Kronikk

President Donald Trump kan bety slutten for NATO — og starten for russisk militærmaktbruk | Kjetil Stormark

  • Kjetil Stormark

Presidentvalget får Brexit til å fremstå som en svak krusning, mener Kjetil Stormark. Chris O'Meara / TT / NTB Scanpix

Regjeringen og Stortinget må umiddelbart reforhandle forsvarsforliket.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Presidentvalget får Brexit til å fremstå som en svak krusning, mener Kjetil Stormark. Chris O'Meara / TT / NTB Scanpix

De sikkerhetspolitiske konsekvensene av valget av Donald J. Trump som ny amerikansk president er potensielt dramatiske. Det kan være starten på slutten for NATO. Det åpner også døren på vid gap for ny bruk av militærmakt fra Russlands side.

Kjetil Stormark er ansvarlig redaktør for Aldrimer.no.

Det er de umiddelbare og mer langsiktige, sikkerhetspolitiske konsekvensene av det amerikanske presidentvalget.

Valget representerer et sikkerhetspolitisk jordskjelv som får Brexit til å fremstå som en svak krusning i den engelske kanalen.

Regjeringen og Stortinget må umiddelbart sette seg ned og reforhandle forsvarsforliket. Norges fremtidige sikkerhet er i spill på en helt ny måte enn noen gang i moderne tid.

Et splittet USA, med en Putin-beundrende leder

Det er direkte skremmende at norske politikere bare få timer før presidentvalget fremforhandlet et forsvarsforlik som til de grader ikke hensyntar den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. Og det var før Trump vant presidentvalget. Men det kommer jeg tilbake til.

Det er et sterkt splittet USA som står igjen etter presidentvalget. Hatske utfall har vært gjennomgangstonen i Trumps kampanje.

Trump har seilet på en sterk bølge av misnøye fra spesielt hvite, amerikanske middelklassevelgere. Blant disse er også mange offiserer og soldater i USAs militære styrker og det amerikanske politiet.

Trump har gjentatte ganger gitt uttrykk for sin store beundring for Russlands president Vladmir Putin.

Dette, sammen med andre synspunkter som Trump har fremsatt, er fra russisk side blitt tolket som å kunne åpne opp for et lang større handlingsrom for en ekspansjonistisk, russisk utenrikspolitikk. I forkant av valget har Russland foretatt store forflytninger av militære marinefartøy til Midtøsten.

Putins store prosjekt er å ta over som verdens dominerende stormakt

Landet har samtidig utplassert missilsystemer i enklaven Kaliningrad i Østersjøen. Disse missilsystemene, Iskander-M og Kalibr, har både kort og lang rekkevidde og kan utstyres med atomstridshoder. Kilder i etterretnings- og analytikermiljøer forteller at de frykter at dette kan være opptakten til en ny runde med russiske forsøk på å teste grenser eller sogar å reetablere det gamle russiske imperiet fra Sovjetunionens dager.

Det er dette som er Vladimir Putins store prosjekt: Å svekke USA og ta over som den dominerende stormakt i verden.

Spørsmålet er hvor neste trekk kommer. Det vet ingen med sikkerhet. Det kan bli i Midtøsten, der land som Iran, Tyrkia og Jemen kan være verdt å følge med på, påpeker analytikerne. Tyrkia og Iran hva gjelder allianser med Russland. Jemen med tanke på en mulig russisk intervensjon.

Russland kan ha interesse av å etablere et sterkere russisk hegemoni i Midtøsten, for å kunne utøve sterkere kontroll over verdens samlede energiressurser. En slik strategi kan også skape en økt russisk interesse for Norge. Det kan også skje ting i Østersjøen og Baltikum.

Russland kan forsøke å sikre seg svenske territorier

Det har vekket oppsikt at lederen av forsvarskomiteen i det svenske parlamentet uttalte til svenske medier at det foreligger «en reell fare for krig». Omtrent samtidig begynte talsmenn i Moskva igjen å snakke om sin bekymring rundt dårlig behandling av den russiske befolkningen i Estland og Latvia. Begge disse landene er medlemmer av NATO.

Dersom Russland foretar seg noe i Baltikum, kan landet finne på å forsøke å sikre seg den svenske øygruppen Gotland.

Slik kan Russland langt enklere gjennomføre nektelsesoperasjoner og hindre NATO i å fremføre styrkeforsterkninger til Baltikum sjøveien.

Dette var noen av scenariene analytikere vurderte i en situasjon der de færreste trodde at Trump faktisk hadde noen reell sjanse til å vinne. Valget av Trump betyr at alt er i spill. At alt kan skje. Det er også tilfellet selv om det ikke skjer noe med én gang.

Menneskesinnet er farlig sånn, at man gjerne ønsker å tro på de minst dramatiske alternativene.

Men verdenshistorien er dessverre full av eksempler på at det utenkelige kan skje.

Betydelig usikkerhet rundt forsvarsalliansens fremtid

Som amerikansk presidentkandidat har Trump skapt usikkerhet rundt NATOs fremtid ved at han har slått fast at det ikke er noen automatikk i at NATO-medlemmer får hjelp dersom de blir utsatt for et angrep.

Trump ønsker først å vurdere om landet har gjort nok for å ivareta sin egen sikkerhet. Økonomisk sett. Selv om Trump ikke gjør alvor av disse truslene i en krigssituasjon, innebærer uttalelsene at det er skapt en betydelig usikkerhet rundt forsvarsalliansens fremtid.

Så lenge Trump sitter ved roret i USA kan intet medlemsland i NATO ta sjansen på at man faktisk får den hjelpen man trenger fra NATO dersom det virkelig gjelder.

Dette vil få vidttrekkende konsekvenser, og kan innebære starten på slutten for forsvarsalliansen.

Håp og forventninger er farlig å basere seg på

Det er lov å håpe på at Trumps støtte i betydelige deler av det amerikanske offiserskorpset kan virke ansvarliggjørende også for Trump. Det er selvsagt også slik at de verste spådommene kanskje ikke slår til. Men håp og forventninger er det som kjent farlig å basere seg på i planleggingen av et lands framtidige forsvarsevne, og en tilstrekkelig krigsforebyggende terskel kan virke ansvarliggjørende for de som kan være fristet til å bruke militærmakt.

USA har lenge klaget over at Europa betaler en for liten andel av NATOs samlede kostnader.

Dette lå blant annet bak da NATO-toppmøtet i Wales i september 2014 enstemmig vedtok at forsvarsbudsjettene til alle medlemsland skulle heves til minst 2 prosent av BNP innen 2024.

Norge kan bli et av de hardest rammede landene

Statsminister Erna Solberg var selv med på NATO-vedtaket i september 2014. Men i ettertid har hun slått fast at hun mener at «prosentmål er tull». Da landsmøtet til Høyre vedtok to-prosentmålet i april i år, hindret Solberg aktivt landsmøtet i å vedta 2024 som deadline. I stedet ble 2 prosent vedtatt bare som et «langsiktig mål».

Som et av verdens rikeste land vil Norge raskt bli et av de land innad i NATO som vil kunne bli sterkest rammet av USAs økende vrede over «gratispassasjerene» innad i NATO.

Norge har allerede fått ganske hard og gjentatt kritikk for mangelfulle leveranser av etterretning fra Nordområdene, en kritikk som er sterkt bidragsytende til at regjeringen nå ønsker å kjøpe nye maritime P-8 Poseidon overvåkingsfly.

Men samtidig har politikerne lagt til grunn en ramme for forsvarsforliket på 165 ekstra milliarder til Forsvaret de neste 20 årene. Eller: Det er mer riktig å si at det er 125 milliarder, fordi 40 av milliardene er fantasipenger som Forsvaret skal interneffektivisere de neste 20 årene.

Dette er et mål som fremstår som helt urealistisk.

Problemstillinger som burde ligge på politisk beslutningsnivå druknes i politisk sett uvesentlige detaljer, skriver Nils Holme om forsvarsbudsjettet 2017. Håkon Moslet Larsen / NTB Scanpix

  • Forsvarsbudsjettet for 2017 er ikke godt utformet — og virker håpløst beskjedent, mener Nils Holme

Sammenlikner vi regnemåten i regjeringens langtidsplan for Forsvaret (LTP) med hva forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd (FMR) ba om for å kunne være i stand til å reetablere et minimumsforsvar, eller det forsvarssjefen kaller et «nøkternt førstelinjeforsvar», er det stor avstand i budsjettrammen.

Forsvarssjefen ba egentlig om 200 ekstra milliarder de neste 20 årene, men får bare 125 friske milliarder.

Avviket er dermed på 75 milliarder. Det er mye penger som mangler. Hva forsvarsbudsjettet for 2017 angår, er det påplusset 300 millioner kroner i forliket. Dette kommer i tillegg til en økning av budsjettet på bare 366 millioner kroner, som er det reelle tallet, justert for lønns- og prisvekst. Ikke 1,9 milliarder, slik regjeringen vil ha det til i sine pressemeldinger.

Regjering og storting har feilet fundamentalt i å ivareta innbyggernes sikkerhet

Det har ikke manglet på advarsler underveis, fra regjeringspartienes egne organisasjoner, fra fagmilitære stemmer, bekymrede borgere og uavhengige kommentatorer.

Selv om USA hadde valgt Hillary Clinton som ny president hadde forsvarsforliket vært uforsvarlig lavt.

Nå fremstår politikernes forsvarsforlik som et kroneksempel på at regjering og storting totalt har feilet i å bedømme den sikkerhetspolitiske situasjonen. De har også feilet fundamentalt i å levere på det som er statens fremste oppgave: Å ivareta innbyggernes sikkerhet.

I møtet med den nye situasjonen er det kritisk avgjørende at personlig prestisje for statsminister Erna Solberg og regjeringen legges helt til side. Nå er det hensynet til Norges sikkerhet som må veie tyngst.

Et felles politisk løft for å umiddelbart bringe forsvarsbudsjettet opp på 2 prosent av BNP bør være svaret på den situasjonen vi nå befinner oss i. Et krafttak kan bli kritisk avgjørende for Norges evne til å håndtere utviklingen de neste ukene, månedene og årene.

La oss bare håpe at det ikke er for sent.

Kronikken er sampublisert med Aldrimer.no.

Kjetil Stormark er ansvarlig redaktør og leder for prosjektet «Norges forsvarsevne», som publiserer på aldrimer.no. Dette er «et uavhengig, journalistisk prosjekt med ambisjon om å belyse hvordan det står til med Norges forsvarsevne og hva som rører seg i våre nærområder.» Aldrimer.no mottar økonomisk støtte fra privatpersoner, familier, organisasjoner og stiftelser. Du kan lese mer om prosjektet på deres nettsider.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. USA-valget 2016
  2. Kjetil Stormark
  3. USA-valg 2016
  4. Nato
  5. Russland
  6. Donald Trump

USA-valget 2016

  1. KRONIKK

    Kronikk: «Ivanka Trump vil bli USAs første kvinnelige president. Kanskje er hun det allerede.»

  2. KOMMENTAR

    Bøllete, hårsår, selvopptatt, inkompetent og med tvilsom impulskontroll — og i rute til å bli gjenvalgt

  3. VERDEN

    New York varsler kamp mot Trumps vraking av utslippskutt

  4. VERDEN

    Seks journalister anholdt i USA etter anti-Trump-demonstrasjon - risikerer ti års fengsel

  5. KRONIKK

    Høyresiden i Europa er i sterk fremvekst. Men for liberalt innstilte borgerlige er ikke det særlig gjevt.

  6. ØKONOMI

    Finansmannen om Trump på VIP-middag i Davos: Han er en bedrager. Og vil mislykkes.