Kronikk

Skrittvist tilbaketog i alkoholpolitikken?

  • Mariann Skar
    Mariann Skar
    Generalsekretær i Eurocare – European Alcohol Policy Alliance

Norge har høye alkoholavgifter sammenlignet med de fleste andre land. Men velstandsutviklingen har gjort alkohol billigere, skriver Mariann Skar i Eurocare. Foto: Gorm Kallestad/NTB

Norge er ledende i Europa på alkoholpolitikk, men ledelsen krymper. Med Høyres forslag til ny alkoholpolitikk kan vi miste den.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Eurocare er et nettverk av mer enn 50 frivillige organisasjoner fra 21 europeiske land med hovedkontor i Brussel. Fra min utkikkspost i EU-hovedstaden har jeg de siste 12 årene fulgt utviklingen i både norsk og europeisk alkoholpolitikk.

Mye har skjedd på denne tiden. Ikke minst er det større bevissthet om de sosiale og helsemessige skadevirkningene av alkohol. Alkohol er fortsatt et viktig landbruksprodukt og handelsvare. Men det erkjennes også at alkohol er en risikofaktor med tanke på ikke-smittsomme sykdommer og en årsaksfaktor til ulykker. I tillegg er alkohol sentralt i EU-kommisjonens nye kreftstrategi, «Europe beating cancer».

Alkoholpolitiske nyvinninger

Denne bevisstheten følges av alkoholpolitiske nyvinninger mange steder. De fleste europeiske land har nå en aldersgrense på 18 år, strenge promillegrenser og flere andre restriksjoner.

Frankrikes, Estlands og Litauens alkoholreklamelover er blant de strengeste i Europa. Estland og Italia har noen av de høyeste prisene målt mot inntekt, og Skottland har innført minstepriser på alkohol for å begrense skadene.

Minstepris evalueres kontinuerlig og ser ut til å fungere veldig godt mot de tunge brukerne. Derfor vurderer nå flere land å innføre minstepris. Irland og Nederland har kommet lengst i dette arbeidet.

Norge ligger likevel foran på de fleste av disse områdene. Verdens helseorganisasjon (WHO) peker på avgifter, tilgjengelighetsbegrensninger og reklameforbud som de tre mest effektive tiltakene for å begrense alkoholskader. Dette er hjørnesteinene i norsk alkoholpolitikk.

Regjeringen understreket i sin ferske alkoholstrategi at hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast. Med dette sikter de til WHOs liste over effektive tiltak.

Norge har sluttet seg til WHOs mål om ti prosent reduksjon i skadelig alkoholforbruk innen 2025. Til tross for denne målsetningen inneholder alkoholstrategien få nye tiltak for å nå målet.

Dilter etter EU

Regjeringen skal ha ros for at det ser ut til å bli helse- og innholdsmerking av alkohol. Dette har vært en viktig kampsak for Eurocare de siste årene. Men der Norge tidligere gikk foran i alkoholpolitikken, har vi i denne saken diltet etter EU. Formuleringene i den norske strategien er et ekko av føringene i EU-kommisjonens kreftstrategi.

Frankrike har siden 2007, og Litauen siden 2016, merket alle alkoholholdige produkter med at alkohol kan skade det ufødte barnet. Irland planlegger å innføre merking om at alkohol kan være kreftfremkallende.

Gjennom lang tid har norske politikere tatt små skritt i liberal retning. Hver for seg er ikke skrittene dramatiske, men alle går samme vei:

  • økte taxfree-kvoter
  • utvidede åpningstider
  • åpning for såkalt gårdssalg av alkohol utenfor Vinmonopolet
  • oppmyking av kommunale bevillingsordninger
  • små unntak fra reklameforbudet

Norge har høye alkoholavgifter sammenlignet med de fleste andre land. Men velstandsutviklingen har gjort alkohol billigere. Senest i høst ble alkoholavgiftene kuttet i budsjettforhandlingene.

Høyres forslag til nytt program

I enkelte partier diskuteres nå flere liberaliserende skritt. Det er fremmet flere forslag til nytt program for Høyre:

  • fjerne nasjonale grenser for skjenketider
  • åpne for bruk av alkohol på offentlige steder, som parker, gater og torg
  • tillate servering av alkohol på idrettsarrangementer

I tillegg ønsker programkomiteen å redusere alkoholavgiftene for småprodusenter og åpne for salg av sterkere alkoholdrikker i dagligvarebutikkene.

For vinmonopolordningen er det viktig at en stor andel av alkoholsalget går gjennom deres butikker. Gårdssalg etablerer parallelle utsalgssteder utenfor monopolordningen, som gir fortrinn til lokale produkter.

Økt taxfree-salg reduserer Vinmonopolets andel av alkoholsalget. Det samme gjør nye forslag som åpner for sterkere alkoholdrikker i dagligvarebutikkene. Samlet sett svekker dette Vinmonopolets posisjon. Innenfor EU er taxfree-ordningen fjernet.

Kan svekke fundamentet

Vinmonopolordningen bryter med EUs frihandelsprinsipper. EF-retten åpner likevel for unntak når de er begrunnet med folkehelsehensyn. Norge har valgt et høyt beskyttelsesnivå i alkoholpolitikken. Det legitimerer restriktive tiltak, som monopolordningen og reklameforbudet. Men disse unntakene forplikter oss til å føre en politikk som henger sammen. Vi kan ikke ha fri flyt på noen områder og streng politikk på andre.

Ifølge Norges fremste EØS-ekspertise vil både vinmonopolordningen og reklameforbudet være i fare dersom Høyres programforslag vedtas.

I dag drikker nordmenn og italienere omtrent like mye pr. år

De mest effektive alkoholpolitiske tiltakene er ikke alltid de mest populære. Likevel har det vært bred oppslutning om hovedlinjene i den norske politikken i lang tid. Det er fordi veldig mange kjenner på kroppen hvordan alkohol skader enkeltmennesker, familier og øker belastningen i helsebudsjettene. Mange små endringer kan føre til at vi svekker fundamentet for politikken.

Bevisstheten om alkoholskader har økt, og mange europeiske land har strammet inn alkoholpolitikken. Samtidig har Norge beveget seg forsiktig i motsatt retning. I dag drikker nordmenn og italienere omtrent like mye pr. år, ifølge data fra WHO.

Dersom vi skal nå målet om å redusere det skadelige alkoholforbruket, må vi forsvare de effektive og kunnskapsbaserte tiltakene som danner hovedlinjene i politikken, og ikke føre en politikk som undergraver de viktigste virkemidlene vi har. Covid-19 har vist oss betydningen av god helse også ved smittsomme sykdommer. Det norske folk fortjener at helse tas på alvor.

Les også

  1. Aldri før har Vinmonopolet solgt mer. Men drikkevanene våre er de samme.

Les mer om

  1. Alkohol
  2. Vinmonopolet