Kronikk

De gode nerdelovene | Silvija Seres og Espen Andersen

  • Handelshøyskolen Bi
  • Førsteamanuensis
  • Espen Andersen
  • Polyteknisk Forening
  • President
  • Silvija Seres

Mer og mer kan automatiseres, særlig når datamaskiner blir selvlærende, skriver Silvija Seres og Espen Andersen. Her følger deltagere på prestisjekonferansen World Economic Forum med på ferdighetene til den flerfunksjonelle roboten HUBO, konstruert av den sørkoreanske professoren Oh Jun-Ho. Fotobestilling AP

Teknologi endrer vårt samfunn i rekordfart. Denne endringen drives av noen grunnleggende nerdelover.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Internett-pionéren Marc Andreessen sa i 2011 at «software spiser verden»: Alle næringer endres av data, alle selskaper blir dataselskaper, og den enorme prisingen og lønnsomheten de nye store internettselskapene oppnår er godt begrunnet i deres verdiskapning. Mange tradisjonelle næringslivsledere er mer eller mindre automatisk skeptiske og ser en boble i den digitaliseringsdrevne veksten.

Gammelt nytt for datafolk

For datafolk – nerder, om du vil – er denne «nye veksten» og dens svimlende fart opplagt, nærmest gammelt nytt. De forstår hvordan og hvorfor informasjonsteknologien muliggjør en ny virkelighet som før var dyr og kompleks; robotisering, kunstig intelligens, skytjenester, delingsøkonomi, tingenes internett og virtuell realitet, for eksempel.

Silvija Seres Picasa

Deres digitale instinkter bygger på noen grunnleggende nerdelover – erfaringsmessige observasjoner som har vist seg å stemme i den digitale verden. Her er noen av dem: Moore’s lov (1965): Antall transistorer på et areal dobles hvert annet år: Dette medfører reduserte kostnader og høyere effektivitet i en prosessor. Gordon Moore fremsatte den i 1965, trodde den ville gjelde til 1975, men den har holdt seg til i dag, og beskriver den eksponensielle veksten i regnekraft – en smarttelefon inneholder i dag like mye datakraft som en superdatamaskin for 15 år siden.

Espen Andersen

Noen mener vi nærmer oss grensen for hva prosessorteknologi kan levere, mens andre sier at nanoteknologi, ny fysikk og nye materialer gir videre muligheter.

Metcalfe’s lov (1993):

Verdien av et kommunikasjonsnettverk vokser kvadratisk med antall brukere av systemet. I forretningstermer: Markedsandel, særlig i en tidlig fase, er enormt viktig, og man får en «vinneren tar alt»-mekanikk, som med Google, Finn.no, Uber og andre internettjenester.

Konsekvensene er store for delingsøkonomien, der store globale spillere tar over stadig flere markedsplasser. Schibsted og Kahoot er blant de norske bedrifter som forstår denne loven godt.

Conway’s lov (1967):

Organisasjoner som lager komplekse systemer (slik som software) bygger ubevisst disse produktene slik at de gjenspeiler sine egne kommunikasjonsstrukturer. Det går begge veier: Organisasjon og produkt vil ligne på hverandre. Mange mener denne loven er en sosiologisk fleip, men forskere fra de ledende universitetene MIT og Harvard i USA, samt fra Microsoft fremviser mange erfaringsbevis.

Vi blir ikke bare hva vi spiser; vi blir også hva vi lager – og store og etablerte organisasjoner sliter med å introdusere nye og smidige metoder.

I stedet eksporterer de sitt byråkrati til kundene, gjerne via produktene sine. Alle små oppstartsbedrifter skjønner denne loven.

Brooks' lov (1975):

Den er hentet fra boken «The Mythical Man-Month» og sier at å supplere et forsinket dataprosjekt med enda flere utviklere bare forsinker det enda mer. Denne loven ligger bak mange av de store prosjektoverskridelsene, som Flexus (oslo-trafikken), Golf (Forsvaret) og Navs systemer.

Til forskjell fra bygninger og fysiske produkter, er software et abstrakt produkt

Det finnes problemer som ikke lar seg løse med mer regnekraft (nerdene kaller dette «NP-kompletthet»), og det finnes prosjekter som ikke blir bedre av mer ressurser. Til forskjell fra bygninger og fysiske produkter, er software et abstrakt produkt – det tar lang tid å forstå hva man bygger. Og jo flere som involveres, jo mer tid brukes til opplæring.

Amara’s lov:

Dette er kanskje den mest generelle nerdeloven.

Den sier at vi mennesker konsekvent overvurderer teknologiens effekt på kort sikt og undervurderer den på lang sikt.

Konsulentfirmaet Gartner viser dette i hva de kaller en hype-kurve, der nye teknologier går gjennom fire faser:

En «topp av inflaterte forventninger », etterfulgt av et «trau av skuffelse» før en «stigning av opplysthet» og endelig til et «platå av produktivitet».

Selv om vi er i området av «inflaterte forventninger» på mye av robotisering, kunstig intelligens, virtuell realitet og delingsøkonomi, kommer de til å vokse opp og bli så store og relevante at de vil dominere mye av dagens forretninger og politikk.

Mange arbeidsoppgaver forsvinner

For alle som driver med ledelse får disse nerdelovene, særlig den siste, mange følger:

Mer og mer kan automatiseres, særlig når datamaskiner blir selvlærende. Privat— og arbeidslivet vårt vil endres i løpet av få år, med mange nye digitale produkter og tjenester. Arbeidslivet polariseres, og mange arbeidsoppgaver blir globale eller bare borte. Ting som før krevde årevis med utvikling og investeringer, vil kunne abonneres på over nett.

Firmaene som forstår nerdelovene investerer:

Verdens 20 største selskaper (halvparten av dem innen software) står nå for over en fjerdedel av investeringene i digital forskning og utvikling. De tror på fremtiden – de skaper den og vil eie den. Hva skjer når et knippe store selskaper snart eier over halvparten av verdens regnekraft og verdens informasjon, den sentrale råvaren i fremtiden?

Lederne diskuterer lite teknologi

De fleste mennesker sliter med å forstå eksponensiell vekst, men det blir enklere hvis du tenker på historien om sjakkbrettet og dobling av antall riskorn for hver rute: 1-2-4-8-16-32-64-128 osv. Datamaskiner utvikler seg også eksponensielt. Forskning fra så vel Handelshøyskolen BI her hjemme som det ledende teknologiuniversitetet MIT i Boston, USA viser at norske næringslivsledere diskuterer lite teknologi. Og når de gjør det, handler det stort sett om å redusere kostnader.

Skal norsk næringsliv og samfunn klare seg i en programvarebasert fremtid, må man ta nerdelovene inn over seg og begynne med pro-aktivt forretningsutvikling og politikk, ikke tro at man kan kostnadskutte og regulere seg inn i fremtiden.

Nerdene forstår fremtiden. Lytt til dem og forstå deres lover.

Twitter: @SilvijaSeres og @espenandersen

Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene - følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Onsdag 27. januar 2016 arrangerte Aftenposten en stor konferanse om teknologi og fremtidens arbeidmarked.

Som Aftenposten-abonnent kan du se opptak av konferansen lenger ned i denne artikkelen.

Slik var programmet:

Velkommen

Espen Egil Hansen sjefredaktør og adm. dir. i Aftenposten

Introduksjon Veslemøy Østrem, leder for økonomiredaksjonen i Aftenposten, og Joacim Lund, kommentator i Aftenposten, er dagens programledere

Future of work

Don Tapscott

The sharing economy and reorganization of work

Anna Felländer

Introduction — Future of business

Ved Veslemøy og Joacim

Future of health

Kathrine Myhre, adm. dir. Oslo Medtech

Future of education

Johan Brand, gründer og adm. dir. i Kahoot

Future of transportation

Carl Endresen, general manager for Uber Norge

Future of energy

Anders Bjartnes, redaktør i nettmagasinet Energi og Klima og for Norsk Klimastiftelses publikasjoner.

Jobs after Jobs

Fra Abelia, Daniel Ras-Vidal, innovasjonspolitisk seniorrådgiver og daglig leder i FIN

From pole position to reposition

Næringsminister Monica Mæland

New technology is not to be feared - old technology is

Jonas Gahr Støre, leder for Arbeiderpartiet

Leadership - Future of boardroom

Turid E. Solvang, adm. dir. i Norsk Institutt for Styremedlemmer

Digital talent in high demand

Mariëlle de Macker, adm. dir. for Group HR for Randstad Holding

Digital transformation - a new business logic?

Diego MacKee, Managing Partner Norway, Arthur D. Little

Panel talk

Veslemøy H. Østrem, Turid E. Solvang, Mariëlle de Macker og Diego MacKee

Intro og musikkinnslag

Maja Kjelstrup Ratkje

The anatomy of disruption

Tor Jakob Ramsøy, gründer og adm.dir. i Arundo Analytics.

What to do next?

Paul Chaffey, Gerd Kristiansen, Torgeir Waterhouse, Anita Krohn Traaseth, Silvija Seres og Daniel Ras-Vidal.

Fireside chat with Steve Wozniak

Slik var konferansen i tekst og bilder

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Oslo-ungdommens rusdelte by | Willy Pedersen og Anders Bakken

  2. KRONIKK

    Ny luksus-E18 mellom Oslo og Asker vil øke bilbruken, noe alle politikerne er imot. Så hvorfor vil de bygge den? | Bjørn Stærk

  3. KRONIKK

    Har nedgangen i sysselsetjinga i landbruket stansa opp? | Reidar Almås

  4. KRONIKK

    Jeg tror aldri noen lærere spurte: «Hva syntes dere om det nærmest psykotiske i Hamsuns tekster?» | Johanna Holt Kleive

  5. KRONIKK

    En privatlivfetisjists bekjennelser | Dag Sørås

  6. KRONIKK

    Kronikk: Hvilket problem vil DU løse? | Maria Amelie