale liv, er risikoen likevel stor for at du ikke kommer langt.

Digital dugnad

Vi tror en forklaring på det skuffende resultatet er at for få benytter seg av innsynsretten. Derfor foreslår vi en digital dugnad. Logikken er enkel: om flere benytter innsynsretten, må rutiner for utlevering av informasjon bli bedre. Da kan innsynsretten bli et reelt og godt hjelpemiddel for å ta kontroll over vår digitale identitet. Datatilsynet tilbyr et standardisert skjema for innsynsbegjæringer, og tiltak som nettvett.no og slettmeg.no kan veilede deg om du allerede føler deg krenket på nett.

Sjekk innstillingene på dine sosiale plattformer, undersøk hva kredittselskaper vet om deg, finn ut hva Facebook tror du liker, og vær dine sikkerhetsinnstillinger bevisst. Be venner fjerne bilder og tagger på upassende innlegg, ring telefonselskapet for å slette de fem gamle adressene, oppdater eller blokker tilgangen på kontaktdetaljene hos Brønnøysundregistrene. Kort sagt, vær nysgjerrig og rydd opp!

En slik dugnad, et slags kollektivt kunnskapsløft, er en vinn-vinn situasjon: Det kan gi deg som individ bedre kontroll på din datatvilling. De som kontrollerer digital informasjon om oss. vil settes i stand til å innfri sine forpliktelser og sørge for at vi kan benytte oss av denne demokratiske rettigheten. Og til slutt, hvis datatvillingen en gang virkelig skulle gi deg eller meg virkelige problemer, så er loven på plass både i teori og praksis.


Les mer om digitale spor:

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Google
  2. Digital
  3. Overvåking
  4. Facebook

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Mårten (29) bor i skogen uten innlagt vann. Møt menneskene som har sagt farvel til forbrukersamfunnet

  2. KRONIKK

    Jeg kviet meg for å skrive dette, for jeg vet at heller ikke jeg blir spart for hatet

  3. KRONIKK

    Hvem deler Facebook og Google våre personopplysninger med? | Eirik Løkke

  4. KRONIKK

    Sensur og filtrering av falske nyheter er ikke Facebooks jobb

  5. KRONIKK

    Det offentlige har for mange IT-avdelinger | Kjetil Nilsen

  6. KRONIKK

    Journalistikken vil slå tilbake | Bernt Olufsen