Kronikk

Kronikk: Keiserens nye klær – nå til leie | Torstein Utne

  • Torstein Utne
Nesten alle delingstjenester feiler, og har nesten ingen aktivitet, skriver artikkelforfatter.

Det er fint å dele ting, og det er fint å ta vare på ressursene våre. Men det er ikke sikkert at det ligger så veldig mye penger i det.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Delingsøkonomi er i skuddet. Nye delingskonsepter dukker opp hver uke.

Regjeringen setter ned et eget utvalg for å utrede om det trengs lovendringer for å takle denne revolusjonen.

Fagbevegelsen er redd for en fremtid hvor arbeidstagere reduseres til selvstendige oppdragstagere som er avhengig av nok «gigs» og gode «reviews» for å sikre inntektene.

Og i mellomtiden møter NHO seg selv i døren ved å omfavne Uber, mens de kritiserer Airbnb. Samtidig får ethvert nytt delingskonsept stående ovasjoner og hylles som det ypperste av innovasjon.

Skal transformere Norge

Delingsøkonomien skal transformere Norge til et mer effektivt, rasjonelt og konkurransedyktig samfunn.

Oppi alt dette kan det være verdt å se nærmere på hva dette egentlig er for noe.

Delingskonseptet er ganske enkelt. Tanken er å tilby ubrukte ressurser på egne markedsplasser som et alternativ til tradisjonelle tjenestetilbydere og butikker.

De digitale markedsplassene knytter sammen dem som har noe de ikke bruker med dem som ønsker å benytte dette, mens betalingstransaksjonen skjer i bakgrunnen mot et stivt mellomlegg.

Kvaliteten sikres ved at de involverte kan gi offentlige tilbakemeldinger på hvordan ting gikk.

Siden tidenes morgen

Dette er til forveksling likt det som har foregått på alle markedsplasser siden tidenes morgen. Den eneste forskjellen er at tjenestetilbyderen tar hånd om transaksjonen, setter retningslinjer for hvordan ting skal foregå, og tilbyr av og til noen garantitjenester for selger og kjøper.

Omtrent alle delingstjenester følger samme mønster.

Omtrent alle delingstjenester følger samme mønster. Først er det noen som kommer på et delingskonsept. Så opprettes det et nettsted for dette ved hjelp av Sharetribe eller andre ferdigløsninger.

Nettstedet krydres med tekst om drillen som bare brukes i 12 minutter, før man forteller omverdenen om dette.

Noen minutter senere skrives det positive artikler i Dagens Næringsliv, mens nærings— og innovasjonsvennlige politikere står i kø med sine hyllester.

Så kommer brukerne. De legger ut ting de gjerne vil leie ut. Som nevnte drill, et par med vårruller, et takstativ til 2000 kroner dagen, eller en halv dorull de ikke lenger trenger.

Ingen kjøper

Deretter skjer det ingenting. For ingen kjøper. Veldig mange vil tjene penger på å leie ut ting, men ingen vil egentlig leie dem.

Nesten alle delingstjenester feiler, og har nesten ingen aktivitet.

Nesten alle delingstjenester feiler, og har nesten ingen aktivitet.

Av alle delingsselskaper som er startet, er det bare ett konsept som virkelig har lykkes: Airbnb og kopier av denne.

Noen ville sikkert nevne Uber også, men Uber er ikke en delingstjeneste i begrepets sanne forstand. Uber er en automatisert drosjesentral uten løyve og konsesjon som av ulike årsaker er blitt gratispassasjer på delingsbølgen.

Airbnb har et unikt produkt: overnatting. Dette er et knapphetsprodukt.

Det er ikke noe folk uten videre kan kjøpe seg. Når man er på reise må man ha et sted å sove. I motsetning til alle drillutleierne som prøver å utkonkurrere jernvarebutikkene, tilbyr Airbnb noe som ingen andre har.

  • Her kan du lese mer om Airbnb.
    De konkurrerer på pris, men muligheten til å overnatte i et velutstyrt privat hjem er en annen fordel. Produktet finnes ingen andre steder enn i delingsøkonomien, og konkurransen mot hotellindustrien er følgelig asymmetrisk.

Det er ikke slik alltid. En bil er tross alt bare en bil. Det er sikkert fint å kunne leie bilen av naboen, men det er enklere å leie av et leiebilfirma. Da slipper jeg at noen blir sint hvis jeg leverer bilen en dag for sent.

Av alle delingsselskaper som er startet, er det bare ett konsept som virkelig har lykkes: Airbnb og kopier av denne.

Og hvorfor skal jeg egentlig bruke tid og penger på å leie en drill for en dag når jeg uansett kan få den levert hjem til odel og eie for en noe større sum?

Og burde jeg egentlig kjøpe noens tre dager gamle middagsrester når jeg blir sulten? Eller er det bedre å skaffe noe takeaway?

Vil det endre livet vårt?

Før vi endrer lover og regler i troen på at delingsøkonomien skal revolusjonere både arbeidsliv og næringsliv, bør vi stikke fingeren i en eller annen organisk substans og ta en avsjekk på om dette virkelig kommer til å endre vårt liv og hvordan vi gjør forretninger på.

Delingstjenester er bare en av mange mulige tilnærmingsmåter når det gjelder hvordan den digitale revolusjonen transformerer samfunnet vårt.

Det er fint å dele ting, og det er fint å ta vare på ressursene våre. Men det er ikke sikkert at det ligger så veldig mye penger i det.

Det viktige er å vite hvordan den digitale transformasjonen gir nye muligheter, slik at vi kan tilpasse eksisterende forretningsmodeller til dette. Og i den tilpasningen vil noen falle fra, mens nye vil komme til.

Det er fint å dele, men det er ikke sikkert at det ligger så veldig mye penger i det.

Teknologien som driver dette bringer tross alt mye bra. Flere drosjeselskaper tar for eksempel nå opp ideen om bestilling og betaling gjennom mobilapp, og blir like enkel som Uber.

Og da får man tross alt kjøre med et selskap som er lovmessig pålagt å alltid ha biler kjørende ute og forskriftsmessig forsikring av sine kunder.

Leier ut momsfritt i konkurranse med hoteller?

At privatpersoner tjener noen slanter på å leie ut et rom, bør ikke uroe noen. Sånt har vi drevet på med i århundrer.

Utfordringen blir når næringsdrivende bruker de samme kanaler som privatpersoner, og leier ut momsfritt i konkurranse med hoteller.

Spørsmålet blir da om vi skal begynne å skattlegge det som best kan betegnes som privatpersoners hobbyvirksomhet, eller om vi skal likebehandle næringsdrivende i samme bransje uavhengig av hvilken salgskanal de benytter? All fornuft tilsier det siste.

Det er viktig å ikke hodeløst tilpasse seg nye trender i økonomien.

Uansett er det viktig å ikke hodeløst tilpasse seg nye trender i økonomien. Da risikerer vi å spenne bein for sunne virksomheter som tjener penger og sysselsetter folk.

Hovedmålet må være å skaffe like rammevilkår for alle aktører. Det er heller ikke noen god idé å lytte til dem som ønsker å bruke nye trender som et argument for å liberalisere eller stramme inn hele bransjer, slik som NHO gjør når de agiterer på vegne av Uber.

Det viktigste er å sørge for at næringslivet får mulighet til selv å ta steget over i den digitale hverdagen, med eller uten delingstjenester som inspirasjon.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Mer om delingsøkonomien?

Fremtidsforsker Anne Boysen:

Les også

Det var hyggelig å kjøre Lyft og Uber, men hvorfor regnes selskapene som aktører i delingsøkonomien?

Til og med Nora Helmer i serien Dollhouse kaster seg på trenden!

Les også

«Hvorfor eie en jacuzzi når du kan leie? Delingsøkonomi is the new black»

Alt som kan digitaliseres, kommer til å bli digitalisert, skriver medieforsker Jonas Andersson Schwarz:

Les også

Uber, AirBnB og Facebook er vår tids maktelite

Fremtidsøkonom i Swedbank, Anna Felländer, mener delingsøkonomien er en del av løsningen på flyktningutfordringen i Norden:

Les også

- Flyktningene som kommer til Norden, kommer med entreprenørskap og en smarttelefon

Er det riktig at alle «nye bransjer» som dukker opp i vår digitaliserte hverdag, skal slippe å betale skatt? spør Peter Ringstad, politisk rådgiver i Tax Justice Network:

Les også

Delingsselskapene trikser med skatten

Fikk du med deg Aftenpostens teknologikonferanse med noen av verdens fremste teknologiske innovatører og toppledere?:

Steve Wozniak (65) mener teknologien er best når man ikke behøver å lære hvordan man skal bruke den:

Les også

PC-ens far til Aftenposten: Kunstig intelligens blir det neste store

Ap-leder Jonas Gahr Støre velger likevel å være fremtidsoptimist:

Les også

Støre om teknologiutviklingen og arbeidsmarkedet: - Forandring gjør ofte vondt

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Skatter og avgifter
  3. Uber
  4. Delingsøkonomi